Bokelskere.no

Det er interessant å lese en amerikansk bok om barns lek utendørs. Grunnen er at i USA så er det veldig strenger retningslinjer og regler i både barnehager, skoler og lekeplasser, mye strengere enn de er i Norge og Skandinavia. Boken vil allikevel være en lur investering for foreldre og barnehager her til lands, og vil være med å hjelpe dem å bli bevisste den uhyre viktigheten av barns lek ute. Flere norske barnehager, og sikkert også mange foreldre her til lands er gode foregangsfigurer på dette, men boken vil gi enda flere tips og forslag til aktiviteter og hvordan man kan tilrettelegge for mer utelek. Boken er veldig fokusert på å la barna leke for seg selv eller sammen med andre barn, uten, eller med minimal innblanding fra voksne. Ja hun går så langt som å sammenligne mange foreldres overvåking av barn med overvåkingen i George Orwells klassiker ”1984”. Så ille er det nok ikke, og det sier seg selv at det er satt litt på spissen, men forfatteren får frem at man skal gå forsiktig fram og etter hvert trekke seg mer og mer unna, slik at barn får utviklet selvstendighet uten at foreldrene hele tiden er tilstede og ser til alt. Foreldrene skal allikevel ikke være helt fraværende, men på god avstand er en god regel, men også tørre å la barna vandre litt på egenhånd etter hvert som de blir eldre. Vi må med andre ord tørre å slippe tøylene på barna våre.

Det mest spennende i boken er allikevel de vitenskapelige aspektene, hva lek utendørs gjør med barn og hvor viktig det er for utviklingen deres, noe lek innendørs kan se langt bort fra å klare på lik linje med utendørslek. Dette gjelder både for kognitiv og fysisk helse. Forfatteren tar fram alt fra balanse i ulent terreng og stimulering av de andre sansene, til å lære å regulere følelser, utvikle selvstendighet og det å få nok D-vitamin for å bl.a. opprettholde god beinhelse. Dette er bare noen av de få fordelene hun tar fram. Hun tar også fram mange av de negative sidene som oppstår hvis man ikke legger til rette for god utendørslek for barna sine. Hun viser bl.a. til hvor fysisk moderne barn har blitt sammenlignet med noen tiår tilbake i tid.

Siden jeg bor i Norge, så er det ekstra spennende når hun henviser til norsk forskning, samt nevner de nordiske barnehagers robusthet når de bl.a. lar barna sove ute i all slags vær, noe som ser ut til å være en sjeldenhet i USA. Som barnehagelærer selv, så ser jeg og kan observere fordelene med et aktivt uteliv i barnehagen på nært hold, og tviler ikke et sekund på mesteparten av det Hanscom skriver ”Balanced and Barefoot”, som er en lettlest bok om et viktig tema for alle som ønsker å oppdra friske og sterke barn.

Arkeologi kan noen ganger være interessant, og andre ganger ikke så givende, i dette tilfellet lander vi sånn midt i mellom. Boken tar for seg den berømte strekningen fra Jerusalem til Emmaus, mest kjent fra Lukas evangeliet. Man har lenge ikke visst akkurat hvor denne byen/landsbyen Emmaus har ligget, men i denne boken hevder Carsten Peter Thiede å ha funnet det endelige svaret på dette mysteriet. Han skriver også om alternative steder og hvorfor ikke de kan være de autentiske stedene som Lukas, eller Josefus for den saks skyld, beskriver. Her har Thiede noen gode poenger. Arkeologiske skriverier har en tendens å vandre inn i litt for mye detaljer, noe som også skjer i denne boken. Forfatteren kommer med mange navn, steder og målinger som leseren bør holde noenlunde styr på for ikke å falle helt utenfor. I tillegg synes jeg han litt for ofte havner litt for langt bort fra selve hovedtemaet som jeg har forstått skal omhandle Emmaus. Noen av gangene føler jeg disse forsnakkelsene har en mening og han trekker linjene tilbake til Emmaus, mens andre ganger virker det som om det bare er skrevet for å fylle opp boken.

