Bokelskere.no

Eg ville berre kommentere for å anbefale "En dag i juni", av same forfatter. Ei verkeleg sjarmbombe av ei bok. :-) osm du brukar appen Storytel så finner du boka der og, lese på meisterleg vis med stor innleving

Å være den nye er ingen spøk ...

En stor dag
Alle, i hvert fall de fleste av oss husker vel glimt av vår første skoledag, og hvor nervepirrende det var å starte en ny fase i livet. Spenningen, forventningene og alt som hører med før dagen starter. For Kelvin Klosmo er det hele noen hakk verre. Ikke er det bare hans første dag på en annen skole, men han er den eneste nye, og skolen ligger i verdensrommet. Både han, foreldrene og lillesøsteren må tilpasse seg de nye omstendighetene. Kelvin vil møte opp på første skoledag uten foreldrene. Han er et megageni og tror han klarer seg fint alene, men første skoledag med fremmede medelever byr på mange utfordringer. Medelevene er forskjellige vesener med forskjellige personligheter som Kelvin og vi mennesker. Kommer Kelvin til å passe inn eller vil han bli behandlet som en nerd? Det tar ikke lang tid før han må samarbeide med andre, for det viser seg at noen har onde planer og destruktive planer som kommer til å gå utover alle. Vil Kelvin og de andre stoppe ham, eller er det for sent?

Er det en ting mange har til felles, er det å faile. Å ikke duge til noe. Det er noe Kelvin også får kjenne på da han begynner på en ny skole. Vil han bli likt og passe inn? Er han bra nok for skolen i det hele tatt? Mange av oss kjenner vel seg igjen i det, ikke bare angående første skoledag, men når man kommer et nytt sted generelt.

Rotete og uengasjerende
Sci-Fi ungdomsskolen minner om tegneseriebok selv om det ikke er det. Det er en blanding av ren tekst og tegneseriestriper, en slags veksling mellom det. Det ble for rotete for meg. Enten skulle det ha vært tekst med illustrasjoner eller bare tegneseriestriper, ikke sånn litt av alt her og der. Det ødelegger både flyt og interesse. Det har heller ikke noe med målgruppen å gjøre. Selv om jeg er for voksen for barnebøker, har jeg lest noen barnebøker i det siste som jeg virkelig har likt. Å ikke like en bok bare fordi man ikke er i målgruppa, er ingen unnskyldning. Jeg ble bare ikke engasjert i hverken historien eller illustrasjonene. Synes karakterene ofte var masete, nærmest slitsomme enn morsom, og historien ble for merkelig i grunn. Den fenget meg ikke. Syntes heller ikke at humoren fungerte noe særlig. Liker tørr humor, men denne gang ble det for tørt.

Kanskje en morsom bok for den rette målgruppen, men for min del ble dette for kjedelig og slitsomt. En bok man er lettet over å bli ferdig med for ingenting med Sci-Fi ungdomsskolen fungerte for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Visst er det Kazantzakis!
Og den unge mannen ble spilt av Alan Bates. Akkurat passe naiv og forsiktig.

Her går det vel mest på helt usaklige argumenter: Jeg tilbrakte nettopp to uker på Kreta, og tidlig i ferien mottok jeg værvarsel fra turoperatøren, som meldte at uværet "Zorba" var på veg i retning av oss. Heldigvis var det lenger nord han herjet, så den eneste Zorbas vi opplevde, var ekkoet fra sekstiåras syrtaki, som fremdeles spilles både her og der i turistområdene. Men navnet ble sittende fast i bevisstheten helt til jeg kom hjem og oppdaget at det skulle nomineres ny bok her i lesesirkelen. Det tok jeg konsekvensen av.

Litt mer saklig anbefaling:
Kazantzakis skrev romanen i 1946. Hovedpersonen er en forfatter i midten av trettiåra. Han treffer på den betydelig eldre Alexis Zorbas i Pireus. Zorbas har levd et omskiftelig liv og sier ja til å bli med til Kreta for å starte gruvedrift.

De lever enkelt, jobber i gruva, prater med folk i byen, forelsker seg, nyter vin og dans og sover gjerne på stranda med stjernehimmelen som tak. Sentralt i boka står samtalene mellom den yngre og den eldre, erfarne mannen om eksistensielle spørsmål. Zorbas har fortellinger og meninger om det meste: livet og døden, mandighet, seksualitet og kjærlighet, religion, nasjonalisme … Det er ikke sikkert den som er mest belest, lever det beste livet.

Jeg tror romanen kan gi godt grunnlag for diskusjoner om f.eks.

• livskvalitet
• individualisme/fellesskap
• vennskap
• kvinnesyn
• forfatterens sympatier

Jeg har forresten besøkt Kazantzakis' gravsted utenfor Heraklion. Der står det:
Jeg håper ingenting. Jeg frykter ingenting. Jeg er fri.

Æhmm: Dette handler altså om andre bind av Byens spor. (Bare for å jekke deg ytterligere et hakk nedover.) Men trøst deg med Marie Takvams verslinjer:

... falle og reise seg att, falle og reise seg att ...

Til dere som likte denne boka vil jeg o s å anbefale boka "Å slentre plystrende over kirkegården" og "Hjertet er en ensom jeger". Fikk litt samme vibber av disse bøkene =) også boka "Det blå rommet" kan være verdt å gi en sjans =)

Innleia helga på best mogleg vis i går med Stand-up med Dag Sørås - knallbra! Avslutta kvelden heime i senga med regn og vind piskande mot ruta mens eg las - ognoo i morges las eg ut Little Fires Everywhere av Celeste Ng - verkeleg ei sluke-bok av den typen ein berre må lese litt til i heile tida. Likte den e godt! Forfattaren gjer ein god jobb med å fortelle frå mange karakterers perspektiv og vekslar på ein naturleg måte mellom dei ulike karakterane. Truverdig og ekte - både karakterar og plott.

No, laurdag, har eg banka sambuar i Scrabble og fått oss ei økt med klatring. No venter ein lat ettermiddag kor eg skal lese fjerde bok i Jarle Klepp - serien: Pixley Mopogo. Deretter vil eg prøve meg på Knut Hamsun si Sult som havna i postkassa mi i går

Lydbokmessig er eg på jakt etter noko krim - aktig og prøver meg på S J Bolton si serie om Lacey som starter med "now you see me"

Håper regnet varer... Ekstra digg å sitte inne med boka då... Hehe!

Og i kveld skal eg forresten sjå filmatiseringa av En man ved navn Ove, som eg las for nokre veker sia. :-)