Jeg likte den også veldig godt! Først og fremst fordi det var en artig og annerledes historie. Dessuten var boka godt skrevet! At den skulle være kvasi-intellektuell eller for den saks skyld intellektuell, var vel ikke akkurat det jeg tenkte på da jeg leste den.
Under dyden "måtehold", slik vi finner den hos Platon og Aristoteles, ligger det et ideal om en sunn sjel. Det handler om en mental balanse som gjør at uviktige ting i livet ikke får for stor plass satt opp mot to viktige forhold: for det første den indre ro som vi mennesker trenger for å finne mening i livene våre, og for det andre det liv vi må leve for at vi skal være gode medlemmer av fellesskapet.
Jeg er bare ferdig med to av bøkene og tenkte at jeg skulle ha en liten pause før jeg begynner med nr. 3 ... Men jeg merker at det rykker i armen hver gang jeg går forbi bunken med bøker hvor den ligger. ;-) Jeg opplever også at beskrivelsene av hans forhold til faren tar tak i meg. Svarte for øvrig bok nr. 4 til forventningene?
Jeg var tidligere en aktiv bruker av Bokvenner-sidene i Bokklubben. Men etter hvert fungerte disse sidene dårligere og dårligere, og jeg ga til slutt opp. Det var i den forbindelse jeg ble gjort oppmerksom på bokelsker-sidene.
Jeg synes det er kjempeinspirerende å utveksle tanker om bøker, få innblikk i hva andre leser, la meg inspirere til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke hadde funnet frem til på egen hånd. Faren er imidlertid at all tiden jeg bruker på disse sidene, stjeler verdifull lesetid fra meg. ;-) For man BLIR litt avhengig!
Noe jeg savner på Bokelsker-sidene er en slags "egen" side, hvor man kan administrere egne bokanmeldelser. Jeg savner også å kunne putte en og samme bok i flere bokhyller. Hvis disse ønskene hadde blitt oppfylt, ville dette nettstedet blitt helt perfekt!
Det skal jeg! ;-)
Jeg har også kjøpt denne på Mammut-salget nå, men uten egentlig å vite så mye mer om den enn at det er et "must" å ha den. Hvorfor mener du at denne boka er viktig?
Den som skal klare å sette grenser og ha kontroll over seg selv, må også vite hvor ens egne grenser går. Man må kort sagt kjenne seg selv. Dette synes å være hovedbudskapet i Charmides-dialogen. Skal du virkelig være en modig soldat, en rettferdig politiker, en beundret poet eller en uslåelig idrettsutøver, må du kjenne dine egne styrker og svakheter.
Resonnementene er bygget på antakelsen om at et samfunn som tar til seg - og øver seg opp i måtehold og moderasjon ...... , vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen ril overdreven nytelse.
Ja! Alle tre!
Det er jeg helt enig i! Enten må det være lydbøker, eller det må være en skikkelig bok! Jeg har liksom litt vanskelig for å se for meg et brett på hodeputa ... Og der jeg kanskje virkelig kunne tenkt meg et lesebrett - på stranda i syden - ville jeg jo ikke turt å bade fordi jeg ville fryktet at brettet ville bli stjålet bare jeg snudde meg ...
Var min begeistring enorm etter å ha lest bok nr. 1, så var den ikke noe mindre mens jeg leste denne boka. For jeg opplevde faktisk bok nr. 2 som enda bedre enn den første. Borte var de litt langtekkelige passasjene, som jeg var raus nok til å overse i bok nr. 1 fordi summen av inntrykkene var så imponerende, men som ikke hadde holdt i bok etter bok.
I denne boka får vi først og fremst innblikk i samlivet med Linda, og de utfordringene det byr på for dem som par etter hvert som barna melder sin ankomst. For en ting er Knausgård sikker på; han vil ha tre barn slik at det er barna, ikke foreldrene, som er i flertall.
Å komme til Stockholm hvor han kun hadde en venn fra før av, var ikke enkelt. Når han i tillegg var en nokså taus mann, en som ikke uten videre bød på seg selv sånn i tide og utide, og en som opplevde at småpraten med kassadama og andre rett og slett ikke gikk, fordi de ikke skjønte hva han sa, så ble han enda tausere. Egentlig er det ha selv, personen Karl Ove Knausgård, som fascinerer mest! Så lite som kommer til uttrykk i det ytre, og så mye indre liv og refleksjoner! Takk og lov at han faktisk er forfatter, slik at vi som lesere får innblikk i hva som foregår inne i denne ellers så tause mannen!
