Jeg noterer meg tipset du kom med! Takk! ;-)
Vi oversvømmes av nyheter innen litteratur som aldri før. Det ene bokomslaget er lekrere enn det andre, og det er ikke så lett å orientere seg når de samme bøkene omtales i store ovasjoner bak på hver sine smussomslag. Kan vi virkelig stole på at det er stor litteratur alt sammen?
Jeg har bl.a. lest disse fem nyhetene, og mitt inntrykk av dem har vært noe vekslende. "Guernica" er definitivt den boka jeg har likt best. Her har jeg laget en bokomtale om hver av dem. Ekstra morsomt blir det dersom noen har lest de samme bøkene og det blir litt diskusjon rundt dem!
[...]ho gav etter, men ho gav seg ikkje over. Der låg heile forskjellen.
Det er alltid dei som blir forlatne ein snakkar om, og kor trist det er for dei, men har du nokon gong tenkt på sorga til dei som må forlate?
Eg hadde lyst på ein sigarett. Det var idiotisk, eg hadde slutta å røykje for mange år sia. Men, men, er ikkje det typisk livet ... Her viser du enorm viljestyrke, og så, ein vintermorgon bestemmer du deg for å gå fire kilometer i kulden for å kjøpe deg ein pakke røyk, eller du elskar ein mann, de lagar to barn saman og så, ein vintermorgon får du høyre at han skal gå sin veg fordi han elskar ei anna. Ikkje nok med det, han er forvirra, han har tatt feil.
Som på telefon: "Orsak, det var visst feil nummer." Heilt i orden, heilt i orden.
Kor lang tid skal det gå før du gløymer lukta av den som har elska deg? Og når skal du sjøl slutte å elske? Kan nokon gi meg eit timeglas.
Jeg har erfart at hvis man tenker for mye, så blir man utslitt. Og det er ikke tull, for du kan søren meg tenke deg vekk! Du må komme deg videre. Du kommer deg aldri over det, men du lærer deg å leve med det.
Kate Jacobs - Fredagsstrikkeklubben, kanskje?
Jeg har lest nesten alt Ian McEwan har skrevet, og jeg elsker bøkene hans! Denne boka var bare fantastisk!
PS! Det skjedde noe rart når jeg skulle gi deg en stjerne for kommentaren din. Plutselig dukket det opp "-1" - altså minus en ...
"Sammen" og "Sammen igjen" av Josie Lloyd og Emelyn Rees, "Hjerter i chili" av Laura Esquviel, "Dagboken" av Nicholas Sparks, "Til odel og eie" og "I tykt og tynt" av Emily Giffin og "Hjertets fryd" av Per Nilsson kan anbefales som lettleste romantiske bøker :)
Jeg har alltid vært ganske empatisk, men nå kan jeg begynne å gråte når jeg ser på nyhetene. På mange måter har jeg blitt mer glad og mer trist. Alt er mer intenst.
Herregud, å vokse opp var som å ramle utfor kanten på verden om og om igjen. Du våkner opp en dag, og alt er annerledes, i blant uhyggelig; verden er ikke slik du husker den kvelden før, og heller ikke slik du syntes den var så sent som igår.
Jamie spiste ferdig, tørket fingrene sine, skjøv en hårlokk bak øret med en selvironisk bevegelse og hevet kaffekruset mot Galen. "Jeg ser vel ikke ut", sa hun.
"Du sier noe," svarte han. Og tenkte at han aldri i hele sitt liv hadde sett noen, eller noe, så nydelig.
Kos deg med boka, du!
Jeg tror kanskje noe av nyansene i meningene våre blir litt borte når vi diskuterer dette på mail. Vi er sikkert ikke så uenige som det en stund kunne virke. ;-)
;-)
Diskusjonen handler da ikke om hvorvidt folk snakker nynorsk eller ikke nynorsk, dialekter eller ikke dialekter (det er bl.a. en utbredt fordom om at østlandsk ikke er en dialekt- men det florerer av dialekter OGSÅ på Østlandet!). Jeg er ganske sikker på at de som hadde nynorsk som hovedmål, lærte et mye rikere nynorsk enn hva de av oss som hadde nynorsk som sidemål lærte. Jeg fikk i alle fall påpakning hver gang jeg brukte de såkalte sideformene, for alle skulle strømlinjeformes i et ganske striks nynorsk som jeg opplevde at ingen andre enn Hallodamene i NrK snakket. Det virket kunstig den gangen, og det virker kunstig i dag.
Nettopp derfor er det interessant å se at nynorsk skjønnlitteratur stadig befester sin stilling! Jeg for min del elsker å lese nynorsk. Som jeg sa i et tidligere innlegg: nynorsk er et veldig poetisk språk/dialekt! En forfatter har også en kunstnerisk frihet i å kunne bruke språket etter eget forgodtbefinnende, med de dialektord som måtte finnes. Da opplever jeg at språket også blir veldig levende!
Jeg tror heller ikke det er nødvendig å forsvare nynorsken med nebb og klør, Siri. Jeg er ikke i mot nynorsk, og det oppfatter jeg heller ikke at de andre som har uttalt seg om temaet er. Den største motstanden finner man vel hos skoleungdom som tvinges til å lære nynorsk. Senere i livet kommer de samme menneskene til å være glad for at de fikk litt allmenndannelse som også omfattet nynorsk. Personlig tror jeg for øvrig at skolen hadde tjent på å legge opp undervisningen i sidemål litt annerledes. Hvis de unge fikk lese noe av den samtidslitteraturen som faktisk finnes på nynorsk, er jeg ganske sikker på at deres grunnholdning til nynorsk hadde mildnet betydelig.
Jeg er helt enig! Jeg ønsker meg oversikten over hvem som snakket sitt etc. tilbake!
Nettopp!
Dette er jo bare helt fantastisk! Tom. globusen med innebygget barskap er med! ;-)
Nå tror jeg du misforstår meg - eller så er det jeg som var for uklar ... Jeg mente alldeles ikke å angripe nynorsk. Jeg trodde faktisk jeg gjorde det stikk motsatte. ;-) Det er den nynorsken vi ble opplært til på skolen som jeg opplevde som oppkonstruert. De fleste forfattere som skriver på nynorsk, skriver på dialekt - noe som jeg opplever som himmelvid forskjell fra et nynorsk hvor sideformer nærmest er "forbudt". Jeg er veldig glad i nynorske bøker, og det trodde jeg virkelig jeg hadde fått frem i mitt forrige innlegg.
Selvsagt prater en hel masse mennesker i dette landet nynorsk - men et mye mer fargerikt nynorsk enn det i hvertfall jeg ble presentert for på skolen. Jeg er for øvrig nordlending opprinnelig, så jeg har et avslappet forhold til at vi har et mangfold av dialekter i vårt langstrakte land. ;-)