Bokelskere.no

Gratulerer med bok og med tittel forfatter. Det føles ganske fint, ikke sant?

Gratulerer så mye! :)

Det er ikke så godt å si om de er skurkene eller heltene i den historien. Men det gjør det egentlig bare mer spennende og fascinerende!

Det sies at de gamle romere signaliserte med hånden i været når de skulle være ironiske. Dette forteller noe om hvor vanskelig det kan være å oppdage ironi. Og enda vanskeligere er det i skriftlig kommunikasjon, selv om smileansikter og flittig bruk av anførselstegn kan være med på å understreke riktig betydning. Nå er ikke dette så farlig i dag som i romertiden. Den gangen kunne en misforståelse under et bacchanal få dødelig utfall. :)

For noen år siden siterte jeg her på bokelskere forfatteren J.D Sallingers bok "The Catcher in the Rye":

What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.

Forfattere er akkurat som oss lesere: de er mennesker. Og nettopp fordi de klarer å skrive bøker som får oss til å kjenne oss igjen, klarer å røre ved oss, er det ikke rart om man kanskje skulle ønske de var en god venn man kunne ringe og invitere på en kopp te. Jeg personlig har i alle fall en liten trang til å fortelle folk jeg liker, at jeg liker dem. Og det er mange forfattere jeg skulle ønske jeg kjente. Enten det er folk som lever i dag eller som døde for mange år siden. Tenk for eksempel hvor koselig det hadde vært å være barnebarnet til Astrid Lindgren? Sitte på fanget hennes å bli fortalt historie etter historie.

Tilbake til spørsmålet: Hvilke forfattere kunne dere ønske dere kjente og hvorfor?

Det her er et så jævlig bra sitat!

Snart er ventetiden over! Merker det blir rart at dette er den siste. For min del kunne han fortsatt i det uendelige. Men forstår jo at han sikkert er lei selv. Hva er deres tanker om at dette er siste boken? Er dere lei av Knausgårds kamp eller vil dere ha mer, mer mer slik som jeg?

Javel, javel, javel.........Jeg fant ut at du hadde nok lesetips her til de neste 12 årene ( slightly exaggerated), men nå kan jeg ikke dy meg lenger. "The Cairo Diary" av Maxim Chattam må jo være rett i din gate. Kairo 1928, mord, mystikk, mørk,myter, overtro, fascinerende hovedperson ( med hemmeligheter??). Innledningsvis anbefaler forfatteren musikk for å bringe deg i rett stemning. Boken finnes ikke på norsk så vidt jeg vet. (Capris.no 60,-)

Jeg reagerte også på at Langeland omtales i sin egen roman. Jeg får en følelse av at forfatteren tenker at dette skal bli fiffig og morsomt, men så fungerer det egentlig ganske dårlig i fiksjonen, synes jeg. Nå er uansett ikke Langelands bok av mine favoritter, men for meg trakk det heller ned enn opp at han omtaler seg selv i boka. Det blir noe selvhøytidelig over det.

Som det nevnes nedenfor gjorde Hitchcock det samme i sine filmer, men dette synes jeg blir annerledes. Det er en kuriositet som gjør at vi smiler gjenkjennende hver gang han dukker opp. Det er som om han blunker til seeren midt i skrekken og sier at "dette er tross alt bare en film". Tarantino har Hitchcock som et av sine forbilder og har bevisst gjort det samme. På film fungerer dette bedre enn i litteraturen. Synes jeg da.

Bøkene kan leses individuelt og i tilfeldig rekkefølge. Likevel vil jeg anbefale å starte med begynnelsen. William Wisting går gjennom ulike faser i livet, og det er til en viss grad referanser til tidligere saker i bøkene. Dessuten utvikler forholdet seg mellom Wisting og datteren hans. Jeg tror du får større utbytte av serien dersom du leser bøkene i denne rekkefølgen:

Nøkkelvitnet (2004) Felicia forsvant (2005) Når havet stilner (2006) Den eneste ene (2007) Nattmannen (2009) Bunnfall (2010) Vinterstengt (2011)

Jeg så at du hadde lest Twain og Petterson og ga dem høy verdi på terningen. Derfor min anbefaling. :)

Den satt! Tre menn på en håpløs ballongferd. De går og går og går i polisen. Og så dør de. Jeg tenkte at dette måtte bli utmerket teater. Kanskje det alt er blitt det?

Begrepet "snobb" betyr vel egentlig en som føler seg bedre enn andre. I dagligtale brukes det på personer som gjerne velger noe av særdeles høy kvalitet (eller pris) for at de skal gi et inntrykk av overlegenhet overfor omgivelsene.

I denne sammenhengen vil vel en boksnobb brukes på en person som mener at han eller hun er "mer intellektuell" eller "bedre" enn andre på bakgrunn av hvilke bøker personen leser. Som regel understrekes snobbe-begrepet ved at en person tydelig og gjennom sine uttalelser markerer at han eller hun foretrekker å lese "tung" og "seriøs" litteratur, gjerne av forfattere de færreste har hørt om, i motsetning til det de fleste leser.

Takk for tips, Marianne. Faletti er ukjent for meg, men etter å ha lest litt om bøkene hans føler jeg at på samme måte som med Deon Meyer (lest på bakgrunn av anbefaling nedenfor) så blir dette mer action thrillere enn klassiske krimromaner med detektiven i fokus. Jeg er altså ikke på jakt etter litteratur av type Clancy, Follett, Ludlum, men mørke krimromaner i skyggeland, gjerne litt langsomme i problemløsningen, og med en "helt" man kan identifisere seg med.

Men så langt har jeg fått en mengde gode tips. Ønskelisten til jul er fyllt opp og jeg er meget fornøyd. Tusen takk alle sammen!

Det ser ut som om du liker gode fortellinger om "vanlige" folk, med fokus på karakterskildringer og på mellom-menneskelige forhold, ala Mark Twain og Petterson. Jeg tror du vil like Bokelsker-gründer Tore Renberg. Alle hans bøker om Jarle Klepp har dette hverdagslige som vi kjenner oss godt igjen i. Samtidig lodder han dypt i forholdet mellom mennesker. Og da har du 5 bøker å kose deg med. Inntil videre.

Som vanlig vanskelig tilgjengelig, men fascinerende og spennende fra Torild Wardenær. Språket er fantastisk, friskt og vakkert. Tematikken gir opplevelser som veksler mellom dunkelt ante åpenbaringer,presise sansninger og fullstendig keiserens nye klær.Men hvem føler at han vet nok til å kunne si noe som helst om ei slik bok?

Hm. Går de i Staalesens fotspor? :)

:)