Bokelskere.no

Det er den lille bonden

som er taperen i verden

Det er den lille bonden

som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden

som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine.

Han tok de

sønnene fra

og kledte dem i karnevalsklær

og lot dem dø

for tanker han ikke kjente,

eller brød seg om

eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden

som skal flytte ut fra

dalen sin

til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden

de tok kuene fra

og

den åkeren til den nye hovedveien.

Det er han som ligger våken om nettene

for å betale

lånene sine til bankene

så de kan bygge

de svære husene

som ligner slott.

Det er han de har jaget inn til byene

og fylt de digre blokkene med.

Det er

den lille bonden som

har mjølket kuene, og

plukket stein fra alle åkrene,

hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan

bygget såddes

og hvordan

kalvene ble til .

Han vet om skyene og vinden,

og vinteren - om den blir streng.

Humringen av hester

kjente han godt.

Nå kjenner han traktoren

og rentene på lånet,

når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem,

den lille bonden.

Han hører når graset gror,

og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.

Men som vi

kanskje snart

må spørre om veien.

Dit vi kom fra.

Der det gror.

Rolf Jacobsen

Noen....

siger ut av vårt liv,

Noen

kommer inn i vårt liv,

ubedt og setter seg ned

noen

går likegyldige forbi, noen skjenker deg en

rose,

kjøper en ny bil,

noen

står deg meget nær,

noen

har du glemt,

noen, noen

er seg selv,

noen,

har du aldri sett,

noen

spiser asparges,

noen

er barn,

noen

går opp på taket,

sitter ved et bord,

ligger i hengekøye,

går med rød paraply,

noen

ser på deg,

noen

har aldri lagt merke til deg,

noen

vil holde deg i hånden,

noen

døde i natt,

noen

er ikke

noen

er.

Rolf Jacobsen

Forskjellen mellom det geniale og dumheten, er at det geniale har sin begrensning.

Ukjent

Er det mulig å komme seg etter en tragedie?

Fred har gjennomgått noe traumatisk, og den hendelsen har tæret på og forandret ham. Han husker ikke selve tragedien, men han vet at ting ikke lenger er det samme. Han er oftest for seg selv og har ukentlig kontakt med søsteren, Lisbeth. Han er ofte ved sjøen, og til daglig oversetter han tekniske bruksanvisninger. Det er ikke helt det store som skjer i livet hans med andre ord. Det er stille og rolig. Noe forandrer på nettopp det. Han får lapper med kryptiske meldinger når han minst venter det, og en dag møter han en kvinne og hennes datter, som gjør stor inntrykk på ham. Hvem sender ham disse lappene, og vil han huske på hva som traumatiserte ham?

Noe skal skje er en liten roman på bare 186 sider. Vi blir kjent med denne unge og sårbare mannen, som har sine utfordringer i livet, men lar livet gå sin gang. Vi får et innblikk til hans forhold til søsteren som er et stødig og tillitsfullt forhold. De støtter hverandre på godt og vondt. Dette er snakk om en mann som ikke har mange i livet sitt, men det virker heller ikke som han er preget av akkurat det. Han klarer seg fint selv. Han er en stille og rolig fyr. Han virker som en skygge av seg selv. Man får litt sympati for ham.

Morsomme tilfeldigheter
Hva er det med bøker om hukommelsestap egentlig? Dette er den andre boka på under en måned jeg leser om en hovedperson som mister hukommelsen. Det skjedde også i We Were Liars av E. Lockhart. Et morsomt og rart sammentreff, egentlig. Selv om begge bøkene handler om hukommelsestap er We Were Liars og Noe skal skje helt forskjellige bøker. Det med disse mystiske lappene minner meg litt om Velocity av Dean Koontz, men Noe skal skje er ikke like drastisk som Velocity.

Til tross for at dette er en kort bok, er det ikke mye som skjer. Dette er en rolig roman som er lavmælt og mystisk på samme tid, likevel blir det aldri noen høydepunkt eller noe som etterlater seg sterke inntrykk. Man blir litt kjent med Fred, og man får et slags inntrykk av folkene som har vært og er i hans liv, men kunne ha tenkt meg mer bakgrunnshistorie av alle sammen fordi man får ikke noen forhold til dem. Til og med Fred blir noe blass på en måte. Mer bakgrunnshistorie og dybde i karakterene hadde vært noe, og det ville ha gitt større innblikk i både hans og de andres tilværelse. Det hadde gjort nytte for å påvirke denne leseren i større grad.

Noe skal skje er en sårbar og liten bok om å finne seg selv, se helheten i ting og finne et sted hvor man føler seg hjemme. Den handler rett og slett om å finne roen i seg selv, hvis det er mulig. Det er en god bok med et godt utgangspunkt, men jeg kunne ha tenkt meg mer personlighet i alle karakterene og noe mer opprivende, for boka kan bli vel stillegående.

Fra min blogg: I Bokhylla

For min del blir det hovedsaklig krimbøker i påsken, og denne helgen leser jeg Si farvel av Lisa Gardner. Så lang synes jeg dette virker som en både spennende og underholdende bok. Flere og flere kvinner forsvinner, og etterforskerne får tips om at det er den såkalte Edderkoppmannen som står bak forsvinningene.

I tillegg har jeg bestemt meg for å være med på lesesirkelen som starter i morgen.

