Litvinov skjønte straks at de var russere til tross for at de alle snakket fransk … fordi de snakket fransk. (Oversatt av Einar Skoglund, Samlerens bokklubb).
Godt forslag, Lillevi!
Det nye opplegget har vært veldig bra, Torill!
Ja, det var/er skuffende lite respons for lesesirkel akkurat nå. Kanskje vi lar den bero en stund, og lar det være opp til den enkelte å starte pop-up lesesirkel ved behov/interesse.
Hei Lillevi
Har tenkt tanken selv. Var med på den POP-UP-lesesirkelen og det var kjekt.
Lag og en liste til dette den gangen: POP-UP
Flott med innspill
En grundig diskusjon om problemer med oversettelser fra russisk til norsk finner du i Alf Glads artikkel i Norsk oversetterleksikon.
Se også omtalen min av Tsjekhovs novellesamling utgitt av Samlerens bokklubb i 1972.
Nyere oversettelser er gjerne mer lojale overfor originalteksten. Én måte å sjekke dette på er å telle antall sider. Eldre oversettelser fra russisk kan dessuten vært utført på grunnlag av utgaver på tysk eller andre språk.
Jeg har lest en god del krimbøker av skandinaviske forfattere oppgjennom årene, men ikke mange fra Danmark, bare noen få. Jeg er nok mer kjent med filmene enn bøkene deres. De er fordømt gode til å lage filmer. Det skal de ha.
En sak som vekker mange farer
Økseskipet er den første boka i Nina Portland serien. I denne boka er det om hennes første sak som hun ikke helt klarer å gi slipp på. Saken var om et skip hvor alle om bord ble drept. De ble drept med en øks og kastet i vannet. En mistenkt i saken slapp unna fordi bevisene ikke hadde nok grunnlag. Nina bestemmer seg for å operere litt på egen hånd, og spore opp denne mystiske mannen. Det hun ikke vet, er at det setter henne i en stor fare. Hun har ikke bare seg selv å tenke på, men også sønnen Jonas. Livet som kriminalassistent er ikke bare, bare. Er hun villig til å risikere sitt eget liv for denne saken?
Dette var ganske tørt til krim å være. Det er jo en kjent sak at krimromaner kan for så vidt være tørre, men det hjalp heller ikke at forfatteren la på med mye historie. Jeg liker historie og er interessert i det, men jeg ttrenger det ikke i krimbøker. Nina var også en person som var vanskelig å ta på alvor, siden hun oppførte seg som MacGyver. Det vil si, det var ikke spesielt realistisk. Handlingen var også veldig uinteressant og det var ikke mange karakterer å like. Derfor ble dette svært kjedelig i lengden. Dette er første bok i Nna Portland serien, og min siste. Det frister dermed ikke å lese videre.
For mye historie
Sier det ikke for å være krass, men det var bare ikke helt min type krim. Det var altfor mye latterlig spionasje, europisk historie og lokal historie. Skjønner jo at det hadde en hensikt med handlingen, men det ble litt tekstbokaktig, og det gjorde at man falt litt ut av selve plottet. Nina var heller ikke særlig interessant å lese om. Hun hadde ikke personlighet eller drivkraft som var fengende å lese om. Det ble altfor mye overdrivelse i det meste hun gjorde. Personlig foretrekker jeg krim som er nøktern eller krim som har litt horror elementer. Økseskipet ble dessverre for langdrygt og tørt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.
På grunn av en krevende flytteprosess har jeg ikke hatt tid eller overskudd til å foreslå noen bok denne gangen. Jeg håper, Torill, at du leder lesesirkelen videre, gjerne med slike innspill som du la opp til ved lesningen av Olive Kitteridge.
Til Laila og resten av LESESIRKELEN
Helg enig med deg, Laila - dette er skuffende lite. Men hva skal vi gjøre?
Sist da jeg tok opp dette med deltakelse i lesesirkelen for ca. et år siden, ble det uttrykt stemning for å fortsette med lesesirkel fra mange av dere, og vi gjorde noen endringer.
Blant annet fast oppstart annen hver måned (Mars 2024, Mai 2024, August 2024, Oktober 2024).
Jeg laget forslagstråd 1.oktober, som jeg utvidet med et par dager for å få flere med.
Det skjedde ikke. Laget derfor en valgtråd med de forslagene som var kommet inn.
Kanskje Lesesirkelen ikke er liv laga lenger?
Noe annet er at jeg har nå vært administrator i en god del år.
Om noen andre gjerne vil overta denne rollen, så si gjerne fra.
Hvis ikke, er det mitt forslag å legge ned.
Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses.
I dag har jeg lest ut Koke bjørn, av Mikael Niemi. Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses. God søndag!
Gratulerer!
Jeg leste Vegetarianeren for noen år siden, og ga den terningkast 5. Vel verdt å lese.
Beklager, men selv om jeg har foreslått en av bøkene denne gangen, så synes jeg at tre forslag er alt for få bøker å velge mellom. Jeg foreslår at det minst må være fem bøker å velge i per runde i lesesirkelen.
For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.
Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.
"Den sanne reisende er den som en gang har maktet å gå en runde rundt seg selv. Det er Konfutse."
"Den eneste virkelige reisen består ikke i å oppsøke nye landskap, men å ha andre øyne."
[...] "Det er Proust."
"Vel ... Det er alltid enklere å skylde på en rival enn selv å være grunnen til at forholdet gikk i stykker. Det er mye enklere enn å ta inn over seg at man har sviktet."