Bokelskere.no

Det var et veldig bra intervju med Cormac McCarthy i Wall Street Journal i forrige uke: Hollywood's Favorite Cowboy.

Jeg smilte av denne ordvekslingen når de snakker om det å besøke et filmsett:

WSJ: But is there something compelling about the collaborative process compared to the solitary job of writing?

CM: Yes, it would compel you to avoid it at all costs.

Skulle gjerne kunne sortert bøkene i hylla mi på "sist lest". Kan ikke se at det går an nå?

Dette har en naturlig årsak. Som regel vet vi ikke når en bok er lest.

Det går an å legge inn lesetidspunkt for en bok, men det er ikke så mange som gjør akkurat dette.

Vi vet når en bok blir markert som "lest", men vi vet ikke når den egentlig ble lest.

Og "neste bok"/"forrige bok" knapper hadde vært praktisk når man jobber med å legge inn mange på en gang...

Dette er et godt forslag.

Utfordringen her er at vi støter på et nærmest filosofisk problem - hvem er vi, hvor befinner vi oss, og hvor skal vi hen? :-)

Hvis jeg for eksempel står inne i "ønsker meg"-lista, klikker meg inn på en bok - hvor skal neste-knappen føre til, og hvor skal forrige-knappen gå? (Dette er ikke et retorisk spørsmål selv om det høres slik ut)

Jeg tipser for sikkerhets skyld om http://bokelskere.no/organiser_boksamling/ som er kjekk når man skal lagre informasjon om flere bøker på en gang.

Du har forresten et utrolig kult brukernavn!

Jeg synes Himmelblomsttreet var en fin fortsettelse på Mengele Zoo. Og Afrodites basseng er en deilig avslutning på denne romantiske miljø-trilogien. Jeg er ikke enig i at Himmelblomstreet hverken var kjedelig eller pretensiøs. Stilen er annerledes enn Mengele Zoo, den er mer dvelende ved selve det tematiske underlaget for trilogien, men jeg synes den både var malerisk og spennende. Noen som vet når filmene kommer?

Greit nok. Som det har vært diskutert her inne, så er det ikke tilstrekkelig med godt språk og gode fortellinger. Boka må også treffe en streng i leseren som begynner å vibrere. Og akkurat her var gitarstrengen borte for meg (bokstavelig talt).

Men: Foreløpig har jeg frydet meg over 2 av de 3 du anbefalte, castro. Det er jo ikke så verst ... :)

Du svarer indirekte på det jeg spør om litt lengre oppe, Stian. Derfor skal jeg plage deg litt. Og misforstå ikke: Jeg er allerede overbevist om at Knausgård er en dyktig forfatter. Men: Argumentene for å lese dette voluminøse verket er altså at det er "litteratur på høyt nivå", at han skriver "knallgodt" og har et "tett og nært språkunivers".

Det er mange forfattere som skriver knallgodt, men de klarer likevel å la være å utgi et 6-binds verk om seg selv og sin familie. Så derfor ender jeg opp litt som djevelens advokat her (men også fordi dette virkelig interesserer meg) og spør: hva mener du egentlig med at det er litteratur på høyt nivå?

Mange er begeistret for diktene mine, og det har ført til at jeg har laget hefter som jeg har solgt eller gitt bort. Jeg selger også diktsamlinger og annet jeg skriver på Internett, men jeg har ikke noe ønske om å gi noe ut på et forlag. Mange har sagt at jeg burde prøve meg.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er vel kanskje fordi jeg regner meg som en «rimsmed» som skriver lettfattelige dikt, og ikke en poet som glir inn i bokhøsten??? Jeg synes det jeg skriver er «godt nok» og har ikke noe behov for å få et kvalitetsstempel fra et forlag..? Jeg tror at det er der det ligger.

Men jeg håper selvsagt at alle som føler for det, gjør noe med drømmen sin. Det er som jeg skriver i et av mine dikt:

   Det som senere vil stikke
   er det lille ordet «ikke».
   Det du opp på hyllen la –
   det du livet ikke ga.

   Spør ikke om små garantier!
   Spør ikke om trygghet og trøst.
   Det er ikke slike verdier
   som gir deg den beste høst

Jeg er klar for nye utfordringer, castro, og det er som jeg har nevnt en to-tre ganger allerede utvilsomt at mannen kan skrive, men hva synes du egentlig om disse gamle gubbene?

