Bokelskere.no

Jeg synes akkurat omvendt, at det var det makabre og triste som var bra med boka. Selv om jeg liker både Loe og Paasilinna sin raljering også, så synes jeg Lindgren greide å fange dette litt absurde og tragiske på en perfekt måte. Og han skriver jo knallgodt!

Ja språket er det ingen ting å si på. Har selv lagt ut et par favorittsitater fra boka her inne. Det kan nok hende at jeg er i en fase av livet der jeg er litt ferdig med leie ting, at jeg nå setter pris på innhold som løfter meg opp mer enn å tynge meg ned.

Dersom du vil prøve deg på Torgny Lindgren igjen, vil jeg anbefale Hakkepølsa. Den er annerledes, og der har du nydelig språk og humor i massevis. Den boka koste jeg meg virkelig med.

Takk for tips! Man skal alltid gi en forfatter mer enn en sjanse.

Jeg er klar for nye utfordringer, castro, og det er som jeg har nevnt en to-tre ganger allerede utvilsomt at mannen kan skrive, men hva synes du egentlig om disse gamle gubbene?

Jeg har tenkt mer på hvorfor denne boka ikke falt helt i smak hos meg. Jeg tror faktisk det har noe med troverdigheten å gjøre. Ikke når det gjelder skildringen av de gamle gubbene, for den er eminent, men i beskrivelsen av den kvinnelige forfatteren. Jeg fikk ikke tak på henne. Da hun også bærer fortellerstemmen i boka, ødela nok dette mye for meg.

I fortellerkunsten snakkes det ofte om årsaks og virkningsforhold. Vi som lesere trenger å vite hvorfor ting skjer for å være "helt med". Dette synes jeg også mangler i boka. Hvorfor blir kvinnen hos de gamle. Hvorfor gjør hun alt det hun gjør med dem? Jeg kan ikke se at hun har en eneste grunn til dette, og da blir det lite troverdig for meg.

Den er grei. I mellomtida får jeg også lese litt mer av forfatteren ...

Greit nok. Som det har vært diskutert her inne, så er det ikke tilstrekkelig med godt språk og gode fortellinger. Boka må også treffe en streng i leseren som begynner å vibrere. Og akkurat her var gitarstrengen borte for meg (bokstavelig talt).

Men: Foreløpig har jeg frydet meg over 2 av de 3 du anbefalte, castro. Det er jo ikke så verst ... :)

Smagen er som bagen, min venn. Jeg mener fortsatt at forfattere uansett hvor flinke de er, må treffe noe i oss som vibrerer, for at vi virkelig skal nyte å lese bøkene deres. Og jeg tror dette "noe" er svært individuelt.