Bokelskere.no

Norskættede Richard Matheson døde i 2013, og etterlot seg noen moderne klassikere som Hell House og I Am Legend. Han skrev også manuskriptet til Duel som var regissert av Steven Spielberg. Matheson var en forfatter de fleste har et eller annet forhold til.

Beryktet hus
Hell House ble utgitt i 1971, og legger vekt på mørke krefter og det erotiske. Fire personer blir sendt til Hell House av en gammel mann som ikke har lang tid igjen å leve, for å teste om det er liv etter døden eller ikke. De får også en pen sum for bryderiet. Huset ligger i Maine og heter egentlig Belasco House, men er mest kjent for å bli kalt Hell House. Huset tilhørte okkultisten Emeric Belasco, og han var kjent for hemningsløse fester, orgier og kriminelle aktiviteter.

Dr. Barrett tar med seg to som påstår at de er et medium og kona. Kona hans Edith er bare med fordi hun ikke orker tanken på være hjemme alene, og en av de andre har overlevd Hell House tidligere. Det ene mediumet påstår under oppholdet, at Emeric må ha hatt en sønn, men de andre stiller seg tvilende til det. Under diverse undersøkelser, opplever de rare ting, som at huset tar kontrollen over dem, og de blir utsatt for både erotiske og skremmende opplevelser.

Holder seg godt
Det er noen tiår siden Hell House ble utgitt, men den holder seg fremdeles godt selv om skremselsfaktoren ikke er helt der. Det er likevel en god historie med noen interessante karakterer. Selv kunne jeg ha fint klart meg uten de erotiske beskrivelsene. Skjønner det ofte er en del av horror, i hvert fall i gammeldags horror, men syntes handlingen klarte seg bra uten den delen. Matheson skriver godt, og er god på å få frem det dystre, og at karakterene forventer det verste. Likte også at kapitlene var delt opp som tidspunkt.

Men som sagt, ingen skummel hjemsøkt hus bok, men heller dyster og stemningsfull. Noen av karakterene var en smule irriterende, som blant annet Edith, som bare var der for å være der. Den er helt klart verd å lese, og er en god inspirasjon til mange hjemsøkte hus bøker. Av denne og I Am Legend, likte jeg vel I Am Legend hakket bedre, da den var en god del mørkere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig fin roman om alderdom, ensomhet og det å bli umyndiggjort av sine nærmeste.

Nydelig og sår roman om å finne sin plass, både i egen kropp og i verden ellers.
En vakkert skrevet dannelsesroman med mye kulinariske beskrivelser og en god porsjon kunst.

Vittig lettvekter uten Jeeves.

Wodehouse skrev for å underholde, og det klarer også denne lettleste komedien utmerket — selv uten Jeeves og Wooster. Utgangspunktet er tre amerikanske jenter som håper å finne ferielykken i Frankrike samt en fallert marki og hans nesten like pengelense sønn. Av dette klarer forfatteren å spinne en lattervekkende intrige med en passende lykkelig slutt.

Det meste av handlingen er lagt til den fiktive kystbyen Roville-sur-Mer, som med sin Promenade des Anglais må være identisk med den virkelige badebyen Cabourg. Den samme byen fiines også i bøkene av Marcel Proust, men da under navnet Balbec.

Ja, jeg har lest Sofies verden. Jeg kan svare deg etter at jeg har lest denne boka :)

Så deilig med ferie, Readinggirl30! Denne helgen - og kanskje utover i uka også - har jeg planer om å lese Vinden som legger øde, av Selva Almada. Den er blant annet beskrevet som «… en argentinsk roadmovie, en filosofisk, vakker og egenartet roman.» Forfatteren, Selva Almada, ansees som en av de mektigste stemmene i den moderne argentinske og latinamerikanske litteraturen og blant de mest innflytelsesrike feministiske intellektuelle i regionen i dag. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne. Ønsker alle en fin helg - og en fin uke! Kanskje vi høres mer i tråden utover i uka også?

Vær med å stemme på felleslesingsbok!
Mange spennende bøker å velge mellom - se nedenfor og stem!

Frist for å avgi stemme er torsdag 15.august 2024 kl. 18:00

DENNE TRÅDEN SKAL KUN BRUKES TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å løfte tråden)

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Stemmene kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på to eller flere bøker.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en liste (nye tråder) over de nominerte bøkene.

