Da anbefaler jeg deg å lese de andres bokomtaler/bokanmeldelser. Min stil passer tydeligvis ikke deg, og det er helt greit. Du har andre preferanser enn meg, og de som liker det jeg skriver.

(Du har tidligere uttalt i en Facebook-gruppe at jeg "alltid" skriver så lange omtaler og at jeg røper for mye, og at du derfor har sluttet å lese mine omtaler. Ut fra dette var det naturlig å utlede at du hadde lest mer enn bare et par av mine omtaler. Du har også uttalt deg om mine omtaler flere ganger.)

Inni mellom da jeg sitter å registrerer bøker til skolebibliotekene dukker det opp noen helt herlige bøker jeg aldri har hørt om før.
Denne gangen heter boka "Poptropica" (Krpata og Merritt). En herlig morsom, spennende og fantasifull tegneserie om vennene Oliver, Jørgen og Mia. Serien begynner med at de er ute i en luftballong. Piloten styrer de rett inn i et skikkelig tordenvær og det ender med at de kræsjlander på ei øy, og piloten har forsvunnet. De finner ganske raskt ut at de har havnet tilbake i vikingtiden; hvordan skal de komme seg hjem og tilbake til nåtiden?

Den som leser får se!
Hittil har det kommet to bøker i serien. Anbefales fra 9 år og oppover :)

Eg les som regel tre bøker samstundes, slik at eg har noko å variera i. Denne helga les eg

• Som ebok: Rigels øyne, avslutninga av Roy Jacobsen sitt
  stillferdige drama om Ingrid Barrøy

• I papirformat: Beretningen om Jon Bentson av Vera Henriksen;
  framhald av den meir kjende Beretningen om Bent Jonson
  (Trollsteinen, Pilegrimsferd, Blåbreen, Staupet,
  Skjærsild)

• Lydboka er for tida Bruce Springsteen sin sjølvbiografi Born to run

Det har jeg ikke, så tusen takk for tips!! Har blitt så glad i Nessers skrivestil. Elsker hvordan han klarer å snike inn både dybde og humor i et velsammensatt krimplott. Og ikke minst er karakterene likandes og troverdige

Ja, bøkene henger sammen. I mitt hode tenker jeg at det uansett er uaktuelt å lese en bokanmeldelse på tredjeboka dersom man ikke har lest de to første. Når jeg skriver bokanmeldelser om slike serier, pleier jeg alltid å skrive om de to foregående.

Men denne damen liker ikke det jeg skriver. Hun kommenterer mine skriverier i flere ulike medier. Og selv skjønner jeg ikke at hun gidder å lese det jeg skriver når det åpenbart er så irriterende.

Mener at jeg startet med å lese enten 'Star Trek eller 'Buffy the Vampire Slayer' og via en cross-over med Xena kom over i Xena og Hercules, og via en annen cross-over begynte å lese Harry Potter, men både ST og BtVS har jeg lest bøker også og har hele seriene på DVD; av HP har jeg lest første boka og sett de 4 første filmene (har alle 7), mens for resten er det kun fanfiction så langt. Har senere også lest Avengers, Spider Man, Supernatural og Lucifer og leser mest HP, SPN og div Marvel for tiden. Hadde kick på Good Omens en stund, men har ikke lest boka enda. Har vanligvis gått ut ifra tv-serier, filmer og bøker selv om jeg ikke alltid har lest/sett utgangspunktet.

Er ikke dette en slags tredje bok i folka fra Barrøy? Trodde den hang sammen med De usynlige og Hvitt hav.. Har jeg misforstått? =)

Jeg skjønner at du er fryktelig irritert over det meste jeg skriver om bøker. Jeg har for lengst fått med meg at du ikke liker det jeg skriver. Kan du ikke la være å lese mine omtaler, dersom det er så fryktelig irriterende. Det er høyst frivillig å lese dem.

I dag kjøpte jeg Tore Renbergs siste bok-nr 3 om Hillevågsgjengen. Så det blir neste bok ut - skal bare lese ut nåværende bok - "De sørgende" av Håkan Nesser. Siste boka i serien om Gunnar Barbarotti, en serie på 4 bøker som jeg har blitt veldig veldig glad i. Så nå er det veldig fint at jeg har Renbergs bok liggende klar til etterpå.

I lydbokverdenen hører jeg på "Gone Astray" av Michelle Davies - og den har virkelig fenget meg og jeg regner med å høre den ferdig ila de beste 2-3 dagene. Knytter også sporadisk til Knut Nærums "Sitt ned og hold kjeft"

Går ellers en regnvåt og stormfull helg i møte og regner med å slappe av hjemme med en kropp som har vært småpjusk hele uka. Eneste planen for helga foruten å slite ut sofaen, er stand - up i morgen kveld - Dr Bergeland bryter taushetsplikten! Gleder meg =)

Kvalitetsbok fra debutant!

(Dette er et utdrag av min omtale av Thomas Espeviks bok "Hva ville Johannes gjort?" - linken peker til min fullstendige bloggomtale.)

