Bokelskere.no

Tynn historie, tynne karakterer, tynn på alle måter. Lurer på om det er noe galt med meg, da alle bøker jeg leser for tiden er dårlige. Jeg burde ihvertfall holde meg for god til å skrive omtaler, for det blir jo bare sutring. Sorry!

Historiene er absolutt bra, spennende og fengende. Jeg blir ihvertfall interessert i å vite hva som skjer på neste side, og neste side, og neste side. Men avslutningen er altfor tynn. Nei, ikke alt ender rosenrødt, men det er nesten som om forfatteren har gitt litt opp mot slutten, ikke orket å avslutte på en rettferdig måte, ikke villet gi karakterene noen flere utfordringer.

For mange personer, for mange historier filtret inn i hovedhistorien, forsøkene på å skape hverdagslige situasjoner rundt hovedpersonene blir ikke personlige nok. Og slutten nøstet ikke opp alle trådene. Men, hovedhistorien var bra nok, et spennende plott.

Hadde ikke så store forventninger til denne, for likte 'Et helt halvt år' veldig godt, og tenkte at denne nok ikke var så god. Men likte den kjempegodt. Lettlest og godt sommerlesestoff.

Jeg har i alle år styrt unna norske forfattere, men jeg har aldri helt forstått hvorfor. Kanskje det har noe med gjenkjennelse å gjøre? At det på en måte blir for dumt å kjenne igjen stedene boka utspiller seg?
Jeg gikk uansett løs på denne uten å forvente noe som helst. Har man en ulest bok liggende, så leser man den uansett. Og jeg ble positivt overrasket! Ja, det er en typisk kriminalroman hvor etterforskerne har sitt vanlige å slite med. Men jeg synes helt klart historien er på høyde med tilsvarende bøker av utenlandske forfattere.
Disse små sidehistoriene som ikke blir bundet sammen før mot slutten var litt slitsomme og virket uvesentlige til å begynne med, og en av disse var helt unødvendige i mine øyne.
Men alt i alt, en absolutt god bok.

Enig. Man skal dessuten lete lenge etter maken til sutrete og selvopptatt hovedperson.

Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boka etter å ha hørt så mye bra om den i lang tid, så egentlig var jeg litt uvillig til å lese den, jeg var redd for å bli skuffet.
Skuffet ble jeg ikke, men den var heller ikke så fantastisk som mange vil ha den til. Ja, den er skrevet bra. Ja, det er en gripende histore som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg. Ja, den er både humoristisk, ettertenksom og oppslukende. Men jeg ble litt irritert også, både på forholdet mellom hovedpersonene og på slutten.

Wow. Animal Farm er en veldig tynn bok, men den inneholder mye sprengkraft. Og med det mener jeg at det ikke er rart Orwell slet med å få den publisert, med såpass massiv kritikk av kommunismen og Sovjetunionen. Kort fortalt handler boka om en gård der dyrene gjør opprør mot den undertrykkende bonden og etablerer et nytt samfunnsstyre, under ledelse av grisene. De omdøper gården til Animal Farm, hvor alle dyrene er frie og likeverdige. Dette går bra en stund, men etter hvert blir grisene like tyranniske som bonden de styrtet. Sirkelen fullføres i det gården går tilbake til det opprinnelige navnet Manor Farm, og de andre dyrene ikke lenger ser forskjell på grisene og menneskene. Selv om boka åpenbart er en allegori, er historiske hendelser og personer lett gjenkjennelig (f.eks. Major= Marx/Lenin, Napoleon= Stalin, Snowball= Trotskij osv.)

Forventningene til Animal Farm var relativt høye, siden 1984 definitivt er en av de beste bøkene jeg har lest. Og jeg er glad jeg kan si at de ble innfridd. Det er vanskelig å beskrive hva som gjør bøkene til Orwell så bra. For meg ihvertfall, tror jeg det dreier seg mye om hvor realistisk samfunnet han beskriver, virker. Det kunne/kan liksom skje på ordentlig, og det er nesten som om jeg kan føle karakterenes frykt og håpløshet som om det var mine egne følelser. Det er også fascinerende hvordan han demonstrerer språkets makt, for eksempel hvordan grisene greier å endre de andre dyrenes minner ved å henvise til det skrevne språk (som de selv naturligvis har endret. F. eks. "all animals are equal" blir til "all animals are equal but some animals are more equal than others than others.)

