Vel Fosness Hansens beste, så langt. Da den kom lovet han oss en oppfølger. Det har han ikke fått til ennå, men det er lov å håpe.
Viser 13 svar.
Jeg synes både Falketårnet og Salme.... var bedre, men Beretninger om beskyttelse var mer mangfoldig og pirret nysgjerrigheten på en helt annen måte. Den kunne blitt den beste med en god oppfølger. Hvis det er riktig at Fosnes Hansen har gitt opp ideen, står de to første bøkene hans fortsatt høyest på min liste.
Fosnes Hansen har selv fortalt at han ble sittende fast i ideen om en Beretninger 2 i flere år, inntil han fikk en helt ny romanidé og skrev Løvekvinnen. Han sa også at det sannsynligvis aldri kom til å bli en Beretninger 2. Beklager, Knut.
For øvrig mener jeg fortsatt at Salme ... er hans beste. Løvekvinnen var for meg en skuffende og klam opplevelse.
Ja, jeg husker at vi har ulike oppfatninger om herr Fosnes Hansens bøker. For meg hadde Løvekvinnen for mye fokus på en mindreårig jentes seksualitet. Det virket som forfatteren var mer opptatt av den enn av hennes annerledeshet (om det går an å bruke et sånt ord). Men dette har vi jo snakket om før. Har Henrik-mannen det bra ellers i førjulstida? (Jada, jeg vet at jeg sikkert heller burde sende en PM om det, men det går da an å småprate litt i disse trådene også. Ellers blir det forferrrdelig seriøst.)
Godt vi kan være uenige, Henrik. For meg ble dette far-datter forholdet litt fjernt fra min virkelighet og lite troverdig. Men mannens språk er det intet negativt å si om. Jeg husker innledningen til Løvekvinnen som ekstra sterk, rent språklig. Det som er flott med FH, er at han tar i bruk ord som har vært ute av språket en stund. Den eneste andre norske forfatteren som gjør noe liknende, er Jon Fosse, men da på arkaisk nynorsk, mens FH er edsvoren riksmålsmann.
For øvrig kan vi enes om at Waits er en av de største av dem alle. Hvordan kunne jeg gå glipp av dette?
Jeg har lengtet etter oppfølgeren. Det er vel en forventning som aldri blir innfridd. Klarte ikke å bli så begeistret for Løvekvinnen, fordi jeg satt og fordøyde skuffelsen over at det nok aldri blir noen Beretning nr. 2. Men sånn er det når man går med forventninger over flere år...
Har aldri hatt så respekt for store bisvermer i flukt, som etter at jeg leste denne boken.
Ja, sånn er det. Løvekvinnen var ingen dårlig bok, vakker og varm, men den når bare ikke opp. Du har vel rett i at det er fåfengt å vente på oppfølgeren, han har vel gitt den opp, men et lite håp kan man jo la leve.
Klarte heller ikke å bli så begeistret for Løvekvinnen. Men Beretninger... Fosnes Hansen har et helt utrolig språk. Fantastiske fortellinger. Jeg ble helt bergtatt. Synd om det ikke kommer en del 2, men det er jammen mye å leve opp til. Så sånn sett er det forståelig... Har ikke turt å begynne på "Salmer ved reisens slutt" fordi jeg er redd den skal skuffe meg på samme måte som Løvekvinnen...
Jeg ble også helt oppslukt av Beretninger om beskyttelse 1. Et herlig språk og fantastiske fortellinger. Denne skal jeg lese igjen!
Jeg har lest den for tredje gang, og er like begeistret, språket er så flytende,poetisk ja vakkert rett og slett. Historiene er også rørende der små gåter blir lagt ut mellom linjene. Kommer nok til å lese den om igjen om noen år.
"Salmer..." blir ingen skuffelse. Jeg opplevde at den hadde en stemning som hang over meg gjennom hele lesningen, fordi jeg jo visste hva som skjer med dette skipet til slutt.
Jeg er også fascinert av Fosnes Hansens språk. Kanskje litt derfor Løvekvinnen ikke nådde helt opp hos meg? Løvekvinnen hadde også en stemning... og den stemningen sank inn. Leseropplevelsen jeg hadde med "Beretninger..." var så stor, at det blir urettferdig/urimelig å sette disse to opp mot hverandre.
Sist sett
