Bokelskere.no

Ikke bra i det hele tatt. Alt som skjer rundt "the bad guy" er altfor kryptisk, jeg klarer ikke sette meg inn i hans verden i det hele tatt. Selv om resten av historien er god, trekker det så mye ned at jeg ikke klarer å nyte boka. Terningkast 1.

Ok, må undersøke mer om André Bjerke tror jeg. Han var visst en dyktig grøsserforfatter. Har hørt hørespillet til Sort Messe av Dickson Carr og det skal virkelig sies at det er en nifs historie!

Stephen King har jo masse bra grøssere å by på ;) har lest "Cujo" og Ondskapens hotell ;)

Du skulle ikke tilfeldigvis ha noen formening om Stein Riverton?? Har hørt at hans mest berømte roman Jernvognen nesten også kan kalles en grøsser.

Vil gjerne gå etter bøker som er å betrakte som skrekkfilmer på papir ;)

Språket i boka er ikke spesielt godt, det er tungt å lese de delene som er fra nåtiden. Det fra fortiden klinger bedre i mine ører.
Det som gjør at boka får terningkast 4 av meg, er at jeg er haldenser, jeg er glad i festningen vår og alle myter og historier som følger det å ha en gammel festning i byen, og jeg bodde noen år i samme gate som de i boka, så jeg kunne lett se for meg området. Er man patriot, så er man patriot :)

Større makkverk skal man lete lenge etter. Jeg vet ikke om den er skrevet like dårlig på originalspråket, eller om det er oversettelsen som gjør den elendig, men det har ingen betydning for meg. Dårlig plott, dårlige beskrivelser, dårlige karakterer, dårlig fra ende til annen. Eneste grunnen for at jeg fullførte boka, var at jeg har en fobi mot å ha delvis leste bøker i bokhylla. Nå skal denne ikke få stå lenge i bokhylla, men dog.

Å, ikke vær redd for det! ;) det er spennende å lese den :)

Elsker De Dødes Tjern! Er det noen som har noen tips om noen andre gode grøsserhistorier/bøker????

"Eksamensdagen" av Henry Slesar likte jeg best i denne samlingen
Dernest kommer "Vertinnen" av Roald Dahl.
Og til slutt "Plenklipp" av Stephen King.
De fire andre gjorde ikke større inntrykk på meg.

Skulle gjerne sagt "hym, hym" bak ryggen på Uffert, pekt på henne med tryllestaven når hun snudde seg og sagt: "petrificus totalis!" ;)

Elsker Harry Potter, og denne likte jeg helt klart bedre enn forgjengeren Ildbegeret. Mye av årsaken til dette var antagelig den voldsomme motviljen jeg som leser hadde til enkelte av figurene. Alltid interessant å oppdage slikt.

Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte boka, ihvertfall helt frem til de siste kapitlene. Da tok det litt vel mye av i form av krim og dramatikk, noe jeg i utgangspunktet ikke har noe imot, men jeg synes det ikke passet inn i denne boka.
Hopping frem og tilbake mellom tidsepoker kan være vanskelig å følge med på, men i denne boka synes jeg det var lett. Og jeg likte skildringene fra den gang bedre enn jeg likte skildringene fra nåtiden.
Satt og vippet mellom terningkast 4 og 5, men endte med en sterk 4'er.

Jeg leste denne på norsk da jeg gikk på ungdomsskolen, og husker at den gjorde så sterkt inntrykk at den ble en umiddelbar favoritt. Har lenge hatt lyst til å lese den på originalspråket, men har vært bekymret for at leseopplevelsen ikke skulle bli den samme. Men nei da; den var akkurat like mørk, uhyggelig, og besettende som jeg husker den. Selv om jeg hele tiden visste hva som ville skje, kunne jeg knapt legge den fra meg.

Her er det død, fordervelse og de virkelig store følelsene som gjelder. Jeg elsker det! Sånn sett er det litt ironisk at de fleste anser Jane Austen sine bøker (som jeg forsåvidt også liker) som mer romantiske, mens Wuthering Heights til de grader er mer Romantisk. Uansett, både Heathcliff og Catherine er av den typen jeg ikke liker som personer, men som jeg elsker som karakterer. Det er forfriskende å lese om to hovedpersoner som er så langt fra perfekte. Begge er hatske og egoistiske, en plage like mye for seg selv og hverandre som de er for alle rundt dem. Men det er vel nettopp derfor de fortjener hverandre - ingen andre er i stand til å hamle opp med dem.

Men gjennom stolthet, egoisme og stahet greier de å ødelegge for seg selv, og ender ikke opp sammen før etter døden (eh, spoiler?). Denne ubalansen blir imidlertid rettet opp av Hareton og Cathy. Jeg liker godt denne dualiteten; Hareton og Cathy er modererte og mer sympatiske utgaver av Heathcliff og Catherine. Selv om de har sine feil og mangler de også, er de ikke like destruktive og ekstreme. Cathy er like stolt som sin mor, men ikke like egoistisk. Hareton er brautende og uoppdragen, men har et godt hjerte.

Forhåpentligvis blir det ikke syv år til neste gang jeg leser denne boka igjen!

Vogt dig, barn, for tjernets strømme.
Farligt, farligt der at drømme!
Nøkken lader som han sover;
liljer leger ovenover...

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese denne berømte norske grøsseren. Har både sett filmen og hørt historien som hørespill fra NRK Radioteatret, men å lese boken selv gav mer inntrykk av å ha Bernhard Borge sittende like ved og hviske hele historien i øret på meg. Lenge leve sagnet om De Dødes Tjern!

Definitivt en bruksleser. Med mindre jeg laaner bokene av noen andre, gaar jeg gjerne inn for aa gjore dem litt ekstra boyde og toyde. En brukt bok er en lykkelig bok!

Glad de blir satt pris på :D

Overraskende bra! God historie, troverdige karakterer og gode skildringer. Avsløringen kom litt for bums på, og slutten var altfor brå, men alt i alt en god bok.

Jeg elsker å låne bort bøker! Spesielt når noen spør om de kan låne en bok jeg kan anbefale. Hvis jeg har en bok jeg vet en av vennene mine vil like, er det ofte jeg som spør dem om de vil låne den. Ingenting er som å dele gode leseopplevelser!