Bokelskere.no

Hvilken bok skulle du ha da?

Jeg har nettopp lest den og sitter igjen med følelsen av å ha lest noe helt fantastisk bra, samt papirlapper i omtrent annenhver side som er der for å minne meg på fine setninger og tekster jeg ikke vil glemme. Definitivt en bok jeg kommer til å lese flere ganger. Nydelig!

Hvorfor er det i det hele tatt mulig å starte en ny diskusjon om en bok hvis det allerede er en diskusjon på gang?

Bør ikke denne muligheten tas bort, eller er det noen grunner som taler for at denne muligheten bør være til stede?

Det ser ut som om de fleste som starter en ny diskusjon, gjør det i vanvare..

Jeg har begynt en ny diskusjon om en allerede omdiskutert bok en gang, og det var for å høre om det var andre enn jeg som ikke likte boka. Når jeg tenker etter, kunne jeg (nesten) like gjerne ha fortsatt i den tråden der alle skrøt uhemmet av boka.

(I "hjelp" står det «NB! Sjekk først om det allerede er en diskusjon om boka før du påbegynner en ny diskusjon.», men mange diskusjoner startes nok før vedkommende har lest dette.)

Anette og jeg har mange felles bøker så her var det vanskelig å velge. På Anettes ønskeliste fant jeg Kristoffer Schaus "På vegne av venner". Den stod på julegavelista mi, og er nå lest. Kris som han kaller seg selv i boka imponerte meg. Jeg har ikke vært så begeistret for hans tidligere prosjekter jmfr.bl.a. "Forfall". Men alle mine fordommer er nå gjort til skamme. Mannen har virkelig et budskap. Boka er lest på en halv time, men vil sitte i tankene mye, mye lenger.

"Vindens skygge" av Zafon. Altfor høye forventninger, samt at jeg fikk samme følelse som når jeg leste "Alkymisten" av Coelho; dette er for tydelig. "Halvbroren" av Lars Saabye Christensen, som er en av mine favorittskrivere, men denne tok aldri av for meg. Skal gi den en sjanse til ved en senere anledning.

Henrik er en belest fyr, som åpenbart deler mye av min litteratursmak. Jeg gikk inn i hans Norske godbiter-bokhylle og fant de fleste av mine norske favorittforfattere der. Den Norske godbiten jeg har valgt meg er Erlend Loes roman Doppler.

Mange har nok kjent følelsen av "er dette alt". Tanken på hva som ville skje hvis man bare dro fra alt. Vekk fra jobb, familie, forpliktelser, husoppussing.

Doppler er midt i livet. Et tilsynelatende vellykket liv med god jobb, familie, hus og dyr terrengsykkel. Men en dag velter han på sykkelen ute i marka. Og bestemmer seg for å bli der. Han slår leir og blir venn med en elg.

Absurd naivt og Loesk på sitt beste. Denne boka bør alle som er 30+ lese. Litt tidlig midtlivskrise på en skikkelig god måte:-)

Jeg synes Stig beskriver følelsen sjalusi på en god måte. En del av boka hvor han beskriver episoder med en medelev ble bare motbydelig eller spekulativt. Muligens meningen det, men det trakk ned helhetsinntrykket av boka. Har uansett gitt boka en femmer...

Prøv novellesamlingen : "Alkymisten". Den var mitt første møte med Nygårdshaug , et udelt positivt møte.

Jeg fikk: Min kamp 1, 2 og 3(Hurra. Nå kan skolebiblioteket få dem tilbake)samt Ute av verden av Karl Ove Knausgård, Kafka på stranden, Vest for solen Syd for grensen og Trekkoppfuglen av Haruki Murakami, Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson, Monster av Knut Nærum, og Señor Peregrino (?) av Cecilia Samartin.

:)

Hos meg dukket Doris Lessing opp, og det var ingen dårlig julegjest. "Alfred og Emily". Den ser kanonbra ut. Jeg fikk også "Menneskemerket" av Philip Roth.

Hvilken film er det du sikter til? Ny? Gammel? Hvem? Hva? Jeg har ikke sett den

Dette er også en av de vanskelige sidene ved Shantaram, Aud-Helen, den uklare grenseoppgangen mellom fiksjon og biografi. Det er åpenbart at han dikter, men vanskelig å oppdage hvor han gjør det. En avklaring her, hadde økt verdien av boka for meg.

Jeg er for øvrig ikke ute etter verken å forsvare eller fordømme forfatteren/hovedpersonen for hans handlinger, bare sette et spørsmålstegn ved at boka indirekte skaper sympati for kriminelle handlinger, samtidig som moral er en av bokas viktigste temaer. Om forfatteren skulle vært tro mot sin objektivitet, skulle han i så fall også skildret de kriminelle handlingene fra ofrenes ståsted.

Her åpner den rene fiksjonen for muligheter som ikke finnes i selvbiografien. Med en jeg-person i sentrum hele tida får vi en ensidig framstilling av historien. Dersom forfatteren kunne skifte synsvinkel (noe han faktisk prøver seg på et par steder), ville det moralske perspektivet i boka kunne blitt mer troverdig.

«Man kan ikke snakke om havet med en frosk som sitter i en brønn.»

Konfucius

«Jeg vil ha et rykte om at jeg er slem, snakker dritt om alle og er en ufyselig fyr. Jeg vil ikke være godfjottet og snill!»

Sagt av Pål Bang-Hansen

Jeg fikk Min døde mann av Arne Lygre, Rekkverk av Tor Åge Bringsværd og Min Kamp 2 av Knausgård. Ønsket meg alle tre, så er meget fornøyd:)

Takk - mange fine tips fra en som virkelig er på innsiden:)

Skjønnlitteratur skapes som regel som et resultat av at tanker vil ut og fram, kombinert med en glede over å skrive. En skjønnlitterær bok kan være drevet fram av ønsket om å bruke språket for å uttrykke tanker og meninger, eller rett og slett fordi forfatteren ønsker å fortelle en historie. Ofte vil en forfatter være inspirert av andre skjønnlitterære forfattere, men ikke alltid.

Hvis jeg forstår deg rett, går du selv med tanker om å begå noe litterært. I så fall vil jeg anbefale å lese mye og å skrive mye (du kan godt kalle det trening). Det kan også være lurt å melde seg på et eller flere skrivekurs. Norges Litteraturskole arrangerer noen som er ganske gode. Ellers finnes det mange "forfatterkurs" som arrangeres på de ulike høyskolene rundt i landet.

Fant masse godt lesestoff under juletreet i år, stort sett kunne de samles i to bolker. Fikk seks svenske pocketutgaver av Per Olof Enquist og fem Richard Herrmann bøker kjøpt av familien min som sannsynligvis har vært på antikvariat for første gang. I tillegg: Shantaram, Song for Eirabu og På vegne av venner

Claudel, Gosh, Murakami, Askildsen. :)

Da jeg så at du hadde flyttet ditt, flyttet jeg mitt også.