Rosa99 siterer Mer enn hjerne av Niels Chr. Geelmuyden (side 41)
18:18, 13. mars 2010 2 har det som favoritt.
Intervju med idéhistorikeren Trond Berg Eriksen:
Det er i alle fall ikke så mange annerledes tenkende mennesker igjen her i landet. Altfor mange tenker de riktige tankene. Jeg synes det råder en grell meningsterror. Alt i Norge er enten selvsagt eller utenkelig. Resten bryr man seg ikke om. Selv i Morgenbladet virker kontroversene bestilt og moteriktige. Det som er inn og det som er ut blir tydelig markert. Henrik Ibsen anslo i sin tid at det til sammen fantes færre enn femogtyve selvstendig tenkende individer her i landet. Jeg tror han var altfor generøs i anslaget. Uansett kan det råde liten tvil om at antallet er gått betraktelig ned siden den gang."
Rosa99 som svar til Lise Munthe :
16:26, 13. mars 2010 Diskusjon: Rosa99 om Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna av Arto Paasilinna
Den boka du nevner av Jonas Jonasson skal jeg virkelig merke meg! Takk for tipset!
Rosa99 om Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard:
14:09, 13. mars 2010* Kommentarer: 3
Alle lesere - selv de som leser formidabelt mange bøker - innser nok at det er en umulig oppgave å komme gjennom alle bøker man synes man "bør" ha lest. Det er i og for seg en helt grei erkjennelse. Alle bøker gir dessuten ikke alle mennesker det samme, så det er heller ingen vits i å forsøke en gang. Men SOM enkelte av oss prøver! Og hvilken dårlig samvittighet det skaper at man ikke har lest alle bøker som et virkelig dannet menneske ”bør” ha et forhold til!
Litteraturprofessoren Pierre Bayard viser oss i boka ”Hvordan snakke om bøker du ikke har lest” at det er fullt mulig å være dannet uten å ha lest ”alt”. Ikke bare dét, men det er fullt mulig også å diskutere bøker man ikke har lest med andre som heller ikke har lest disse bøkene. Ja, faktisk er det morsommere å snakke med andre som ikke har lest en bok, enn med dem som HAR lest den …
Bayard berører imidlertid et meget tabubelagt emne når han side opp og side ned gjennomgår ulike former for ikke-lesing, som består i alt fra at man rent faktisk ikke har lest aktuelle bok til at man en gang har gjort det, men fullstendig har glemt innholdet i boka. Kan man for eksempel si at man har lest en bok når man ikke husker noe av innholdet? Hvilken verdi har det i det hele tatt å si at man HAR lest boka, når man ikke er i stand til å fortelle hva den handler om? Og hvilken verdi har det at en annen som ikke har lest den, like fullt er i stand til å fortelle hva den handler om? Hvem av dem har lest eller ikke-lest boka? En absurd problemstilling for noen kanskje, mens den for andre fremstår som fornøyelig.
Det er ikke stuerent i alle miljøer å innrømme at man ikke selv har lest den litteratur som er definert som et ”must” å få med seg. Kanskje særlig ikke dersom man som forfatteren er litteraturprofessor, eller for den saks skyld er litteraturkritiker. Likevel er det en kjennsgjerning at selv en som lever av og med bøker, er ute av stand til å rekke over alt.
Jeg opplevde å få mye ut av denne lille boka , hvor forfatteren i løpet av 217 sider tar for seg ulike sider ved ikke å ha lest en bok og hvordan man like fullt kan ha meningsfylte diskusjoner om denne. Og dersom noen tror at man ved å lese denne boka skal bli flinkere til å dekke over alle bøkene man ikke har lest, så er det ikke helt riktig. Skjønt det i enkelte miljøer, hvor de færreste av oss har noen tilhørighet, kanskje ikke er like smart å innrømme at man ikke har lest en spesiell bok … F.eks. dersom man er en britisk litteraturviter og ikke har lest Hamlet ... da kan det få katastrofale følger å innrømme at man ikke har lest dette skriftstykket. Mest av alt oppfatter jeg imidlertid at Bayards dypere budskap er at dannede mennesker må slippe taket i skyldfølelsen over at man ikke rekker å lese ”alt” i løpet av et kort liv.
Rosa99 som svar til Tine Sundal :
15:08, 12. mars 2010 Diskusjon: Rosa99 om Blått som Alentejo av Monica Ali av Monica Ali
Skjønner! ;-) Har du forresten lest "Brick Lane" av samme forfatter? Det var noe HELT annet, synes jeg. Fantastisk bok på veldig mange plan!
