Bokelskere.no

SPOILER

Jeg leste også dette etterordet i min bok. Fantastisk analyse av boka for øvrig!!! Jeg har også lest at Virginia Woolf hadde forhold til andre kvinner, og hun har nok hentet mye fra sitt eget liv når hun har skrevet denne boka. Kanskje dette er forklaringen på at Clarissa virket så kald - eller rett og slett gold? Og utilgjengelig for menn - tom. for sin egen ektemann? Fordi hun egentlig var mest tiltrukket av kvinner ... ?

Jeg opplevde for øvrig at Clarissa hadde en del valg, og det er mulig at det er litt feil av meg å påstå at hun ikke brukte de valgmulighetene hun faktisk hadde. Kanskje er det riktigere å si at hun hele tiden valgte den "tryggeste" veien, og dermed mistet evnen eller muligheten til virkelig å leve? Og uten virkelig å leve, var det kanskje ikke så rart at hun ble en smule besk?

Septimus var en litt underlig biperson i boka, som jeg egentlig ikke helt skjønte meg på.

Jeg fikk for øvrig nesten lyst til å lese boka om igjen etter å ha lest ditt innlegg. ;-)

Oi! Takk for flott omtale! Denne boka har stått ulest i mine bokhyller litt for lenge, og på bakgrunn av din omtale skjønner jeg at dette er yttest ufortjent. Tror jeg må finne den frem!

Her er min bokomtale:

Clarissa Dalloway er en kvinne i begynnelsen av femtiårene. Hun er gift med politikeren Richard Dalloway og sammen har de datteren Elizabeth. De har et nydelig hjem i London, og som hjemmeværende med et tjenerskap, kan Clarissa konsentrere seg om det hun har lyst til. Som stort sett er å arrangere selskaper ... Det er hun til gjengjeld svært god på!

Mens Clarissa sitter og reparerer en kjole hun har tenkt å ha på seg under kveldens selskap, ankommer helt uventet Peter Walsh, nylig hjemkommet etter mange år i India. Peter er en mann Clarissa i sin tid vraket fordi hun ble skremt av hans lidenskapelige og spenningssøkende natur. I stedet giftet hun seg med Richard, som var langt mer forutsigbar og trygg ... og kjedelig og tørr ... Det er ikke til å komme forbi at hun aldri har elsket sin mann, selv om dette aldri sies høyt. Richard har derimot alltid elsket sin kone, men han klarer på sin side ikke å få disse ordene over sine lepper. Kanskje av den grunn går ekteparet rundt som høflige, fremmede overfor hverandre.

Det er mange år siden Clarissa og Peter traff hverandre ansikt til ansikt. Peter har i alle år skrevet brev til Clarissa, men hun har i grunnen aldri brydd seg om å svare på disse. Ja, knapt lest dem i grunnen ... Møtet med Peter får det imidlertid til å flamme opp i henne, selv om hun ikke med en mine røper sine følelser. Peter har aldri glemt sin store kjærlighet ... Clarissa. Like fullt forteller han henne at han er forelsket i en annen kvinne. Clarissa inviterer noe motvillig Peter til kveldens selskap.

Handlingen foregår i løpet av kun en dag, og boka handler mye godt om Clarissas, Richards, Peters, Septimus´ og Miss Kilmans tanker, før det hele ender i kveldens selskap. Septimus er en mann som lever i et kjærlighetsløst ekteskap og som nylig holdt på å ta livet av seg, mens Miss Kilman er lærerinne for Clarissas datter. Clarissa hater henne. Vi følger personenes innfall og tanker i en endeløs strøm, deres ulike måter å tolke en og samme virkelighet på - som uttrykk for at det ikke finnes bare én objektiv sannhet om noe som helst. Denne måten å skrive på kalles "bevissthetsstrøm" eller "stream of consciousness". En av Virginia Woolfs samtidige og også omgangsvenn, James Joyce, skrev "Ulysses" etter samme mønster.