Og for de som måtte lure (spesielt til nye medlemmer):
+ 1 stemme i teksten er en stemme fra administrator da jeg som trådstarter ikke kan stemme ved å trykke "Godt sagt" på egne innlegg.

Godt valg!

Ny tråd: VALG AV BOK i LESESIRKELEN (Eldre verdenslitteratur) - August 2024

LESESIRKELEN - Husk å komme med forslag. Du har noen timer til vi skal begynne å velge bok.

Måtte telle jeg også 😁

Sånn ble min liste:
- My Brilliant Friend/ Mi briljante venninne av Elena Ferrante
- Austerlitz av W.G. Sebald
- Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro
- Pachinko av Min Jin Lee
- Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie
- Sing, Unburied, Sing / Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward
- Olive Kitteridge av Elizabeth Strout
- The Story of the Lost Child / Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante
- The Human Stain av Philip Roth
- The Days of Abandonment / Svikne dagar av Elena Ferrante
- On Beauty / Om skjønnhet av Zadie Smith
- Men We Reaped / Menn vi høstet av Jesmyn Ward
-
Pluss en del uleste som jeg vet jeg har i bokhyllen, og tenker jeg kan finne fram 😁

Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.

Flott at du kommer med forslåg utover den vanlige vestlige litteraturen. Nå det gjelder "Mønsteret rakner" så har lesesirkelen lest den sammen før (se diskusjonstråd).
Dette er noen år siden, så det kan jo være at lesesirkelens medlemmer synes det er OK å velge den på nytt. Ville bare gjøre deg oppmerksom på det :)

Det har vært få bøker å like i det siste. Det går lenger og lenger tid mellom godbitene, men heldigvis var ikke denne så verst.

Nok en gravid karakter
Elsie er gravid og mistet sin mann for ikke lenge siden. Han døde få uker etter at de giftet seg, og hun drar nå for å bo hjemme hos ham og tjenestefolket. Tjenestefolket virker noe avmålt og anspent til henne, i hvert fall de fleste. Til tross for at hun har mistet sin mann, prøver hun å gjøre sitt beste i en ny situasjon. Hun må venne seg til å leve uten Rupert.

Om natten hører Elsie en merkelig lyd som hun ikke kan plassere, og de finner noe som heter companions. Trefigurer eller noe som ser realistiske ut, (usikker på det norske og riktige kunstuttrykket). Den ene av dem ser nesten helt lik ut som Elsie, og det er nesten som om de flytter på seg av seg selv, og hun kan sverge på at hun har sett ansiktet til den ene røre seg.

Etter å ha vært der i en lang periode, skjer det merkelige ting, som plutselige dødsfall. Er det disse figurene som er årsaken, eller er det noe ondt som styrer disse figurene som får ting til å skje? Er det trygt for Elsie å være der?

Fin blanding av gotisk horror og historisk fiksjon
Dette er en blanding av gotisk horror og historisk fiksjon. Det er litt hopping mellom tidslinjer, en om Elsies tidslinje og andre tidslinjer om hvordan figurene havnet der, og hvorfor. Hvem som hadde dem før dem. Det var mange av karakterene jeg ikke likte, som blant annet Elsie som kunne virke noe nedlatende mot andre, så av den grunn var det noe vanskelig å like henne og gi henne sympati, til tross for at hun har det vanskelig.

Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og få frem dyster stemning både gjennom dynamikken mellom karakterene, været og isolasjonsfølelse. De bor ikke akkurat nærmest landsbyen. Selv om jeg likte stemningen og Purcells fortellerstemme, følte jeg likevel at noe manglet. Jeg har ikke noe i mot rolige bøker, men denne var kanskje litt vel rolig, og håpet hele tiden på at noe mer skremmende skulle skje, som aldri skjedde. Samtidig likte jeg boka, og selv om noe manglet, kjedet jeg meg ikke. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest i det siste. Personlig likte jeg The Shape of Darkness av Purcell hakket bedre. Handlingen i den boka var en smule mer fengende og mørkere enn det The Silent Companions klarte å være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen av karakterene oppfører seg veldig merkelig, men historien tok seg opp og slutten var bra

Refleksjonene rundt det å ha et uavklart forhold til sine egne følelser overfor en som snart skal dø, er interessant å lese om, men boken biter ikke fra seg

LESESIRKELEN - Husk å komme med forslag. Vi skal snart stemme fram en bok.

Her er en utgave fra Skald forlag: Prosessen av Kafka