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard (side 216)
08:59, 12. mars 2010 1 har det som favoritt.
Å vise dem (studentene - min kommentar) at en bok finnes opp hver gang den leses, er det samme som å gi dem muligheten til å komme uskadd, og til og med beriket, ut av en rekke vanskelige situasjoner. For har man lært seg å snakke poengtert om det man ikke vet noe om, er det en ferdighet man kan ta med seg langt utenfor bøkenes verden. Hele kulturen åpner seg for dem som har evnen, som vi har møtt hos en rekke forfattere, til å bryte forbindelseslinjen mellom diskursen og dens gjenstand, og heller snakke om seg selv.
Rosa99 som svar til Emissa :
22:54, 11. mars 2010 Diskusjon: Rosa99 om Kjærligheten av Theodor Kallifatides av Theodor Kallifatides
Det hadde absolutt vært spennende å høre hva andre synes om denne boka, ja! Jeg tror ikke jeg sitter med noen fasit på hvordan denne boka er. ;-) I noen perioder av livet er man mye mer mottakelig for vare beskrivelser, mens samme bok/beskrivelser i andre perioder kan bli vel svulstig. Jeg likte boka godt, men kanskje særlig på slutten irriterte språkbruken meg. Kanskje skyldes det at forfatteren ikke har skrevet boka på sitt eget morsmål? (Uten at jeg er det minste sikker på dette ...) Og at han i for liten grad varierte adjektivene?
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard (side 159)
21:33, 11. mars 2010 1 har det som favoritt.
For å kunne snakke uten skam om bøker vi ikke har lest, må vi med andre ord befri oss fra det knugende bildet av en fullkommen dannelse, formidlet og overlevert av familie og utdanningsinstitusjoner, et bilde vi forgjeves forsøker å tilpasse oss livet gjennom. Sannheten myntet på andre er nemlig mindre viktig enn sannheten overfor oss selv, for den er bare tilgjengelig for dem som frigjør seg fra det tvingende kravet om å fremstå som dannet, som tyranniserer vårt indre og hindrer oss i å være oss selv.
En gang faren min og jeg var på fisketur i grenseelva, stansa vi ved den gamle mølla der strømmen i elva er striest. Jeg så oppover åsene på den andre sida av grensa og sa: Har du aldri hatt lyst til å flytte dit? Ser du noen forskjell på her og der? sa far. Nei, sa jeg.
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard
09:04, 11. mars 2010* 1 har det som favoritt.
På ethvert tidspunkt i våre samtaler vil de indre bibliotekene, som vi ofte har bygget opp i oss selv i årenes løp og der våre hemmelige bøker er plassert, komme i kontakt med de andres indre bibliotek, og risikerer iblant å fremprovosere friksjoner eller konflikter.
For vi nøyer oss ikke med å oppbevare disse bibliotekene, vi er også selv totaliteten av oppsamlede bøker, det er dem som litt etter litt har skapt oss, og de kan ikke uten smerte skilles fra oss. Og på samme måte som Martins (min kommentar: i Graham Greens roman "Den tredje mann") ikke tåler at noen kritiserer romaner skrevet av hans forbilder, så vil ord som skraper borti bøkene i våre indre bibliotek angripe noe som er blitt del av vår identitet, og iblant kunne rive opp vårt aller dypeste indre.
"Pike med perleøredobb" henger i nabobyen Haag, på museet Mauritsius Huis. Det er ikke langt å dra dit. ;-)
"Kvinne går til lege - mann går på by´n" av Kluun foregår i Amsterdam. Dessuten "Amsterdam" av Ian McEWan.
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard (side 32)
08:41, 10. mars 2010 1 har det som favoritt.
Jeg har aldri lest James Joyces Ulysses og det er lite sannsynlig at jeg noen gang kommer til å gjøre det. Jeg er derfor temmelig ukjent med denne romanens "innhold". Men en boks innhold er for en stor del dens plassering. Jeg mener at jeg er fullt ut i stand til å føre en samtale om Ulysses fordi jeg med ganske stor grad av nøyaktighet kan situere den i forhold til andre bøker. Jeg vet at den henspiller på Odysseen, at den er skrevet som en "stream og consciousness", at handlingen foregår i Dublin i løpet av én dag osv. Derfor hender det ikke sjelden at jeg uten blussel henviser til Joyce i forelesningene mine.
