Bøker skrives av mange grunner. Forfatterens grunn for å skrive denne virker å være at han vil kaste lys over en ukjent side av andre verdenskrig: Forholdet mellom Storbritannia og Spania i perioden etter den spanske borgerkrigen, men før USA kastet seg inn i andre verdenskrig. Jeg lærte masse nytt om feltet av å lese denne boka. Og jeg kommer absolutt til å lese mer om Spanias århundre, der er jeg temmelig blank. Den spanske borgerkrigen var råere enn jeg trodde, med massevoldtekter og massakrer i en enorm skala.
Når jeg likevel ikke gir mer enn tre stjerner, er det fordi Sansom ikke er en spesielt god skribent. All researchen hans om temaet pløyes inn i en litt stivbeint historie om tre skolekamerater som havner på ulike sider før, under og etter den spanske borgerkrigen. Alle har også et forhold til Barbara, som prøver å få sin elskede mann ut av en fangeleir.
Sansom beveger historien sakte framover, og først de siste 50 sidene av denne lange romanen drar han i gang litt action. Før den tid snegler historien seg av gårde, med prat, prat, møter, møter, mer prat, en del tilbakeblikk og så videre.
Lærerikt, men mindre vellykket som roman.
I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.
Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.
De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.
Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.
IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.
Har lest denne biografien om att, eminent! Ikkje berre er historia om NRA interessant i seg sjølv, som kvinne/litteratur/Norges-historie, men T og J Ørjasæther skriv levande og med skarpt blikk og kunnskap om tida ho levde i. Ei av dei beste biografiane eg har lese!
Bokelskere.no ble oppdatert grytidlig i dag morges.
Jeg har oppdatert rammeverket som driver nettstedet (django) samt en rekke programvarebibliotek som vi bruker.
En hel del kode har også blitt oppdatert og tilpasset disse nye versjonene.
Oppdateringen har gått forholdsvis smertefritt, og jeg krysser fingrene for at alt virker som planlagt.
Tykkjer du det er for mykje lettvint reiselitteratur der ute? Umorosame forfattarar som dreg i veg for å skildre ei lang rekkje sjølvinitierte "scener" frå turen? Dette er ikkje ei slik bok. Jon Severud dreg i fotspora til Aasmund Olavsson Vinje si reiserute frå 1860, turen som vart til "Ferdaminne". Severud har gjort eit uhorveleg grundig og stort kjeldearbeid, og plukkar frå kvarandre Vinje sin tur frå Eidsvoll til Trondheim og tilbake. Kor mykje av det Vinje skriv, er til å lite på? Kven var dei verkelege modellane for hendingane i som Vinje skildrar i "Ferdaminne"? Severuds bok dissekerer og hyllar Vinje sitt prosjekt. Ho er både eit portrett av Vinje, samtida hans og endringane i det norske samfunnet i dei 150 åra som er gått.
Denne boka krevjer konsentrasjon av deg, og det fortener ho. Ein maktdemonstrasjon av ei reiseskildring.
Den første av de fire årstidbøkene jeg leste. Knausgård veksler som vanlig mellom å være veldig skarp og observant, personlig og finseframkallende pompøs - gjerne i samme tekst.
Egner seg fint å lese for alle med små lommer av tid og ambisjoner om å bruke dem til noe annet enn sosiale medier.
Til dels underhaldande, men ikkje enkelt å lese: Språket er 1938-normalen av nynorsk, med gjente, kvende, Sverike, droser og det som meir uforståeleg er. Skriven frå eit før-industrielt Noreg, vanskeleg å henge med på Vinjes resonnement om eit samfunn som ikkje finst meir.
Denne var overflødig. Den første boka hennes forteller det du trenger å vite, den er enkel og skåret til beinet. Denne går altfor detaljert inn i hver minste del av ryddingen, og det er ikke nødvendig.
Hørte denne som lydbok med familien (alder 44+40+12+9) på biltur, og alle likte den.
Ordentlig god, gammaldags røverhistorie med stort hjerte og troen på det gode i mennesket. Mange farer, cliffhangere, barn som redder dagen, det gode seirer og personene har flere sider enn de først ser ut til. Eventyr med innslag av fantasy, hvor jenta Siri drar ut på en odyssé gjennom ishavet for å redde søsteren, som er bortført til en forferdelig tilværelse av sjørøvere. Passer for barn 8-13 år.
Selv om det er ei tynn bok, er den slitsom nok å lese. Ikke fordi den er dårlig, men fordi stresset og presset som butikkansatt er så godt skildret. Paller som skal pakkes opp og ned, og sendes tilbake til hovedkvarteret. Stadige direktiver fra ledelsen, hele tiden nye kolleger, ubetalt overtid og så videre. Målstyringen og overvåkningen i moderne butikkdrift ga i alle fall meg svettetokter.
Mersalget plager forfatteren mest. Mersalg er å selge kunden noe han ikke hadde tenkt å kjøpe før han gikk inn i butikken, og alle bransjer gjør det hele tiden.
Mersalget i butikken styres fra Nille-ledelsen, og administreres i butikken av bokens hovedperson: Britt. Hun er butikksjef, og lever for å slå de andre Nille-butikkene ned i støvlene i konkurransen om å selge mest av kampanjevarer.
Britt er like magnetisk som den mest minneverdige sjefen du har hatt: Blid, støttende, hardtarbeidende, smart, streng, innsmigrende, oppfarende, lett uforutsigbar, målrettet og hundre prosent dedikert til oppgaven. Som er å selge, selge, selge.
Mersalgsdronningen er et velskrevet dokument fra livet bak kassen, mer undrende enn utleverende. De utmattende passasjene fra Nille-kassen brytes opp av historien om hvordan moderne varehandel tok form, med eksempler fra Walmart og McDonald's veksthistorier.