Det er åpenbart at Clarissa ikke er en lykkelig kvinne. Men fikk jeg sympati av henne av den grunn? Når hun på side 111 beskriver Miss Kilman på følgende måte, virker hun ufattelig smålig, kynisk og kald:

"Clarissa var virkelig rystet. Skulle dette være en kristen - dette mennesket? Denne kvinnen hadde tatt datteren fra henne! Skulle hun stå i forbindelse med usynlige vesener! Skulle hun, tung, stygg, alminnelig, blottet for godhet eller ynde, skulle hun kjenne livets mening?"

Miss Kilman levner på sin side Clarissa liten ære, og tenker på henne som en rik kvinne "med en viss overfladisk dannelse", nedlatende og uhøflig.

Nei, jeg klarte aldri riktig å få sympati med Clarissa, selv om jeg absolutt ser at hun på mange måter var offer for sin tid. Like fullt hadde hun noen valg, men hun brukte dem ikke.

Det som er litt spennende med denne boka, og som nok var ganske nytt så tidlig i det 20. århundre, er at Virginia Woolf har utstyrt mennene med egenskaper man normalt forbandt med kvinner på den tiden. Følelsesmessige svingninger, innfall, lidenskap, forelskelse, usikkerhet ... I etterordet skriver Britt Andersen litt om dette - bl.a. at Virginia Woolf var feminist og at hun forsøker å "overskride motsetningen mellom kjønnene". Selvsagt for oss i dag, men på ingen måte selvsagt for nesten hundre år siden ...

Det er nokså krevende å lese en bok hvor hovedpersonenes tanker kommer som en eneste lang strøm, og hvor hver minste lille digresjon forfølges. Derfor var ikke dette noen lettlest bok, selv om den ikke er spesielt tykk og jeg at på til har lest den før.

Jeg avslutter denne bokomtalen med å sitere fra etterordet på side 176:

"Portrettet av Clarissa er mangefasettert; er hun en kald overklassekvinne, eller er hun en følsom sjel? Kanskje begge deler. Virginia Woolf begynte romanen som en satire som drev harsellas med borgerskapet. Underveis i arbeidet kom hun inn på mer eksistensielle spørsmål. Det er kanskje gjenkjennelse i måten å oppleve tilværelsen på som er viktig når vi leser romanen i dag: av tiden som på tragisk måte blir borte, av aldringsprosessen og tapte bånd. I korte ekstatiske øyeblikk glemmer vi alt som tynger, og opplever bare glede. Virginia Woolf ville skrive om livet selv, i alle sine avskygninger, og hun gjør det i en poetisk form som fremdeles gjør romanen til en nytelse å lese."

Dette er en bok man med fordel kan lese flere ganger, og som faktisk har noe nytt å gi hver gang! Terningkast fem.

Nei, nei ... man har da humor! ;-)

Jeg får ingen provisjon av noen! ;-) Er fri og uavhengig av kapitalkreftene i mine ytringer ... ;-)

Lykke til!

Her er det nok kapitalkreftene som styrer. Noen skal tjene penger på bokutgivelsene, og dessverre er det de smaleste bøkene som forsvinner først ...

Neste gang jeg kommer over denne boka, skal jeg kjøpe opp et lite lager for å ha presanger til folk jeg tror vil sette pris på denne boka. ;-)

Den er forresten IKKE smal!

Da er det bare en ting å gjøre: Løp og kjøp! Denne boka er en liten skatt! Jeg lo meg aledeles fillete underveis. Jeg har for øvrig sett at den har vært på salg hos Ark for 69 kroner i det siste.

Boka er fantastisk morsom! Jeg synes det er rart at den ikke har "tatt av" på bestselgerlistene!

Jeg har nettopp kjøpt denne boka. Har nemlig skjønt at den er veldig, veldig bra. Hva var det med den som du likte så godt? ;-)

Jeg hadde det sånn med Dave Eggers "Et forbløffende, talentfullt, dypt rystende verk". Boka var forbløffende - det skal være sikkert! Jeg elsket den boka!

Det går fint an å lese disse bøkene enkeltvis, men man mister visstnok en slags rød tråd i handlingen. Jeg har bare lest fem av de i alt 10 bøkene om Fredric Drum, og jeg leste dem ikke i riktig rekkefølge ... ;-)

Herlig! ;-)

Spennende blogg! Den må jeg selvsagt bli følger av! ;-)

Denne lille boka, som er i finne på årets Mammut-salg, fanget ved en ren tilfeldighet min oppmerksomhet her om dagen. Kanskje var det en kombinasjon av bokas beskjedne omfang, det faktum at forfatterens navn åpenbart hadde en muslimsk klang samt baksideteksten som gjorde utslaget. Boka fikk i alle fall bli med meg hjem. Det er jeg veldig glad for!