Artig at vi kan minne hverandre om sider ved bøker vi ikke la merke til første gang. På denne måten får bøkene økt verdi for oss alle sammen.

Hvordan sønnen går inn i rollen som faren, er noe jeg nok overså litt betydningen av, selv om jeg ser nå i ettertid at nettopp det er en vesentlig del av boka.

Ja språket er det ingen ting å si på. Har selv lagt ut et par favorittsitater fra boka her inne. Det kan nok hende at jeg er i en fase av livet der jeg er litt ferdig med leie ting, at jeg nå setter pris på innhold som løfter meg opp mer enn å tynge meg ned.

Oj, det var et tøft spørsmål tror jeg må svare Varg Veum - i mørket er alle ulver grå. Skuespilleren "Bamse" passer perfekt til denne rollen. Ser fram til å høre det nyeste hørespillet; Dødens drabanter. Den begynte jeg å høre som lydbok men det funket ikke etter å ha hørt fem hørespill med varg veum. god lytt!

Ukjent for meg, Arthur. Men husk at hue ditt er det ikke noe i veien med. Det er bøkene som er firkanta.

Peace and love! Kanskje jeg også er forutinntatt. Vi havna på fylla sammen en god del ganger i studietida. Så godviljen vil nok alltid være der.

Jeg har tenkt litt, og den forfatteren jeg irriterer meg mest over fordi han skriver akkurat sånn som jeg vil skrive, er Jan Kjærstad. Hver gang. (Sorry, Arthur)

I så fall funker kronerullingen til Roy Jacobsen bra.

Dette er mitt første møte med Torgny Lindgren. Han har et sterkt språk, selv om det er enkelt, ja nesten traust. Og Humlehonning er en stramt komponert og velskrevet bok, bevares. Men for meg ble dette traurig, trist og makabert. Nå skal jeg ikke slå beina under alt det som ikke er vakkert og oppløftende. Og jeg er den første til å juble over makaber humor som vi kan finne hos Irving, Paasilinna og ikke minst flere Sør-Amerikanske forfattere. Men for meg må det makabre og nedtrykkende framstilles med en god posjon humor. Ellers blir det bare det. Makabert og trist. Og jeg oppfatter ikke at Lindgren over hodet har antydning til glimt i øyet i denne romanen. Den er mørk som et finsk fjernsynsteater-stykke fra 60-tallet. Og den er langdryg som en skandinavisk vinternatt, selv om den bare har 137 trykte sider. Nei, dette var ikke noe for meg.

Og ikke at vi skal møte all verdens elendighet med et glis og en humrende latter, men jeg er allerede i gang med Loes siste bok, og bevaremegvel for en overgang. Snakk om et fyrverkeri av et språk. Det skulle ikke mer enn 3 sider til, før den svenske vinternatten var glemt og den briljante loeske verden var hjertelig ønsket velkommen i stua.

prøv et av hørespillene som er basert på hans bøker. de er bedre enn selve bøkene.

Uten tvil Saabye Christensens beste! Fortellermessig genial. Les første side og se Norgeslitteraturens beste overgang fra fortellerstemme til fortelling. Glimrende!

Doppler er åpenbart revolusjonær. Sannsynligvis den mest radikale melkedrikkende elgmorderen i landet. Ikke rart det etablerte Norge skjelver!

Jeg har aldri hatt lyst til å gi ut noen bok, selv om jeg liker å skrive. Det virker så uoverkommelig...

Men jeg er glad i å skrive små epistler, og det å skrive med rim og rytme faller meg veldig lett.

Jeg liker f.eks. svært godt noen av diktene til André Bjerke. Jeg leste nettopp noen av dem i forbindelse med en annen diskusjon, og da slo det meg at akkurat slik burde jeg også kunne ha skrevet.

Men tenk så ergerlig at han ble født før meg, slik at han kom meg i forkjøpet!!! ;o)

Denne lenken gir en oversikt over en rekke lydbøker lest av Mads Ousdal etter hva jeg kan skjønne, som jeg tidligere nevnte som en god oppleser efter min mening.

http://bokelskere.no/finn/?hos=bokelskere.no&side=1&finn=mads+ousdal