Bokelskere.no

Denne kriminalromanen finner sted i Trondheim, Norge, hvor en seriemorder (selvfølgelig ikke en ekte) er på drapstur. En morgen våkner innbyggerne til den forferdelige nyheten om at seks mennesker er blitt drept. Er det en seriemorder som står bak, eller er det terror? Hva er eventuelt motiet?

Sjeldent man leser om homofile etterforskere
Drapsetterforsker Theodor Krogh er homofil og singel. Han har ikke mye familie boende i nærheten, bortsett fra søsteren og hennes to barn. Mesteparten av tiden er han alene eller på jobb. Ingenting føles det samme igjen da en seriemorder herjer i byen.

Hjertepromenaden er en debutbok og det er på en måte lett å merke, på grunn av skrivestilen. Noen ord gjentas ofte og får det til å høres litt komisk ut. Men det er ingen dårlig bok. Selv om det var en typisk seriemorderkrim, var det fint å lese perspektivet fra ofrene, seriemorderen og Theodor Krogh. Det var også hyggelig å lese fra en by jeg er kjent med siden Trondheim er min nærmeste by. Ofte når jeg leser om forskjellige steder, er det vanskelig å forestille seg det.

Stive karakterer
Dette var morsom lesing. Slutten ble noe lang og noen av karakteren føltes litt stive og unaturlige, og jeg foretrekker nok kriminalromaner som er enda mørkere. Men Hjertepromenaden var verdt å lese. Passer en forblåst kveld som denne...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Vegetarianeren fant jeg nylig på hylla, ulest. Har satt den frem nå og den skal definitivt leses i løpet av de neste månedene. Ellers ble jeg nettopp ferdig med bind nr fem i "Utregning av romfang"-serien til Solvej Balle og i kveld er planen å begynne på Kyrre Andreassen sin "Ikke mennesker jeg kan regne med". (Men vurderer nesten å utsette den for heller å lese en "hjernedød" chick -lit, fordi trøtt i hodet og har lest en god del "dypere" og mer krevende bøker de siste ukene. Men samtidig er det bare en ukes tid til denne må leveres tilbake til biblioteket (#luksusproblem))

For dere bokglade vil jeg forresten tipse om litteratur-rebus -kalenderen min på Instagram/Facebook @Lill3MyL3ser . En rebus per dag, løsningsordet er en forfatter eller boktittel som har vært aktuelle det siste året :)

For mye magisk realisme for min del.

Kobe og hans mor flytter til en annen by og blokk. Noen som heter Abby, tilbyr Kobe gåjobber, og en av disse er å stjele noe fra en kvinne som ligger for dæden. Etter det, forteller Kobe den ene løgnen etter den andre. Men hvor lenge kan han egentlig lyge?

Ingen fan av konseptet
Dette er på en måte en historie i en historie opplegg og det er opp til leseren å skjønne hva som egentlig foregår. Et slikt konsept er nok ikke for alle. Noe av tingene Kobe gikk gjennom vare både noe forvirrende og småkjedelig. Han lyger fordi det lyser opp hverdagen hans og noen ganger gjør det moren hans glad, også. Det blir brukt nesten som en slags forsvarsmekanisme og for å overleve hverdagen. Det var enkelt å skjønne den delen av boka, i forhold til resten. Fordi Løgner som lyser var for snodig. Jeg var ikke helt fan av de snodige delene og magisk realisme. Det gjør det vanskelig for meg å forestille meg det jeg leser, og følte meg stort sett utenfor. Det var også vanskelig å konsentrere seg da mange av karakterene hadde merkelige navn.

Ikke hennes beste
Tronstad er en kjent forfatter som har skrevet en del bøker for barn og ungdom. Men denne var nok ingen favoritt av henne. Min favoritt er fremdeles Flaggermusmusikk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Bøker jeg leser i 2025.

En grøsserbok for barn og tenåringer, men mest for tenåringer.