Jeg synes allikevel at hans eksempler, spesielt rundt Josefus, er spennende, siden jeg selv i skrivende stund leser ”The War of the Jews”, noe som har gjort at jeg legger ekstra godt merke til de gangene Josefus nevner bl.a. Emmaus. Han trekker også fram Vespasian, og Josefus forhold til ham og hvordan dette er nært knyttet til Emmaus som et senere sted for veteraner etter Jerusalems ødeleggelse i år 70e.Kr. Det mest interessante er Thiedes argumenter rundt det kontroversielle sitatet som mange hevder Josefus har skrevet om Jesus, faktisk er skrevet av Josefus og ikke noe som kristne i etterkant har lagt til i hans verk. Dette gir dermed et godt utenombibelsk argument for at Jesus var en virkelig person. Videre så blir man noe bedre kjent med kirkefedre som bl.a. Jerome og Eusebius. Eusebius får gjennomgå for hans mer kontroversielle holdning og misplassering av stedet Emmaus, men samtidig roser også Thiede ham til å være en av de mest briljante hoder blant de kristne på den tiden. Alt i alt en helt OK bok om Emmaus, med en god del uinteressante detaljer som kunne vært utelatt, men som allikevel kan være med å gi boken og temaet en viss helhet, og kanskje en viss arkeologisk troverdighet overfor Casten Peter Thiede som arkeolog.

Sofie og Erik Hexeberg gjør en god jobb med å gi leseren innblikk i kolesterolhysteriet der ute, samtidig som de skriver avslørende om svakhetene og jukset som har ført til dagens generelle kolesterolforståelse rundt hjerte og karsykdommer. Boken viser tydelig for leseren at verken høyt totalkolesterol eller LDL kolesterol trenger å være farlig eller føre til hjerte og karsykdommer. Forfatterne og legene Hexeberg går grundig inn i forskningen og forklarer hvordan det har blitt slik som det har blitt og viser samtidig hva som er sannheten bak høyt kolesterol.
Er ikke høyt kolesterol farlig? Forfatterne viser kort fortalt at LDL kolesterolet deles inn i flere undergrupper og det er de minste LDL partiklene, og forholdstallet mellom TG og HDL som er de virkelige pekepinnene på hva som kan gi økt risiko for bl.a. hjerteinfarkt. Dette gjelder også et lavt HDL nivå.

Det er helt utrolig at over 600000 nordmenn bruker kolesterolsenkende medisiner, og noen av dem kun som forebyggende tiltak. Dette er ”crazy bananas” og det får vi videre innblikk i, i boken der Sofie og Erik viser til det som er det vi kan kalle lureri og forskningsjuks. De påpeker også hvor lett det er å lese konklusjonene på en studie og ta det som god fisk, men saken er at den oftest bare er en tolkning av funnene, noe som kan slå grundig feil. Legeekteparet tar oss også inn i forskningen som støtter under det rådende paradigmet og påpeker klare svakheter ved flere av disse studiene. Hvis man går i dybden av dem, gir studiene ofte motsatt svar enn hva paradigmet vil ha det til. Vi får et eksempel bl.a. i den berømte ”Women’s Health Initiativ” studien.
Alt i alt er dette en utmerket, lettlest og informativ bok rundt dette med kolesterol. Kan virkelig anbefales, og Sofie og Erik viser god vei, selv om de også påpeker behovet for mer nyansert forskning rundt de virkelige årsakene til hjertesykdommer.

En veldig god bok skrevet av tidligere politimann og etterforsker Vidar Hansen. Jeg har sittet i fascinasjon og lest denne med tanke på hvordan det går an å lese mennesker og i mange tilfeller også avsløre dem gjennom kroppspråket. I de kriminelle miljøene gikk det rykter om han Vidar som kunne lese andres tanker, og selvom det ikke skjer på den måten vi tenker tankelesing, så er dette fascinerende hvor mye Vidar Hansen har fått ut fra det å observere, lese kroppspråk og gjennom intuisjon. I denne boken deler han noe av dette med oss, men holder hemlig hvordan han bl.a. kan lese seg fram til hvilken person du tenker på, eller hva koden på bankkortet ditt er.

