Bokelskere.no

Søstre som hovedpersoner

Hovedpersonen er en prisbelønt fysiker, gift med Laban og mor til tvillinger. Dessuten er det velkjent for mange at hun har en personlighet som gjør at hun "trekker til seg" betroelser fra Kreti og Pleti. Denne "effekten av Susan" fører til at det "høyere embetsverket" henter henne hjem fra India, der hun står overfor en lang fengselsstraff, og lover fritt leide hvis hun oppsporer medlemmene av "Fremtidskommisjonen". Det er nemlig kommet en del av maktapparatet for øre at denne nå nedlagte kommisjonens arbeid brakte konklusjoner av største betydning for verdens framtid, men ingen har så langt greid å få tak i medlemslista eller noen av rapportene deres.

Susan starter jakten på nåla i høystakken, godt hjulpet av mann og barn, som alle er enestående begavelser på hver sine felt. Men samtidig viser det seg at sterke krefter prøver å forhindre at opplysninger om dette kommer ut i offentligheten.

Etter hver avsløres konspirasjoner og motkonspirasjoner som involverer toppsjiktet i dansk vitenskap, politikk, forsvar og finans, pluss hardkokte kriminelle som gjør grovarbeidet. Jeg gikk meg litt vill i persongalleriet til tider, må jeg innrømme.

Selve bakteppet er nok ikke tilfeldig valgt: Det handler om framtidsvyer som makthaverne ikke vil ha ut i offentligheten, av redsel for folkets dom.

Boka ble en veritabel sidevender for meg, trass i alle referansene til kvantefysikk og andre uutgrunnelige fagområder langt unna min komfortsone. Gang på gang havner Susan i farlige situasjoner, enten aleine eller sammen med mann og barn, men takket være fire superhjerner - pluss en liten håndfull gode hjelpere - styrer de klar av det meste.

Midt oppi alt dette blir det også plass til ekteskaps- og familiedrama, kanskje som et forsøk på å gi personene den dybden jeg synes de mangler? Tidvis fungerte det, men det ble litt i meste laget etter min mening.

Herlig bok, med fine og morsomme illustrasjoner! Det eneste som trekker den ned fra en 6er er at jeg føler jeg har hørt dette før.

Edit: da er boka lest ut og jeg kan si følgende
Denne overrasket positivt (hadde i utgangspunktet ikke store forventninger heller da...). Med sine under 100 sider er det en overraskende stor historie som fortelles, ikke st den er så lang og komplisert, men mye formidles på de få sidene. Og nettopp det, å kunne fortelle mye uten å skrive 1000 sider, er en egen form for kunst. Koselig, lettlest, tidvis morsom, tidvis sår. Midt i blinken når en vil ha noe lettlest og varmt og kose seg med.

Blir dog en treer fordi det blir litt "flatt" - som en oppramsing heller enn en fargerik fortelling. Savnet litt mer spenning/oppbygning. Treeren syldes også at dette ikke er en bok som gjør videre inntrykk på meg etter at den er lest og lagt bort. Det betyr ikke at den er dårlig, men den er ikke en av de bøkene som gjør et skikkelig inntrykk og blir sittende igjen i hukommelsen lenge etterpå. Denne er kjapt lest, og dessverre, tror jeg, også ganske kjapt glemt

Hovedpersonen videreformidler bestemorens historie om en kort periode fra livet hennes hvor hun reiste fra mann og barn for å "være alene" i noen uker. Bare st hun i løpet av disse ukene slettes ikke endte opp med å være særlig mye alene i det hele tatt. Samtidig som vi får høre om denne perioden i bestemorens liv, følger vi hovedpersonen i nåtiden mens hun hjelper til med å rydde og tømme huset for bestemorens saker når hun nå skal flytte på pleiehjem.

Ja, det kan bli litt for mye sosiale medier til tider. Men så fint at du fortsatt er her da!

Rett inn på ønskelista!

Det her ble altså for tørt for min del. Føles ut som jeg leser en sakkyndig rapport eller et manus. Avbryter for denne gang.

Helt uten sammenheng, men er du ikke på Instagram lengre? Kom plutselig på at jeg ikke har sett blomster og katte bilder der fra deg på evigheter ;)

Dette er Oliver Twist for voksne! Jeg slet litt med å holde konsentrasjonen de første 40-50 sidene da bakteppet og kulissene for handlingen beskrives veldig detaljert. Vanligvis gir jeg opp hvis jeg ikke får flyt i lesingen, men jeg følte at dette kunne bli verdt det hvis jeg bare holdt ut. Jeg hadde rett. The Lies of Locke Lamora er først bok i The Gentlemen Bastards trilogien og finner sted i Camorr, en gammel by hvor høyborne og fattige lever i en slags felles forståelse av hvor den enes privilegier begynner, og den andres slutter. I Camorr har selv tyvene en slags ære og alle, både adelen og tyvene, kjenner sin plass i spillet. Helt til the Grey King entrer arenaen og Locke Lamora havner i et blodig drama som ikke bare setter hans liv i fare, hvis the Grey Kings plan får utfolde seg i sin helhet vil Camorr aldri bli det samme igjen.
Fantastisk gjennomført og Scott Lynch holder en stødig hånd gjennom hele plottet. Jeg legger en ny tittel til Favorittene mine.

