En spennende bok. Veldig lik "Den hemmelighetsfulle øya", men likevel bra på sin egen måte.
En lettlest bok som er full av lun humor. Jeg vil nok tro at den er veldig mye bedre på originalspråket, da oversettelsen ikke er av de beste. Men jeg synes allikevel at beskrivelsene og detaljene i boka gjør at jeg kan se for meg hvordan det er hos søstrene.
Enig med deg!
Som i bok 2, var det ekstra moro å lese om traktene jeg bor i. Men Sandemo klarer ikke helt å fange meg med denne serien. Litt for lite detaljert, avgjørende hendelser blir helt uten videre lagt bort og ikke skrevet mer om, og jeg klarer ikke helt å feste meg ved noen av karakterene.
Helt enig! :-) jeg ELSKET den :D
PERFEKT BOK!!!!!!!
Den er spennende, full av viljestyrke og kjærlighet til moren sin og til landet sitt. Strogoff er dessuten også en snarrådig figur som jeg fort fikk sansen for!
Lettlest. Litt lite detaljer, noe som gjør at jeg ikke helt klarer å bli dratt inn i boka. Absolutt spennende, og spesielt morsomt mot slutten hvor karakterene befinner seg på mine hjemtrakter :)
Denne boka var spennende, engasjerende og full av kjærlighet. En fullkommen bok jeg vil anbefale alle bokelskere! :-) terningkast 6
Ble skuffet over denne... det eneste som får meg til å gi den terningkast fire, er den interessante figuren kaptein Nemo. Resten av historien var kjedelig.
Jeg savner de fine skildringene som gjorde at jeg levde meg mer inn i bøkene i både Isfolket, Heksemesteren og Sagnet om lysets rike. Mangelen på disse gjør at jeg ikke føler meg like knyttet til Kiara i Skytsånden, ihvertfall ikke enda. Men når jeg først har begynt, skal jeg så absolutt lese de to andre bøkene også.
Har lest alle de tre bøkene om Kati, men det er selvfølgelig ingen overraskelse at historiene ikke ligner noe annet av Astrid Lindgrens forfatterskap. De fleste forbinder Lindgren med søte og umulige unger, mens dette er mer ungpike-bøker om venninner og forelskelse. Angrer ikke på at jeg leste dem, for denne siste har en rørende slutt. Alt i alt får hele trilogien terningkast 4.
Emil i Lønneberget er ikke uten grunn en av Lindgrens høyest elskede figurer. Denne guttungen er uten tvil en typisk unge på den tiden med ADHD, som ikke ville noe annet enn godt, men som bestandig handlet før han gjorde, og dermed ble alltid utfallet fryktelig galt. Som liten var jeg livredd hver gang faren til Emil dukket opp på TV-skjermen, men etter å ha blitt voksen, ser jeg den uendelige verdien i Astrid Lindgrens verk!
Historiene om Emil representerer på mange måter samfunnet; den gjerrige og hissige pappaen, som er god på bonn, den uskyldige lillesøsteren, den omsorgsfulle og relativt fornuftige mammaen, den kule hjelpegutten som alle liker, den irriterende vaskedama, og sist, men ikke minst skravlekjerringa som sørger for at alle får vite om alle de forferdelige tingene som skjer!
Elsker alle de tre bøkene om Kalle Blomkvist, men den aller beste er uten tvil denne siste. Astrid Lindgren beskriver Kalle som en ung og ambisiøs pjokk på tretten, som samtidig nyter det å være ung og fri til å gjøre hva han vil.
Spenningen øker for hver bok, og mot slutten fikk den meg fullstendig trollbundet. Noe av det som gjør spenningen så intens, tror jeg må være at lille Rasmus er det klare gisselet, og at alt avhenger av Kalle, Endre og Eva-Lotta.
Eva-Lotta er dessuten ei tøff jente som det er lett å like. Hele trilogien om Mesterdetektiven Blomkvist er rett og slett en genial fortelling om å få være tretten år og full av lekelyst, samtidig som skumle saker hender og hjelpen er nær! Burde fått terningkast 7!
Tove Jansson var en flink tegner og billedkunstner, men jammen var hun en flink poet også!!
Dette er en av de kuleste bøkene i Jules Verne's forfatterskap! Forfatteren holder leseren nysgjerrig gjennom hele boken, fordi du hele tiden lurer på hva som kommer til å bli neste hindring for Philias Fogg og kompaniet hans. En tvers igjennom god fortelling om lojalitet og viljestyrke, og med jevne mellomrom underholdes vi også med humor!
Boken er nervepirrende og spennende, men samtidig tragisk. Måten Henry Jekyll lever sitt isolerte liv, og den desperate kampen han kjemper med mot sine egne venner... Et absolutt høydepunkt i verdenslitteraturen, og særlig slutten av boken fenget meg! Terningkast 5.
Rudyard Kipling var en mann full av poesi og visdomsord, og Jungelboken er uten tvil noe av det beste han skrev. Uten at jeg i grunnen har Jungelboken eller noe annet av Kiplings forfatterskap som favorittlesing, så må jeg likevel innrømme at han er verdt å lese! Han skildrer Indias dype regnskoger og Mowglis hverdag blant dyrene på en UNIK måte.
Fantastisk på alle måter, og sammen med de to første bøkene i "serien" har denne boka fått meg til å like historiske romaner. Absolutt en favoritt!
Og Pelle som hadde trodd at hun het Tjorven og ingenting annet! Der tok han jammen feil.
"Jeg heter Karin Maria Eleonora Josefina," sa Tjorven. "Men jeg ser mer ut som Tjorven, sier mor."
Og så sendte hun Pelle et spørrende blikk.
"Og du, hva heter du?"
"Per," sa Pelle tungt. Det var typisk at hun hadde fire navnedager hun kunne få gaver på, og han bare én.
Et originalt tema, men likevel tiltalende. Likte den faktisk godt.