Man kan ikke legge skjul på at her er det noe medfødt, men samtidig står det årevis med innsats, læring, studering og erfaring bak. Boken er også interessant på den måten at han trekker fram mange spennende historier fra hverdagen sin som politi. Vidar har også en god evne til å fortelle lett og engasjerende. Videre lærer han leseren gode og grunnleggende teknikker til å kunne lese og forstå andres kroppsspråk. Selvom denne ikke gjør en til kroppsspråkekspert, så er dette en god begynnelse!

"Lederulver" som er Jesper Juuls siste bok, handler om det å være leder i familien, og hvordan lede barna sine på en god og autentisk måte. Den viser oss bort fra den gamle mer autoritære lederstilen og inn i en stil som likestiller barna som fullverdige individer på lik linje som oss voksne. Veien dit går bl.a. gjennom å skape god selvfølelse hos barnet, ha god dialog med barna, gjennom likeverd, empati, anerkjennelse, tillit og fleksibilitet, der sistnevnte går bl.a. ut på å ikke avbryte barn selv om de gir uttrykk for meninger og følelser som vi som regel pleier å ta avstand fra. Alle disse punktene og flere går Juul dypere inn på og gir mange gode eksempler fra hverdagen til foreldre som lurer.

Jesper Juul tar også for seg de negative virkningene nettbrett og skjerm har på mange barn. Han sammenligner det med hurtigmat og godteri. Boken taler videre om det å være sitt ansvar bevisst og kjenne seg selv og kjenne til sit eget indre barn, sin egen oppvekst og vite at den vil ha påvirket deg og meg enten vi vil eller ikke, også med tanke på vår oppdragelse. Enten så går vi fort i en motsatt grøft enn det foreldrene våre oppdro oss med, eller så fører vi foreldrenes lederstil videre til våre barn. Forfatteren viser oss også veien ut av uheldige og skadelige lederstiler, slik som f.eks. curlingforeldrestilen.

Jeg synes Juul kan være litt utydelig på det å være en tydelig voksen samtidig som han dysser ned nødvendigheten av lydighet mot foreldrene sine og mener at det vil hindre barn i å utvikle seg som individ. Dette hadde jeg trengt litt mer forskingsmessig bevis på. Men Juul baner allikeve en vei der foreldrene kan slippe å bruke en feil autoitær lederstil for å kreve lydighet, men hvis jeg forstår ham riktig så vil det å ta til seg det han skriver i boken og sette det ut i praksis føre til at det blir lettere for barna å følge foreldrenes beskjeder m.m, for slik Juul også påpeker, så ønsker barn egentlig veldig gjerne å samarbeide med sine foreldre, men at voksnes innfallsvinkel inn i dette kan være feil til tider. Noen ganger, slik som i de andre bøkene jeg har lest av ham, så kan han virke noe uklar og diffus i det han skriver, men til tider kan han også være klar og tydelig.
Bokens budskap er at vi som foreldre må utvikle oss til å bli trygge og gode lederulver for barna våre slik at de kan utvikle seg til den beste utgaven av seg selv, og det gir boken et håp om for den som velger å lese den. Boken passer også fint for barnehageansatte.

Defending Beef er en vellykket bok om biff og det kua har å gi oss av rødt kjøtt. Dette kjøttet er blitt et propagandamiddel i den offentlige helse og klima sektoren. Der hevder man at kjøttet er usunt og er skyld i bl.a. hjerte- og kar sykdommer og kreft i tarmen. Samtidig fyrer man opp med at kua ødelegger miljøet og det virker som desto mer av den vi blir kvitt desto bedre.
Miljøadvokaten og nå rancheren Nicoletta Hahn Niman viser i boken at denne propagandaen har liten eller ingen vitenskapelig tyngde. Som tidligere vegetarianer så skriver hun om hva som drev henne til å bli vegetarianer og hvorfor hun begynte å spise kjøtt igjen, samtidig som hun viser til mange fordeler med kjøtt, hvordan det faktisk kan være klimavennlig og noe av det sunneste du kan spise. Etter å ha lest ”Sacred Cow” av Robb Wolf og Diana Rodgers så satte jeg klørne i denne, og selv om de tok for seg mye av det samme så var det allikevel godt med repetisjon, litt annet perspektiv og sikkert også noe nytt å ta til seg. Boken var et fornøyelig måltid som slår hull på mange av mytene som florerer der ute blant klimaforkjempere, miljøaktivister, vegetarianere og veganere.