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard (side 31)
08:37, 10. mars 2010 1 har det som favoritt.
De som har dannelse vet det, mens de som ikke har dessverre er uvitende om det: Dannelse er først og fremst et spørsmål om orienteringsevne. Å være dannet betyr ikke at man har lest den eller den boken, men at man kan orientere seg om helheten av bøker og at man kan situere de ulike elementene i forhold til hverandre. Det indre teller her mindre enn det ytre; det viktige med enhver bok er bøkene som står ved siden av.
Rosa99 siterer Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? av Pierre Bayard (side 13)
08:35, 10. mars 2010 1 har det som favoritt.
Som universitetslærer i litteratur er jeg rett og slett forpliktet til å kommentere bøker som jeg for det meste ikke en gang har åpnet. Dette er riktignok tilfellet også for de fleste av studentene som følger undervisningen, men det skal ikke mer til enn at en eneste av dem har hatt anledning til å lese teksten jeg snakker om, for at timen skal bli ødelagt og for at jeg når som helst risikerer å komme i forlegenhet.
Kjedelig!
Rosa99 som svar til sangvin :
15:48, 6. mars 2010 Diskusjon: Er bokelsker mer reflekter enn de som ikke leser?
Jeg tror i likhet med flere her at man skal være varsom med å dømme ikke-lesende mennesker. Visst kan man være reflektert selv om man ikke leser skjønnlitterære bøker. På den annen side tror jeg at folk som leser mye, er mer tolerante enn ikke-lesende mennesker. Det har jeg nemlig sett mange eksempler på i min hverdag. Men selvsagt er det ingen regel uten unntak.
Rosa99 siterer Mer enn hjerne av Niels Chr. Geelmuyden (side 151)
14:59, 6. mars 2010 1 har det som favoritt.
Intervju med korrupsjonsjegeren Eva Joly:
Kokett løfter hun glasset til leppene og svelger begjærlig, før hun begynner å skjelle ut Kapital og Hegnar. Så er vel dette kanskje typisk for Eva Joly, tenkte jeg. Å si rett ut hva hun mener, uavhengig av konsekvensene. Har man levet med livvakter omkring seg i fem år, bak skuddsikre vinduer, med postkassen full av tilsendte små likkister, blir man ikke automatisk skånsom i sine beskrivelser av virkeligheten.
Rosa99 som svar til Astrid Lagarhus Rue :
14:54, 6. mars 2010 Diskusjon: Rosa99 om Måtehold i grådighetens tid av Henrik Syse av Henrik Syse
Enig! På videregående!
Rosa99 som svar til Jan Fongen :
12:31, 6. mars 2010* Diskusjon: Fire store norske samtidsforfattere
Dette er ikke enkelt, men jeg velger disse:
Roy Jacobsen - den viktigste etterkrigsforfatteren etter mitt syn - jeg tror også at bøkene hans kommer til å bli stående for ettertiden.
Edvard Hoem - få klarer som ham å beskrive mennesker med få, presise ord.
Frode Grytten - den største novellekunstner vi har i Norge, synes jeg.
Og så burde jeg jo selvsagt ha kommet med en kvinnelig forfatter, men etter å ha tenkt grundig gjennom dette mange ganger, har jeg kommet til at nr. 4 på min liste MÅ bli Ketil Bjørnstad (som ligger hårfint foran Knut Faldbakken). Bjørnstad skriver så sanselig, og jeg elsker historiene han formidler i bøkene sine. Av en eller annen grunn er han veldig underkjent i Norge. Han hadde fortjent mer omtale!
Rosa99 som svar til Bente D :
21:37, 5. mars 2010 Diskusjon: Rosa99 om Måtehold i grådighetens tid av Henrik Syse av Henrik Syse
Morsomt at du lar deg inspirere! Denne boka var det vel verdt å lese!
LibraryThing er et nettsted med all verdens muligheter for å katalogisere og tagge bøker med stikkord. Dessuten kan man diskutere bøker med andre bokelskere. Jeg skulle vel ønske at Bokelskere kunne ta opp i seg noe av det som LibraryThing er veldig god på - nemlig dette med en følelse av å ha en "egen side". Bokelskere har imidlertid fått til noe som ikke helt fungerer på LibraryThing, og det er blomstrende diskusjoner hvor svært mange av brukerne faktisk deltar. Enn så lenge trenger jeg begge nettstedene, men den dagen Bokelskere har tatt opp i seg dette med en "egen-side-følelse", dropper jeg LibraryThing.
Sist sett