Trendy utfordring
Det besatte huset handler om et hus som tenåringene i boka kjenner godt til. Det er et hus i skogen og det har vært ubebodd lenge. På sosiale medier er det en utfordring som involverer dette huset, og når man har gjort utfordringen, sender man det videre til andre, hvis ikke dør man. Nesten som et slags kjedebrev. Evy gjør utfordringen, i håp om å imponere en fyr hun er forelsket i. Hun er lei av å være den stille og sjenerte.

Hun finner noe i beryktede huset. En parfyme eller noe lignende. Hun har den på seg. Mens hun bruker denne parfymegreia, ser det ut til at folk legger merke til henne, liker henne og gir henne komplimenter. Hun må tilbake til det huset for å finne denne parfymen igjen, men er det verdt det? Hun har en følelse av at det er den som gjør til at andre plutselig blir vennlige mot henne.

For gjennomsiktig
Det er lett å forstå Evy og hva hun går gjennom. Å være stille, sjenert og ignorert. Det er ikke lett, men jeg er litt lei av at nesten alle tenåringsbøker handler så mye om å være forelsket og ta opp mye om følelser. Det besatte huset ville ha vært så mye bedre uten den delen. Den hadde noen morsomme og mørke partier, men alt i alt var det meste forutsigbart.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

The 52 Book Club 2025 Challenge

1. A Pun In The Title

2. A Character With Red Hair - Hobbiten

3. Title Starts With Letter "M"

4. Title Starts With Letter "N"

5. Plot Includes A Heist

6. Genre 1: Set In Spring

7. Genre 2: Set In Summer

8. Genre 3: Set In Autumn

9. Genre 4: Set In Winter

10. Author's Last Name Is Also A First Name

11. A Prequel

12. Has A Moon On The Cover

13. Title Is Ten Letters Or Less

14. Climate Fiction

15. Includes Latin American History

16. Author Has Won An Edgar Award

17. Told In Verse

18. A Character Who Can Fly

19. Has Short Chapters

20. A Fairy Tale Retelling

21. Character's Name In The Title

22. Found Family Trope

23. A Sprayed Edge

24. Title Is A Spoiler

25. Breaks The Fourth Wall

26. More Than A Million Copies Sold

27. Features A Magician

28. A Crossover

29. Shares A Universe With Prompt 28

30. In The Public Domain

31. Audiobook Has Multiple Narrators

32. Includes A Diary Entry

33. A Standalone Novel

34. Direction In The Title

35. Written In Third Person

36. Final Sentence Is Less Than 6 Words Long

37. Genre Chosen For You By Someone Else

38. An Adventure Story

39. Has An Epigraph

40. Stream Of Consciousness Narrative

41. Cover Font Is In A Primary Color

42. Non-Human Antagonist

43. Explores Social Class

44. A Celebrity On The Cover

45. Author Releases More Than One Book A Year

46. Read In A "-Ber" Month

47. "I Think It Was Blue"

48. Related To The Word Puzzle

49. Set In A Country With An Active Volcano

50. Set In The 1940's - Includes WWII
    Set In The 1940's - Not Including WWII

51. A Book With 300-400 Pages

52. Published in 2025

Dette var en søt bok.. absolutt en julebok med "vibber". Morsom og litt overraskende historie. Bare å lese.

Dette er noe av det mest spenende jeg har lest... Og det gå veldig fort. Handlingen raser av gårde. Utrolig plott, og kanskje blitt enda mere aktuelt nå, selv om boken bare er noen få år.. Thriller fra Svalbard og Oslo. For de av dere som liker spenningsbøker så les denne. Jeg er nå på leting etter neste bok som akkurat har kommet ut..

Helt enig med deg. Har forsøkt med på flere av hennes bøker, også på engelsk da jeg, som deg, synes oversettelsen var - for å si det pent - mangelfull. Språklig sett, litt bedre på engelsk, mer naturlig i det minste, men fremdeles en skrivestil jeg ikke er glad i med enormt mange beskrivelser og adjektiv i hytt og pine, samt veldig mye unødvendig «pjatt» i form av å fortelle at en karakter gjør sånn og sånn før hun siden går inn dit og gjør slik …
Bøkene hennes følger ofte også en litt for tydelig formel og oppsett.
Ikke min type bøker, har jeg konkludert med, samtidig som jeg er fascinert over hvor mange andre som elsker disse. Skulle nesten ønske jeg var mindre kritisk av meg og kunne «like alt»

Rotterdam Mansion er ikke et hus fra virkeligheten, men er løst basert på et hus i Massachusetts.