Forfatteren er av marokkansk opprinnelse, men flyttet sammen med sin ektemann til en forstad av Paris på begynnelsen av 1980-tallet. Nokså raskt fikk de to døtre. Fatima var analfabet, og følte seg hele tiden dratt mellom sitt marokkanske og sitt nye hjemlands verdier og kultur for øvrig. Så ble hun skilt, og plutselig måtte hun forsørge seg selv og barna sine. Uten språkkunnskaper, uten å kunne lese eller skrive, uten å kunne så veldig mye mer enn å stelle et hus, ga i grunnen yrkesvalget seg selv. Hun tjente til livets opphold ved å vaske hjemmene til sosieteten i Frankrike. Etter hvert slet hun seg fullstendig ut, og først da det skjedde en ulykke som gjorde at hun ikke kunne fortsette, tok livet en annen og ny vending for henne. Boka "Bønn til månen" er et resultat av dette. Her skriver hun om sine tanker, hva det har gjort med henne å forlate sitt opprinnelsesland, hvilke ofre hun har gjort i forhold til egen kultur osv.

Boka "Bønn til månen" er ikke et litterært storverk. Like fullt er det en kraftfull liten bok det er tale om, selv om språket og uttrykksformene er relativt famlende og forsøksvis poetiske. Boka er for øvrig spennende og ikke rent lite eksotisk, fordi vi får innblikk i hvilke tanker de ellers så tause innvandrerkvinnene har. Fatimas skjebne er nok like fullt veldig spesiell, for uten at hun hadde opplevd en skilsmisse, hadde hun sikkert forblitt innenfor husets fire vegger. Det spennende er like fullt hvilke talenter som ble forløst i henne som følge av den ulykken hun ble utsatt for. Som en av flere i sin søskenflokk fikk hun dessverre ingen utdannelse - på tross av at hun åpenbart hadde store talenter. I dag er hun student og i gang med bok nr. 2.

Det er interessant å merke seg hvilke bøker som oppnår stor oppmerksomhet i Frankrike for tiden. Det hander om portnersker som er mer intelligente enn hva omgivelsene tiltror dem (jf. "Pinnsvinets eleganse"), om uforløste talenter hos mennesker man aldri ville trodd hadde potensiale til noe som helst (jf. "Å telle duer"), om kassedamers betroelser etc. "Bønn til månen" vakte stor oppmerksomhet i Frankrike da den utkom i 2006, og føyer seg sånn sett inn i denne trenden mht. hvilke bøker som slår godt an for tiden.

Jeg anbefaler denne lille boka, fordi den er så annerledes og original. Det er ikke veldig krevende å lese den, men jeg anbefaler likevel å bruke litt tid på den, la avsnittene synke inn før man rusher i vei til neste side. Egentlig burde boka fått terningkast fem pga. sin originalitet, men jeg nøyer meg med en firer. Det skal imidlertid bli spennende å følge denne gryende forfatteren i fremtiden!

Hvis du aldri har lest noe av Stefan Zweig, ville jeg - i dine sko ;-) - rett og slett vært nysgjerrig og oppmerksom på hele mannen og hans forfatterskap. Han skriver som om han er utstyrt med en gudegave hva gjelder evnen til å skrive litterært godt. "I følelsenes vold" er tilgjengelig i dag. Nydelig bok om forbudte følelser! "Amok" er en liten novellesamling (to noveller) som jeg tidligere lånte på biblioteket. En liten skatt! "Evige øyeblikk" er helt annerledes, men veldig flott den også! Og så har jeg klart å få tak i en annen bok av ham som jeg snart skal lese - "De utålmodige av hjertet". I tillegg kjøpte jeg en god del bøker av ham på engelsk sist jeg var i London. Jeg tror ingen av dem er utgitt på norsk. Disse kommer jeg til å omtale i tur og orden etter hvert som jeg leser dem. ;-)