Det kunne sikkert vært skrevet mye mer om Animal Farm, men det jeg prøver å si er at det er en kjempebra bok som burde leses!!

Selv om ordtaket sier at man ikke skal dømme boka etter omslaget, tillater jeg meg å dømme (noen) bøker etter tittelen. Her er bøker jeg ønsker å lese/har lest, utelukkende fordi jeg liker tittelen.

Fun fact: the curious incident of the dog in the night-time er det Sherlock Holmes sier i novellen "Silver Blaze" i det han løser saken. Jeg har ikke lest boken selv, men har veldig lyst til det!

Veldig usikker på om jeg ville gi en 3'er eller en 4'er. Absolutt en midt på treet-bok, men den tok seg opp etterhvert og ble avsluttet med en overraskende vri.

Nervepirrende, klaustrofobisk fortelling. Spennende personer og rik skildring av følelser. Akkurat som filmen er boka ganske langdrøy, men fortjener likevel ikke noe under terningkast fire.

Ikke min type bok i det hele tatt. Men bra skrevet, fint driv fremover i historien og sikkert veldig midt i blinken for de som liker krigsbøker.

For fire-fem år siden fikk jeg Knut Hamsuns samlede verker av min mormor, som hun igjen hadde fått av sin svigermor. Så langt har jeg bare lest Sult, men har lenge hatt lyst til å lese Victoria også. Å, så glad jeg er for at jeg endelig gjorde det! På overflaten er Victoria kanskje en kjent, og muligens litt oppbrukt, historie om den umulige kjærligheten mellom den "rike" Victoria og den fattig(ere) Johannes. Men hvis man ser litt dypere er det så mye mer enn det! Både karakterene, den sosiale realismen, historiens oppbygning og ikke minst språket, bidrar til å gjøre denne historien til noe helt spesielt, iallefall i mine øyne. For først og fremst må jeg trekke frem at språket er helt nydelig - med så vakre og levende beskrivelser at om jeg skulle valgt ett sitat, hadde jeg sannsynligvis endt opp med å sitere hele boka. Min utgave er på gammelnorsk/dansk, men jeg synes dette bare gjorde språket enda mer poetisk.

Victoria og Johannes, som er de to karakterene man blir best kjent med, virker også realistiske utifra den tiden de befinner seg i. Victoria virker litt fjasete; hun oppfører seg ofte ufint mot Johannes, og det virker ikke helt som om hun får bestemt seg for hva hun egentlig vil. Men når man tenker på situasjonen hun befinner seg i (skammen forbundet med å gifte seg inn i en lavere sosial klasse, ansvaret for familiens økonomiske situasjon som blir lagt på hennes unge skuldre av faren, hvor ekkel forloveden hennes, Otto, virker og ikke minst; hvem kan forvente at man oppfører seg rasjonelt når man er 16 år og forelsket?), er det vanskelig å kritisere henne altfor hardt. Johannes er også en representant for sin tid. Han starter som enkel møllersønn hvis største ambisjon i livet er å bli fyrstikkmaker så "han kunde få Svovl på Fingrene saa ingen torde å hilse på ham". Underveis i boka klatrer han derimot oppover den sosiale rangstigen i håp om å imponere Victoria, og ender opp som bestselgende forfatter. Personligheten utvikler seg i imidlertid i samme retning, men på bekostning av barneårenes uskyld, ender han opp med noe av den samme stoltheten som Victoria har fra naturens side. Dette bidrar til å skape videre komplikasjoner mellom de to, etter at hans sosiale status og hennes forlovelse,som jo egentlig var de største hindrene, er overkommet. Og kanskje uunngåelig ender det slik den gamle huslæreren spår.

Oppsummert er Victoria en vakker, trist og rørende historie, som man både har hørt før og som samtidig er noe helt eget.

Midt på treet for meg. God historie, overraskende vending mot slutten, men allikevel en litt tynn slutt.

Fine naturskildringer, men det blir litt ensformig i lengden...

Når det står "Minst like bra som Grisham. - Amazon.co.uk" på forsiden, blir jeg automatisk litt skeptisk. Det går ikke an å skrive rettssakbøker like bra som Grisham! Men jaggu må jeg si at denne kom veldig nært. Fengende, god historie og god fremdrift, til tider litt overfladisk og slutten/"løsningen" var veldig tynn, men absolutt en god bok, og jeg skal være på utkikk etter flere bøker i samme serie.