Satt på prøve
Felix er en forfatter som besøker hjemsøkte steder, selv om han ikke helt tror på spøkelser. Bøkene hans selger dårlig, og han er usikker på om at dette oppdraget blir hans siste bok. Han ønsker det store gjennombruddet med denne boka. Han ringer eieren av huset og spør om han kan bo der i tretten netter. Huset er gammelt og har ikke strøm. Han får til slutt tillatelse å bo i huset for å gjøre dette prosjektet. Han vil skrive en bok om sine opplevelser i huset uten å bruke Internett. Huset er ikke særlig kjent, selv om det har skjedd mye forferdelige ting der.

Senere dukker en venn av ham opp. Thomas og Felix har ikke vært bestevenner i det siste. Klarer de å redde vennskapet mens de utforsker huset?

Lite stemning
Jeg ville ha en stemningsfull og ekkel hjemsøkt hus historie, men både historiene og karakterene var veldig stive, og atmosfæren var noe fraværende. Selv om jeg likte slutten, var den ikke sjokkerende da enkelte ting ble overforklart.

Noe skuffet over at det var lite hjemsøkt hus hendelser. Det var mest "skrekk" fra Felix liv og veldig lite om selve huset.

Twelve Nights at Rottter House var for mye kosehorror, og jeg er ikke interessert i koselige bøker. Jeg vil heller ha noe skummelt, og jeg er glad for at jeg ikke sparte denne til Halloween.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kjekt å friske opp hukommelsen en gang iblant.

Spennende tema
Det var som å være tilbake på skolen igjen mens jeg leste denne læreboka. Læreboka er fra en faktaserie for barn og de som er tidlig i tenårene. Temaet i denne boka er om som tittelen sier; asteroider. Personlig syns jeg at verdensrommet er mer interessant enn planeten Jorden. Derfor jeg ville lese den.

Det er en kort bok på rundt 42 sider med illustrasjoner og begrenset tekst. Selv om verdensrommet er spennende, vet jeg ikke så mye om det, bortsett fra det grunnleggende. Det meste visste jeg fra før og noe er blitt glemt oppgjennom årene, så det var fint med en ny gjennomgang. Den mest interessante delen var hvordan man gjenkjenner forskjellige steiner som har falt ned fra himmelen.

Glansfullt papir
Faktaopplysningene var forståelige og lett å lese, men det kunne ha blitt brukt en annen type papir, fordi det blir veldig mye gjenskinn, og boka var litt for kort. Regner med at det er poenget siden Asteroider er beregnet for unge lesere. Det var også hyggelig å lese om noe som alltid har fascinert meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?

Brutalt åsted
En ung gutt finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet sent på kvelden. Han forlater huset for å finne faren sin som har flyttet ut på ubestemt tid. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet med Becca. Heldigvis kommer ikke gutten langt før et par finner ham, og de er hyggelige som tar seg av ham, mens de prøver å finne ut hva som har skjedd.

Moren hans er Becca Stenlund, en blogger som de fleste kjenner til. Hun deler livet sitt med leserne sine på nettet, og i det siste har hun motatt mye hat i kommentarfeltet. Mens hun ligger i koma etter angrepet, leser man om Anna Glad og resten av polititeamet som er på saken.

Dårlig førsteinntykk
Dette er den første boka i Anna Glad serien, Jeg liker vanligvis ikke å lese om kvinnelige etterforskere. Det kommer an på hvordan de er skrevet. Personlig likte jeg henne ikke så godt og handlingen var noe barnslig og forutsigbar. Jeg brydde meg ikke så mye om det som foregikk.