Thomas Espevik (f. 1988) debuterte nylig med romanen "Hva ville Johannes gjort?" på Flamme forlag. Espevik har gått på Forfatterstudiet i Tromsø, og boka ble til mens han gikk der.
Espevik har jobbet som journalist i NRK de to siste årene, og der har han hatt fagansvaret for litteraturdekningen på nett. 1. september overtok han som redaktør for Bokvennen Litterær Avis, etter Brynjulf Jung Tjønn. For øvrig kan nevnes at han grunnla litteraturtidsskriftet Kamilla sammen med to venner i 2013.

Jeg ble selv oppmerksom på Thomas Espevik da jeg var på Flamme forlags presentasjon av høstens utgivelser på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo den 9. august i år. Der var det flere utgivelser, blant annet Espeviks bok, jeg merket meg som interessante. Espevik leste fra sin egen bok, og det var sitatet fra side 119, se nedenfor, han blant annet leste for oss som var til stede.

Johannes er en voksen mann, og i boka "Hva ville Johannes gjort?" møter vi ham i et par tilfeldige år av hans oppvekst. Vi møter ham i 1986, i 1994/95, i 2007 og til slutt i et oppsamlingskapittel som har tittelen "Min tro".

"Jeg vokste opp i en kristen familie. Jeg ble døpt da jeg var noen måneder gammel. I 18-årsalderen vurderte jeg å døpe meg på nytt, men jeg slo det fra meg. Jeg har aldri talt i tunger, selv om jeg ofte ba om den nådegaven i tenårene. Jeg har dessuten sluttet å bruke ord som nådegave. Jeg har aldri oppsøkt fremmede for å be for dem, men jeg har lagt hendene på, og bedt for, flere av mine nærmeste venner. Jeg har aldri sett et mirakel. Jeg har vært på ett helbredelsesmøte, det var på et bedehus i Sandnes, hvor et omreisende ektepar var på besøk, jeg husker ikke hva de het, men jeg husker at de fortalte om en skadet fugl de en gang hadde bedt for, en liten skadet fugl som ikke kunne fly, ikke før hadde de lagt hendene på den, så fløy fuglen av sted, og jeg husker hvor forventningsfull jeg var da faren til en av vennene mine trillet inn døren, han satt i rullestol etter en fallulykke og var lam fra livet og ned, og det var han fortsatt da det omreisende ekteparet hadde bedt for ham, selv om han kom til å bli frisk, det var det de sa, at han kom til å gå igjen - bare be og vent litt mer, sa de. En venn av meg har mistet troen, men han har ikke sagt det til noen andre enn meg. En annen venn later som om han er kristen når han er sammen med familien, han har fortalt meg at han gleder seg til frihetsfølelsen han vil få når foreldrene dør." (side 119)

Espevik skriver svært godt, og mye bedre enn mange debutanter jeg har vært borti i de senere årene. Han har helt åpenbart jobbet mye med teksten, for ikke en setning virker malplassert. Dermed fremstår boka solid og med gode litterære kvaliteter. Historien har virkelig noe å tilføre oss, og jeg kan ikke huske at jeg har lest noe tilsvarende på akkurat denne måten tidligere. Dvs. jeg har selvsagt lest om muslimer og jøder og deres forhold til egen tro, særlig der individets behov går på tvers av de kollektive behovene, og hvor valg av det ene eller det andre innvirker sterkt på gudstroen. Og jeg har lest om løsrivelse fra sekter og annet. Espevik skriver om gudstro mer i sin allminnelighet, uten at det egentlig blir ekstremt på noe vis. Nettopp dette gjør det hele mer universelt og også mer gjenkjennelig for mange flere.

Jeg har en forkjærlighet for eksistensiell litteratur, og denne boka er eksistensiell. Det handler om å være menneske på godt og vondt, og det handler om å strekke seg etter høye idealer og føle at man ikke helt holder mål. Jeg har friskt i minne en sterk teateropplevelse fra London nylig, da jeg så musicalen "The Book of Mormon", som også handler om noe av det samme, selv om poengene der har en mye mer humoristisk innpakning ... Troen settes på prøve i den verdslige verden, og det gjelder å orke å utfordre den ... Holder den mål når det kommer til stykket? Ja, til en viss grad, men ikke på samme måte som den foregående generasjonen forventer. Kanskje tilpasses den bare etter samfunnsforholdene? I "The Book of Mormon" i ekstrem grad ... I Johannes` liv en hel del ...

Jeg anbefaler denne boka varmt!

Fullfører bind 1 av Ketil Bjørnstads romansyklus " Verden som var min" denne helga. Med andre ord; boks som dreier seg om sekstitallet. Bjørnstad imponerer med sine litterære talenter, så her har jeg godt lesestoff å fylle tiden med.

Det har blitt mye fanfiction denne uka, men jeg leser på en bok til leseutfordringen, Ost av Anne Nilsson ('A Book about Food'), og etter at jeg er ferdig med den fortsetter jeg med Kaffe av samme forfatter. Senere skal jeg også lese de 2 andre bøkene i serien av en annen forfatter om Whisky og Sprit.