Bokelskere.no

Samme "klager" som for Divergent; litt vel mange klisjeer samt forholdsivs hyppig følelse av deja vu. MEN det er fortsatt god underholdning og tredje bok er bestilt.

Varmt anbefalt av mine "litt" yngre venner, og helt klart veldig underholdende. Jeg har lest en del bøker/serier av samme ungdom/ung voksne sort, og dette er helt klart lesbart uten å være helt i tetsjiktet når det gjelder apell utover målgruppen. Historien høres litt for kjent ut, - innimellom tok jeg meg i å lure på om jeg allerede hadde lest utdrag - og noen av klisjeene er litt for tynt kamuflert, men alt i alt er det ingen tvil om at jeg leser neste bok også.

En tvers igjennom strålende leseropplevelse. Smith skriver poetisk, men rent og lesbart. Og historien om Robert og Patti kombinerer det artistiske og det menneskelige, med en kjærlighetshistorie utenom det vanlige, i et helt unikt miljø og en vanvittig spennende epoke. Denne er å anbefale helt uavhengig av om man er fan eller ikke, det er rett og slett et lite stykke historie som også er en fantastisk personlig elegi til en venn.

Jeg jobbet meg gjennom, men føler ikke at du har gått glipp av noe ved å gi deg. Noen ganger er det med bøker som på fjellet; ingen skam å snu.
(Men krimboken hun skrev under psevdonym har langt på vei gjennopprettet mitt gode inntrykk av Rowling)

Dexter skuffer på ingen måte, men det er ikke like fresht og spennende som de første bøkene. Litt fordi at jeg nå "kjenner" Dexter, men også fordi at Lindsay virker litt usikker på hvor han vil med det hele. Uansett. Det er underholdende, og jeg setter stor pris på bokstavrim og smart humor, så jeg blir med videre. Men boken er nok ikke den jeg ville anbefalt for å verve flere fans til bok/TV-serien.

Litt forvirrende, og ikke mer engasjerende enn at det blir en firer på terningen. To "hovedtemaer" med mye detaljer og informasjon, samt Frieda Kleins personlige problemer og disputter gjør at det rett og slett blir litt vel mye som skjer, uten at noe av det virkelig griper oppmerksomheten. Men det er ikke middelmådig og så absolutt godkjent som tidtrøyte.

Merkelig. Jeg liker boken, men sliter med motivasjon til å plukke den opp og komme meg videre. Kjennes noe datert, men språket er bra og karakterene alt annet enn endimensjonale.

Det tok sin tid, men jeg kom meg i mål. Alt i alt så er den absolutt leseverdig, med enkelte særdeles velskrevne partier, men det går virkelig trått innimellom. Ikke en bok jeg kommer til å anbefale, og jeg synes kanskje det er litt merkelig at den er på så mange lister over "moderne klassikere".

Dypper innom, men kommer meg liksom aldri helt i mål...

Jeg synes boka hadde noen gode poenger i starten, men så forsvinner de i selvfølgeligheter og selvskryt fra forfatteren. Jeg føler heller ikke at jeg er i målgruppen for boka, iom at jeg hverken er toppidrettsutøver eller middelaldrende A4 menneske på ledernivå som jobber 8 til 16 mandag til fredag. Han trekker stadig inn samvær med kone og barn som den beste måten å prioritere tiden sin på og belønne seg selv. Det er slett ikke alle som har den muligheten, han kunne godt tatt med noen andre eksempler

Helt OK bok. Den blir litt urealistisk med disse videosamtalene med de døde, men man blir oppriktig glad i personene i boka, og det er mye varme her.

Likte denne boka, da den er en annerledes krim. Skikkelig creepy. I stedet for at det skjer en forbrytelse og denne skal oppklares, så får man innblikk i morderens syn på ting. Virkelig ekkelt. Det ble ennå værre av at jeg er lommekjent i en del av terrenget der handlingen foregikk (selv om kart og terreng ikke alltid stemte helt).

Kontrastfyllt. Vond og, til tider, vakker. Denne korte romanen tok tid. Den er på ingen måte lettlest, med et så komplekst og trist tema. Og jeg vet faktisk ikke om det uventede poetiske språket gjorde det enklere, eller vanskeligere, å lese om brutalitet, krig og avmakt. Men all ære til Powers som klarer å gi meg et glimt av noe, en slags forståelse, som føles universell og ekte. På godt og vondt. Mest vondt.

Smart krim, med godt språk og dybde. Boken led kanskje litt under at jeg hadde lite lesetid, slik at det ble oppstykket, med mindre flyt enn hva jeg kanskje ville opplevd ellers. Men alt i alt føler jeg at det er en vinner hos fans av King og hennes karakterer og evne til å fordype seg i ulike tidsepoker og miljøer, men kanskje ikke helt faller i smak om man er på jakt etter litt mer A4-spenning. En sterk firer hos meg, og jeg skal sjekke nettet for å finne ut om det er fler bøker med Harris i sentrum. Han virket absolutt som en mulig hovedperson i en serie.

Russel og Holmes er et godt konsept, vel gjennomført. Språk og miljø - både historisk og geografisk - virker autentisk og det er akkurat passe fremdrift og spenning (eller "spenning") til at det blir underholdende, detaljrikdomen til tross. Det er nok mest for fansen, men serien som sådan er absolutt å anbefale, og det er en sterk firer på terningen.

Mallory har blitt en klisje. Men det gjør absolutt ingenting! Jeg koser meg fortsatt med O'Connells persongalleri, handling og hovedpersonen selv. Stusset litt over noen paragrafer som var lagt på etter det som oppfattes som slutten, men ikke mer enn at jeg lar det fare. Og gleder meg til neste Mallory-bok.

Forfriskende og underholdende. Muligens er jeg bittelitt mer entusiastisk enn hva boken fortjener i ren lettelse over at Rowling helt åpenbart fortsatt er i slag. Men dette er uansett en svært lesbar noir-isk detektivhistorie med fine karakterer, driv i handlingen og generelt naturlig, lettfattelig og allikevel rikt språk. Ja takk til oppfølger!

Hmmm. Helt klart en femmer, men selv etter å være "i mål" må jeg tygge litt på denne. Som mange andre føler jeg at sammenligninger med Gone Girl er naturlig, om så bare på grunn av at historien fortelles vekselsvis fra hans og hennes perspektiv. Og fordi ingen av dem egentlig er spesielt lette å like. Det er aspekter ved hovedpersonene som er veldig troverdige og innsiktsrike, selv om situasjonen som beskrives er absurd og enkelte sekvenser har lite underholdningsverdi og tildels oppleves som transportetapper. Men alt i alt, velskrevet og smart krim!

Julegave om julelister, og om å gi og å få. Og å miste. Boken er varmt anbefalt av kritikere og bekjente, og ja, den er flott, nær, vakker og vond på en enkel og fordøyelig måte. Språket er rent og ryddig, lett å lese, men maler bilder som kan være både vakre og vonde å se.

Selv om jeg "vet" hvor vi skal så skriver Nesbø drivende godt, karakterene er interessante, Hole er Hole (hurra for det!) og jeg koser meg fra første til siste side.

Julegave, så litt utenfor komfortsonen mtp typen krim. I tillegg var den full av "blomstrende" språk jeg stort sett også kan styre meg for. Men det fløt veldig bra, og etterhvert ble språket bare en del av personligheten til Brenner. Alt i alt var det driv over handlingen, og det var velskrevet og underholdende, akkurat slik jeg liker det, slik at det blir en STERK firer på terningen.