Bokelskere.no

Sprengeren var en hyggelig opplevelse. God lydbok! :)

Ja, den har jeg skaffet meg som lydbok. Skal hive meg over Varsleren så snart jeg er ferdig med den lydboka jeg hører på nå. Jeg liker tonen i Fossums bøker, også de som ikke er krim. De gales hus var en bra bok.

Har du lest noe av Tove Ditlefsen? Hun har skrevet mange flotte dikt fra sitt vanskelige liv. Jeg finner bare et par av dem på nettet: Lykkesiden og de to første diktene på denne siden: Bremnes.

Det er lenge siden jeg leste noe av henne, men jeg husker at jeg syntes at hun hadde mange flotte, lett tilgjengelige dikt.

Ja, jeg husker at vi har ulike oppfatninger om herr Fosnes Hansens bøker. For meg hadde Løvekvinnen for mye fokus på en mindreårig jentes seksualitet. Det virket som forfatteren var mer opptatt av den enn av hennes annerledeshet (om det går an å bruke et sånt ord). Men dette har vi jo snakket om før. Har Henrik-mannen det bra ellers i førjulstida? (Jada, jeg vet at jeg sikkert heller burde sende en PM om det, men det går da an å småprate litt i disse trådene også. Ellers blir det forferrrdelig seriøst.)

Av de norske kvinnelige krimforfatterne holder jeg en knapp på Karin Fossum. Av en eller annen grunn har jeg fått inntrykk av at Unni Lindell og Anne Holt ikke så mange mannlige fans. Vet ikke hvorfor, men bare et inntrykk jeg har.

Karin Fossum skriver krim som går mer i dybden i menneskesinnet, litt sånn som den engelske Minette Walters. Men, det er med krim som med mye annet, noen liker det ene og noen liker det andre. :)

Meget underholdende og gode betrakninger om 90-tallsbarna. Ser ut til at Jon Niklas Rønning har lånt masse fra Lars Winnerbäck. Forfatteren bruker mange av hans formuleringer og kapitlene Stakkars og De siste drømmerne ser ut til å være inspirert av låtene Stackars og Dom sista drömmarna.

Akkurat slik føltes det da jeg så det samme programmet på litteratursymposiet i Odda. En helt fantastisk opplevelse! Alle som var der i går er heldige!! :)

Håkon, det finnes mange nettsteder der det er mulig å legge ut egne tekster. De er vel etablerte og har mange skribenter og lesere. De største (tror jeg) er

Forfatterbloggen
Forfatterloggen
Litteraturbloggen
VG-blogg

og det finnes mange flere. Det jeg synes er fint med bokelskere.no, er at fokus er de etablerte forfatterne og de bøkene de har skrevet. Det regner jeg også med var intensjonen med nettstedet. Dersom vi får en blanding av blogg-innlegg, egne tekster og omtale av andres bøker, så vil dette nettstedet bli som en av de mange bloggstedene der ute. Kanskje det er OK for noen, men jeg synes ikke at bokelskere.no bør bevege seg i den retningen. Jeg liker at det er fokus på egen og andres boksamlinger og bokgleder.

Flott tips, Sidsel. Det hadde jeg ikke tenkt på. Du er en engel! :)

Godt å høre! Jeg hadde flere minutters abstinens. :))

Siden du liker både Nesbø og Larsson, tror jeg det er ganske sikkert at du også vil like disse forfatterne:

Liza Marklund
Michael Connelly
Jonathan Kellerman
Robert Wilson

Dessuten tror jeg du vil ha stor glede av krimserien til Nygårdshaug.

Jeg synes at dikt gjør seg aller best på nynorsk.

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

Fosnes Hansen har selv fortalt at han ble sittende fast i ideen om en Beretninger 2 i flere år, inntil han fikk en helt ny romanidé og skrev Løvekvinnen. Han sa også at det sannsynligvis aldri kom til å bli en Beretninger 2. Beklager, Knut.

For øvrig mener jeg fortsatt at Salme ... er hans beste. Løvekvinnen var for meg en skuffende og klam opplevelse.

Sannsynligvis den romanen som er mest sitert av alle romaner noensinne. Det er ganske imponerende. Filmen var også hysterisk morsom, med et stjernegalleri britisk film neppe har sett maken til, inklusive rappe-lyrikeren Mos Def, Helen Mirren og John Malkovich. Hvis du ikke har sett den, så lei eller kjøp den på DVD til jul, og syng sammen med delfinene når de flyr opp i himmelen: "Goodbye, and thanks for all the fish."

Jeg lånte den på biblioteket forrige uke etter å ha lest om Proust på bokelskere.no. Har ennå ikke åpnet den, men nå er jeg virkelig spent på hvilke perler jeg vil finne i boka!

Du har selvsagt rett. Vi liker ulike uttrykksformer og ulik grad av tydelig handling. Selv foretrekker jeg handlingsdrevede fortellinger, der språket er nyskapende, men likevel først og fremst støtter opp om fortellingen. Derfor er nok ikke Herta en av mine favoritter. Jeg har bare lest denne boka, men utfra det jeg har lest om andre av hennes romaner, er stort sett hennes forfatterskap preget av at det er språket og symbolene som står i sentrum, ikke handlingen.

En av de beste og mest urovekkende bøkene jeg har lest. Uhyggelig er det rette ordet. Når hovedpersonen for alvor kommer inn i monologen sin, får jeg assosiasjoner til Raskolnikov. Deichman har startet blogglesesirkel, og denne måneden leser vi Besøket! Sæterbakken er derfor miniintervjuet om Besøket på lesesirkel.wordpress.com

Det ble en historisk aften på litthuset igår.

Fortell litt om det som skjedde, da! Vi i distriktsnorge må jo også få litt kulturnyheter.

Det ble en historisk aften på litthuset igår. Utrolig mange tok turen for å overvære to norske samtidsforfattere i toppform fra scenen. En av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen. Humor og sorg gikk hånd i hånd.