Hvis e-mail fungerer så kan du jo lese humoristiske Ragnar Hovlands "frå Ragnar til alle, epost i utvalg".

Og Daniel Glattauers "MOT NORDAVINDEN" består også av utveksling av email mellom to personer. Ganske søt bok!

Ei gammel venninne av meg hadde en standardkommentar til de fleste vanskelige materielle situasjoner: "Jaja - det e nu bærre jordiske teng". Det meste koker ned til det, tenker jeg stadig oftere etter hvert som alder og visdom gjør seg gjeldende.

Hva med denne?

Veldig positivt overrasket! Vet ikke hva jeg hadde forventet, men ikke fantasy på denne måten!
Gleder meg til å se filmen :)

Synd. Jeg savner både forslagene og kommentarene dine allerede! Men jeg skjønner hvordan du har det, - jeg er også en "énbokleser". Mer enn én felleslesing om gangen er nok ikke noe for meg. Jeg prøvde meg litt på Peer Gynt, men innså at det ble for mye rot i rutinene mine.

Herlig dystert og sterk oppfølger som virkelig gjør inntrykk.

En sjelden gang blir man helt stum
Jeg har lenge prøvd å skrive denne anmeldelsen, men ordene sitter fast. Jeg finner bare ikke de rette ordene og det er sjeldent det skjer når jeg skal skrive noe. Jeg kan begynne med å si at The Gunslinger, den første boka i serien, og denne er en av mine favoritter fra The Dark Tower så langt. Jeg liker vanligvis ikke oppfølgere noe særlig da de ofte blir mye av det samme og det er ofte lite utvikling, men her er det det motsatte. Jeg sier det ikke bare fordi denne serien er skrevet av min forfatterhelt, Stephen King. Selv om han er min favorittforfatter så har jeg ikke likt alt det han har skrevet. Grunnen til at jeg har likt disse oppfølgerne så godt i motsetning til mange andre serier jeg har lest, er at her er ting alltid i utvikling, nye hendelser oppstår, nye karakterer dukker opp, og man mister ikke interessen; den fornyes. Ofte i oppfølgere dør interessen som regel bort, men i denne serien blir den stadig vekket, noe som er sjeldent i serier generelt. Istedet for å gå lei, vil man ha mer. Det er en sjeldenhet når det gjelder trilogier og serier.

I Wolves of the Calla ankommer Roland og hans trofaste venner landsbyen Calla Bryn Sturgis. Denne byen er terrorisert av innpåslitne ulver som stjeler deres småbarn. De trenger all den hjelpen de kan få for å beskytte innbyggerne, og det er da Roland og hans gjeng ankommer landsbyen. De ankommer på rett tidspunkt. I dette samfunnet fødes det uvanlig ofte tvillinger. "Ulvene" som ikke er helt vanlige ulver i Kings verden, kommer og kidnapper alltid den ene tvillingen, og lar den andre være igjen. Denne byen er lei av disse "ulvene". Klarer de å bekjempe dem denne gang? Og en ny karakter dukker opp i serien, nemlig Callahan som gir et friskt pust i serien og for oss King nerds er han også kjent fra Salem's Lot som ble utgitt i 1975. Det er en enkeltstående bok som ikke tilhører denne serien, og King er kjent for at forskjellige karakterer dukker opp igjen i forfatterskapet hans. Salem's Lot er en av mine favoritter og Pet Sematary er storfavoritten for meg av King og min all time favorittbok, men nok om det. Callahan gir serien et nytt løft og det var veldig spennende å lese om ham.

Lettlest og fengslende serie
Jeg har ikke lest all verdens fantasy. I de siste fem eller seks årene har jeg lest litt fantasy og da helst urban fantasy. Jeg har ikke lest så mye "avansert" fantasy. Jeg var en smule skeptisk i begynnelsen om at denne serien kanskje var en avansert og forvirrende bokserie, men det er den ikke på noen måte. Det er mye detaljer (Stephen King er en spesialst på det og det er en av grunnene til at jeg liker ham så godt), og det er mye rart som skjer underveis, men man mister ikke tråden underveis, og bøkene er veldig lettleste til tross for at de er noe store. Det virker ikke så slitsomt som man først får inntrykk av.

Er det noe King aldri slutter med er at han aldri slutter å overraske meg. Jeg har lest mye av ham fra jeg var veldig ung og fremdeles klarer han å overraske meg med å ta nye vendinger, og samtidig være nyskapende. For meg virker det som om han aldri går ut på dato. Dette er en veldig rå og sterk oppfølger som gjør at jeg bare gleder meg enda mer på fortsettelsen. Jeg kunne ha skrevet så mye mer om Wolves of the Calla, men velger å skrive litt diffus siden dette er en oppfølger. Dette er som sagt tidligere, en bokserie som bør leses og oppleves istedet for å lese om. Det er en av de råeste seriene jeg har lest på lenge og det er heldigvis flere bøker igjen av serien og Rolands jakt etter det mørke tårn. Neste bok heter Song of Susannah.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er i "gjenlesingsstemning" for tida. Det er flere av dere som allerede har denne i boksamlinga si, men jeg tar likevel sjansen og foreslår

Hendelser ved vann av Kerstin Ekman.