Har ikke lest noe av Atwood før, havnet tilfeldigvis på denne via bibliotekappen - husker ikke hvorfor. Underholdende om den dog er sprikende, leste nå at den er basert på en føljetong i et tidsskrift, noe som kan forklare den noe springende utviklingen i boka. Usannsynlig? Ja. Morsomt? Ja. Kan ikke tas helt seriøst, kan heller ikke avskrives som kun vås. Ser ut til å være mulig å lese flere Atwood-bøker.
Jeg leste "År null" (om 1945) av samme forfatter, og ble imponert, men syntes samtidig at språket var litt tamt. "Vekten av skyld" ble skrevet i 1994, men kom ikke på norsk før i 2016. Dette er en bedre bok.
Buruma skrev boken da det fortsatt fantes mange sentrale tidsvitner til andre verdenskrig i Tyskland og Japan. Han drar til landene, besøker minnesmerker og sentrale steder, snakker med folkene, går dessuten til tekstkildene og trekker sine konklusjoner. Hovedpoenget hans er ikke så overraskende for historieinteresserte lesere. Tyskerne har kommet langt i sin bearbeidelse av årene 1933-45. Japanerne har en annen tilnærming til sine mørke år (1931-45), og den offentlige skyldinnrømmelsen fra landets politiske elite er vanskeligere å få øye på. Buruma forklarer hvorfor det er slik - en av grunnene er at japanerne ikke har sitt Auschwitz, deres sentrale geografiske sted fra krigsårene er Hiroshima, hvor japanerne var ofre, ikke aggressorer. Selv den japanske "Voldtekten av Nanjing" (google hvis du har mage til det) blekner mot atombombene. Turene hans til tyske Passau og nettopp Hiroshima er blant de beste partiene i boken, hvor Buruma fletter sammen krigsarv og samtidsreportasje.
Nødvendig bok som nyanserer, forklarer og ikke minst gir mange gode film- og lesetips.
Interessant litteraturhistorisk og eg skal lesa ei av bøkene tl Anna Munch, men denne romanen fenga meg ikkje.
Kari Gjønnes Folvik som svar til Bakeridame :
01:14, 25. mars 2017 Diskusjon: Bakeridame om Termin en framstilling av vold i Norge av Henrik Nor-Hansen av Henrik Nor-Hansen
Hm ja, var ikkje heilt sikker på kva eg meinte da eg las boka, som ein psykiatri/legerapport...men det er veldig mykje å lesa mellom linjene her, samfunnskritikk etc. Veldig spesiell bok, og modig nominasjon til Nordisk Råd!
Hvis man tenker på superhelter hele dagen, er det skikkelig surt at det er det er storebroren din som får i oppgave å redde to verdener, bare fordi man selv var inne for å tisse akkurat i det romvesenet med det viktige oppdratet landet i hagen. Luke er den misunnelige lillebroren som opplever at det er den eldre og superhelt-uinteresserte storebroren Zack som blir superhelt. Etter noen innledende heltedåder blir Zack, Luke og vennene deres involvert i et krim-mysterium som også - selvsagt - innebærer et oppdrag som MÅ løses, ellers vil verden gå under. (Såpass må det være i superheltbøker.) Avslutningen er suveren, en god blanding av Austin Powers, Mission impossible og James Bond, med en ond, men sårbar og litt sørgelig skurk som må nedkjempes i et hovedkvarter fullt av skumle rekvisitter.
Denne boka treffer på alle plan. Den står litt i fare for å bli en kommentar til seg selv, så selvrefererende som Luke til enhver tid er om reglene for superhelthistorier. Men forfatter Solomons har skrevet en morsom, spennende og medrivende historie som passer for foreldre og barn - perfekt som lydbok på bilturen.
Det er sikkert mange referanser i denne boka som jeg ikke tar, siden superhelter aldri har interessert meg noe særlig. Hadde jeg hatt en nerdete lillebror og trehytte da jeg var liten, er det med andre ord liten tvil om hvem av oss som hadde fått superkreftene.
Eg las ei novelle av Edvardsen i Signaler trur eg det var og tenkte at ho blir nok bra etterkvart. Her er debutromanen, ei stillferdig skildring av ei jente og forholdet hennar til søstra og faren, mora er meir i bakgrunnen. Boka står i fare for å bli vel stilleståande innimellom, men reddar seg ved friskt språk på radikalt bokmål ( klæra..!) og kjærleik til natur og folk.
Kari Gjønnes Folvik som svar til Eli Hagelund :
23:00, 3. mars 2017 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok nr. 9: Veggen/The Wall, Marlen Haushofer
Ja, og med ei av Tyskland beste skodespelarar Martina Gedeck.
Ei veldig god bok om det meiningslause med å bli kommandert ut i krigen, ingen store ord, men mykje mellom linjene. Forteljinga om Walter er også så spanande at eg las boka i eit strekk. For dei som vil/kan lesa på originalspråket tysk, har Deichman boka!
Halvt interessant og halvt kjedelig babbel. Hovedpersonens kulturmingleliv i Madrid og delvis Barcelona ble fort repeterende på en utmattende måte. Det finnes tilløp til fine ting i drøftingen av gapet mellom språket (det fremmede spanske som han behersker noenlunde) og handlingene hans, og hvordan han bevisst bruker sin manglende språkkunnskap til å mystifisere sine egne motiver.
Det er en slags kjærlighetshistorie her, hvis man kan sette den merkelappen på hovedpersonens distanserte veksling mellom to spanske jenter.
Og etter denne boka har jeg lest ordet spliff nok ganger for et helt liv.
Sist sett