Ofte syntes jeg at såkalte "psykologiske thrillere" blir ødelagt av at forfatteren legger inn for mange "twist" og at Det blir så mye av det gode at troverdigheten svekkes. Andre ganger er det for forutsigbart. Og dette har jeg opplevd ganske ofte, syntes jeg. Det er nok derfor jeg sjelden leser bøker innenfor denne sjangeren. Denne boka lykkes der mange andre feiler. Dette var overhodet ikke klisjérikt, det var ikke forutsigbart, og jeg ble stadig forvirret på den positive måten som vekker leselysten. Det er ikke mye jeg vil si om handlingen, rett og slett fordi det blir lett å røpe noe. Men kort sagt følger vi hovedpersonen som ligger i koma. Det veksles mellom at hun forteller om det hun opplever i sykehussengen her og nå, tilbakeblikk til dagene før hendelsen som førte henne inn i koma, og enda lengre tilbakeblikk tilbake til barndommen. Det hele sydd mesterlig sammen til en bok som virkelig lever opp til sjangernavnet:"psykologisk thriller"! Anbefales!

E. Lockhart (eller Emily Jenkins, som hun egentlig heter) har skrevet en bok det har blitt mange delte meninger om. We Were Liars er både høyt elsket, og hatet, slike bøker trigger alltid min nysgjerrighet.

Derfor måtte jeg bare lese denne. Ikke bare på grunn av alle de delte meningene, men også fordi plottet er en roman blandet med et mysterie, og jeg er jo svak for mysterier. Til tross for at jeg var noe skeptisk da jeg kjøpte denne, trodde jeg kanskje det ville være en bok for meg. Det skader jo ikke å prøve.

Er det mulig å stole på andre enn seg selv?
I We Were Liars møter vi en noe uvanlig familie som gjør alt for å holde på fasaden. Storfamilien heter Sinclair. De er rike, har fine vaner og hver sommer møtes de på familiens private øy. For et par somre siden, skjedde det en ulykke som gjorde at hovedpersonen Cadence fikk kraftig hukommelsestap, og store hodeplager. Ofte må hun lide seg gjennom endeløse hodepiner. Hun vet ikke hva som skjedde henne på familiens øy for litt tilbake. Når hun spør får hun ikke vite noe. De trøster henne med at hun kanskje vil huske med tiden. Vil hun noen gang få hukommelsen tilbake?

Dette er en type bok hvor man får mulighet til å se for seg mange teorier mens man leser, og kan bli noe småspent underveis om man har rett eller ikke. We Were Liars er også en sånn bok som kan leses om igjen senere hvis det er ønskelig, og se etter hint og detaljer som kanskje ble oversett etter at den ble lest for første gang.

Ikke helt det store
Det jeg likte aller minst med boka er "løsningen", selve twisten som egentlig ikke var noen twist. Det kom ikke som noen sjokk, så jeg ble ikke sittende med hakeslep etter at boka ble ferdiglest. Løsningen, eller denne twisten ble noe simpelt og er en slags løsning som jeg ikke helt liker. Jeg hadde heller ingen forventninger til denne boka eller forestilt meg hvordan den ville være, men var mer nysgjerrig på hvorfor den fikk så mange delte meninger. Også fordi den inneholdt et mysterie. En annen ting jeg ikke likte helt med boka var karakterene. De var ikke helt håndfaste og vanskelig å relatere seg til. Skjønner godt hvorfor noen falte pladask for denne boka og også hvorfor noen misliker den så sterkt. Det ble bare ikke min type bok i det hele tatt. Ikke fordi jeg er "for gammel" til å lese boka. Jeg liker å lese ungdomsbøker for å se hva dagens ungdommer liker å lese. Det skader ikke å holde seg litt oppdatert. Men må si at jeg har lest mange flere ungdomsbøker som er bedre enn We Were Liars. Jeg respekterer selvfølgelig også de som liker denne og andre bøker jeg ikke har likt. Lesing er jo en personlig opplevelse, så det gjør ikke meg noe at andre liker We Were Liars.

Ellers er det ikke så mye mer å si om We Were Liars. Som nevnt tidligere er dette en bok det er best å lese uten å vite så mye om på forhånd, for det skal ikke mye til før noe avsløres, og det vil jeg helst unngå. Ingen vil jo ødelegge moroa for andre. Les og døm selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leser fremdeles i Patrick Rothfuss sin "The Wise Man's Fear" (de 1000 sidene tar tid.. Særlig når jeg for tiden sovner så lett om kvelden at jeg ikke får lest så mye som jeg vil... Til gjengjeld sover jeg som en bjørn i vinterdvale og etter mange måneders sovetrøbbel er det ganske så digg!!!)

Lydbokmessig er jeg øyeblikk ferdig med "Sometimes I Lie" - en såkalt psykologisk thriller. Var passe begeistra fra starten og i løpet av den siste 1/3 har jeg blitt mer og mer engasjert så nå gleder jeg meg til å, forhåpentligvis, få et svar på det hele i morgen. Planlegger å høre "A Castle of Water" etterpå :-)

Jeg har klar to påskekrim bøker som jeg starter på over helgen, Årets påskekrim 2012 som er min egen og Årets påskekrim 2015 som jeg lånte på Moss bibliotek, og 9 lignende samlinger hvis jeg vil ha mere. Ellers skal jeg starte på Varg Veum bøkene en gang etter påske.

Men denne helgen leser jeg Fotball - den alvorlige leken. Da ballen ble rund og andre historier av Richard Herrmann, lånt på SB bib og forfaller på Mandag, men den er lettlest. Den andre boka jeg leser på i helgen er The Other Book, del 3 av This, That and the Other av Mitchell Symons, en av bøkene i Leseutfordringen, den på over 800 sider (864). Og kanskje kommer jeg meg litt videre på Cast Away - Lost and Found in History. Har ca 100 sider igjen i Fotball-boka, men det er stor tekst.