Det som trollbant meg mest mens jeg leste denne boka, var ikke først og fremst referansene til annen stor litteratur eller samtalene med andre intellektuelle, som det er en del av, men tvert i mot det gjenkjennbare hverdagslige. At hans samboer lider av manisk depressivitet og at Knausgård er så åpen om det, opplevde jeg som ekstra interessant. Prosessene han gikk gjennom før det løsnet med den andre boka, som omhandler engler på jorda … gnistrende godt beskrevet. Alle hans betraktninger av menneskene rundt seg … jeg ble fengslet!
Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på den tredje boka, men først må jeg ha en liten Knausgård-pause.
;-) Jeg synes den er både rørende og nydelig skrevet! En av mine større leseopplevelser faktisk!
Jeg trodde heller ikke at jeg skulle irritere noen da jeg opprettet en liste over leste bøker. Men så fulgte jeg litt med i diskusjonene rundt dette, oppdaget hvor mange morsomme og kreative lister som enkelte har laget - og skjønte poenget. Disse morsomme listene forsvinner jo i mengden av de andre "Lest 2010"-listene.
Samtidig tenker jeg at når SÅ mange bokelskere faktisk har lyst til å ha slike "Lest 2010"-lister, så bør ikke teknikken hindre dette. Da kan det vel lages et slags tosporet system som pleaser alle.
Jeg har for øvrig vært medlem av LIbraryThing i nesten to år, og der har jeg min egen side på en helt annen måte enn her. Savner at jeg kan lagre ting som bare ligger på "min side" og som det er enkelt å finne igjen senere.
Jeg har det på samme måten med Hamsuns bøker. Når Nils Johnson leser, er jeg i himmelen!
Hun tøyde grensene mine, ut fra det hun behøvde i sitt liv, men gikk aldri så langt at jeg nådde mitt nullpunkt. Men nær, det var jeg.
Typen var ikke fremmed for meg, jeg hadde møtt flere som minnet om ham, men bare de siste årene, aldri da jeg vokste opp. Det kunne ha med klasse, geografi eller generasjon å gjøre, sannsynligvis alt på en gang. Østerlandsk middelklasse, gjettet jeg på, muligens akademikerforeldre. God oppdragelse, selvsikker opptreden, skarpt hode, sosialt begavet. Et menneske som så langt ikke hadde støtt på noen motstand av betydning, det var inntrykket han ga de første minuttene.
Sinnet mitt var smålig, det blusset opp av småting; hvem bryr seg om hvem som en gang vasket hva, når et liv skal ses tilbake på, når et liv oppsummeres? Linda beveget seg mellom sine sinnstilstander, og når hun var som lengst nede, lå hun bare på sofaen eller i sengen, det som i begynnelsen hadde avfødt omsorg i meg, førte nå bare til sinne: skulle jeg gjøre alt mens hun lå der og sløvet? Jo, det kunne jeg, men ikke betingelsesløst. Jeg gjorde det og hadde rett til å være sint og sur, ironisk, sarkastisk, iblant rasende. Denne gledesløsheten bredte seg ut langt forbi meg, helt inn i kjernen av livet vårt sammen. Linda sa at det var alt hun ba om, at vi skulle være en glad familie. Det var det hun ville, det var det hun drømte om, at vi skulle være en glad og lykkelig familie. Alt jeg drømte om, var at hun skulle gjøre like mye som meg av husarbeidet. Det sa hun at hun gjorde, så der stod vi, med våre anklager, vårt sinne og våre lengsler, midt i livet, som var våre liv, ingen andres.
Hvordan gikk det an å kaste livet vekk på å hisse seg opp over husarbeid? Hvordan var det mulig?
Er helt enig! Denne boka er dypt, dypt fascinerende og handler om så mye mer enn det man umiddelbart skulle tro når man leser den. Jeg leste den heldigvis for noen år siden - før "alle" skulle mene så vanvittig mye om boka. Dermed leste jeg den utelukkende på egne premisser, upåvirket av andre. Dette er en av de bøkene jeg garantert kommer til å lese om igjen.
Hva om vi fikk muligheter for å ha egne lister på hver våre profiler, mens disse felleslistene ble forbeholdt temaer med noe mer schwung over?
PS! Jeg har fjernet min 2010-liste ...
Disse to bøkene av Paasillinna er det virkelig synd at du gikk glipp av!