Selv om dette er første boka i en serie, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese resten av serien. Jeg brydde meg ikke nok om karakterene, og jeg foretrekker mørkere og mer brutale krimromaner.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

Dette er ei regle fra André Bjerkes ABC. Min utgave er fra 1967.

Jeg er i utgangspunktet litt negativ innstilt til oppvekstromaner da jeg har lest så mange av dem nå og synes det svært ofte blir veldig likt, noe ulike versjoner av mer eller mindre det samme. Selv om heller ikke denne historien er veldig unik i seg selv, er boka som helhet fantastisk!

Språklig er den brilliant - språket flyter, nye formidles med relativt få ord, det oppstår aldri "oppramsing" av hendelser eller fakta; det utspiller seg på levende vis. Boka er også proppfull av gullkorn - og de virker til å oppstå "naturlig" uten preg av at forfatteren bevisst forsøker å "skrive noe intelligent".

Karakterene er godt utviklet og troverdige - helt uten at de egentlig beskrives så mye, følte jeg virkelig at jeg ble kjent med dem.

Og så er det selve komposisjonen da, som virkelig får denne boka til å skinne. Korte kapitler, god flyt, røde tråder, en kreativ og samtidig ryddig måte å legge frem fortellingen på - via Andrevs mange far/mannsfigurer.

Jeg likte også særlig godt slutten, at den ikke ble slik en kanskje tenkte at den skulle bli - uten å "spoile" noe.

Anbefales på det sterkeste!

Skulle ønske jeg leste innlegget ditt før jeg startet på denne boken... :) En stund tenkte jeg at bok nr to hadde blitt oversatt før nr 1.. var en smule forvirret. Men helt enig, første bok var best.

Jeg leser "Jævla menn" - blir nok ferdig med den i morgen. Og da står en av disse følgende på planen:

Everyone here is lying, Shari Lapena
I Pantalones hus, Hilde Rød-Larsen
Darling Girls, Sally Hepworth
Om utregning av romfang V, Solvej Balle

Har stått på venteliste på biblioteket og plutselig var liksom alt ledig på en gang så nå må det leses før tiden løper ut. Eneste fine med tidsfrist, er at beslutningsvegring rundt hva neste bok skal være ikke lenger er en greie

Denne fortjener de gode anmeldelsene den har mottatt. En velskrevet bok på alle måter: språklig og handlingsmessig. Den er ikke noe nytt mtp temaene den tar opp, men samtidig er den på ingen måte "bare enda en bok".
Den dekker tema som mental (u)helse, (moderne) dating, ensomhet og sorg. Mest sentralt tenker jeg at angsten står her - både slik vi ser (og merk de: "ser"! - dette er virkelig prinsippet om "showing not telling" I praksis) den utspille seg i hverdagen, men også i det store bildet, om hvordan hovedpersonen føler seg mislykket i livet fordi hun er så redd for å "faile" at hun ikke prøver , og dermed, ironisk nok, føler seg nettopp mislykket.
Dette er en sår bok, jeg følte virkelig med hovedpersonen her. Samtidig finnes komikk og en slags humoristisk undertone. Stort pluss for en "rett på sak"-tilnærming: en bok uten unødvendige beskrivelser, utdreiinger og transportetapper.

Akkurat den boka jeg håpte den ville være; en slags feel-good-feel-bad, gretten gammel dame i en av livets mange overgangsfaser - denne fasen handler om å bli bestemor, og om å være på vei ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelse. Boka handler om mer enn å eldes og forventningene en møter som eldre (blid, strikkende ognvaffel-stekende bestemor) den handler også om forholdet til sine barn og svigerbarn, om vennskap, ekteskap, hverdagen, forandringer, dating som eldre, om sosiale medier og hvordan virkeligheten der er versus irl, og hvordan selv "de eldre" lar seg påvirke.

Morsomt og originalt plott, og med godt språk får boka et solid løft slik at den totale leseopplevelsen ble, for min del, en ren fryd!

Huff. Dette må være den dårligste boka til Lapidus, er normalt fan, men dette forsøket på korttids science fiction funket dårlig.

Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.

Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?

Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.

Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse