Bokelskere.no

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Du mener at han tar med sekvensen for å tilfredstille leseren. Jeg synes ikke det er noen grunn til at han skal ha så dårlig skrivetillit. Den delen ga meg forresten noe av samme leseopplevelse jeg fikk da jeg leste "Fatso". En følelse av tristhet og skam. Jeg har tenkt å lese flere av Sæterbakkens bøker. Har du noen du kan anbefale kanskje?

Du Harald skriver: Jeg skal si deg at det er ingen ting som skuffer meg så ille og gjør meg så forbitret som når jeg blir ført bak lyset av en kjendis som har opptrådt som apostel for det godes sak og blir avslørt som det motsatte.

Er det ikke gjennom å trå feil at vi virkelig kan se hva som er rett og hva som er viktig her i livet? Kanskje er det de som ikke makter å leve etter en streng moralkodeks, som kan bli de beste og inderligste forfektere av en god moral? De har virkelig fått føle på kroppen hva som er viktig her i livet.

Vi får uansett bare servert brokker av det som har hendt, og dette tolker vi alle på hver vår måte.

Harald skriver: Bjørneboe tok ikke ansvar - han var en ansvarsløs misbruker som levde på morens midler mesteparten av livet.

Har man et vanskelig sinn, er det slitsomt å prøve å leve et «normalt» liv. For noen faller det lett å trå på den smale sti, og noen ganger undrer jeg meg over hvorfor de skal berømmes mer enn de som strever for å komme seg inn på stien, men som stadig faller utfor?

Nå unnskylder jeg ikke Bjørneboes misbruk av unge gutter, men når det gjelder hans snylting på moren, så kan man se det på den måten at hun var med på å muliggjøre hans drikking. Er hun da uten «skyld» hvis skyld skal utdeles?

Takk for et interessant svar Rune! Det fikk meg til å tenke på amerikansk mainstreamfilm. Vi vet hva vi får og hvordan det går når vi setter oss ned i kinosetet. Og det gjør det vanskelig å drømme sin egen film... Jeg hadde faktisk mer sympati for hovedpersonen mot slutten, når jeg hadde fått innsikt i hva han hadde gått gjennom. De sidene er allikevel de som trekker ned leseopplevelsen jeg hadde av boka.

Hurra!

De fleste er nok som deg, og derfor er det best at nettstedene er intuitive, slik at folk umiddelbart forstår hvordan ting fungerer. Blir FAQen for lang og omstendelig, er det enda færre som vil lese den.

Det er vanskelig, og derfor hadde jeg tenkt å legge det inn i FAQ. Der har jeg foreløpig skrevet at man ikke bør starte nye diskusjoner hvis det allerede finnes en diskusjon, men det kan jo være greit å ha noen retningslinjer for når man kan gjøre det? Eller - kanskje vi ikke trenger noen retningslinjer?

Heidi Smith-Solevåg skriver: Men! Det vil også være rart å låse en diskusjon pr. bok. Det kan jo være ulike momenter en vil diskutere.

Som regel kommer det fram mange forskjellige momenter selv om man har begynt på et tema som man vil diskutere.

Det kan være interessant å vite når tid det kan være på sin plass å starte en ny diskusjon om ei bok.

Det kan f.eks. være når:

• Den forrige tråden er lang og uoversiktlig
• Den forrige tråden er gammel
• Du ønsker å belyse et bestemt tema som ikke har vært belyst tidligere.

Er dette gode grunner for å starte en ny diskusjon?
Annet?

Britt sier: Hadde han levd et A4 liv har han aldri kunnet ha skreve "Bestialitetens historie"
Harald spør: Hvorfor kunne han ikke det?

Vi mennesker er utstyrt med et filter som gjør at vi kan beskytte oss mot alle inntrykkene vi mottar. Skulle vi tatt innover oss alt det som skjer i verden, hadde vi ikke kunnet fungere.

Det ser ut som om Bjørneboes filter var litt lekk, slik at han ikke klarte å holde verdens grusomheter på avstand. Klarer man ikke å filtrere inntrykken, er veien kort til alkoholen og alt det som et slikt misbruk medfører.

Eller så var (som jeg har sagt tidligere i denne diskusjonen) det en lettelse å kunne forholde seg til andres grusomheter, for da slapp han å se på seg selv.

Derfor mener jeg at livsførselen hans var en forutsetning for at han kunne skrive disse bøkene.

Jeg finner 4 av hans bøker i bokdatabasen, så det er rart at ikke forlaget har lagt inn/meldt inn den boka du etterlyser.

Takk for tips! Det er visst bare å sette i gang med Helles lille univers.

Der fikk jeg svar på tiltale! Men du leser ikke alt jeg skriver, Sverre, for du hopper bukk over at jeg korrigerer i samme setning. Det å påstå at noen ikke kan skrive, er en bombastisk uttalelse som jeg ikke vil stå inne for. Derfor går jeg altså tilbake på uttalelsen og skriver at jeg ikke liker skrivemåten din så godt som jeg liker Hallbing sin. Lesing er smak og behag. Siden du har solgt så mange bøker, er det åpenbart at mange liker det du skriver.

Jeg har oppfattet det slik at du overtok serien fra Hallbing etter de første Allison-bøkene. Jeg kan huske at jeg likte de første best og at jeg synes at språket etter hvert ble vel klisjépreget og "flatt". Men herregud, jeg var også også bare en guttunge den gangen. Og dersom jeg tar feil, er jeg den første til å legge meg flat.

For øvrig synes jeg det er flott at forfattere kan bli velstående av å skrive i Norge. Det er det ikke mange som får til. All ære til deg for det. :)

Hei Toroto! Dersom/når jeg skal lese Helles bøker på ny, ser jeg for meg at jeg begynner med "Rødby-Puttgarten", fyller på med "Hus og hjem", leser humrende "Forestillingen om et...." og avslutter med "Ned til hundene". Les mer om Helle God bok!

Hei Kirsten. Absolutt verdt å lese denne boka - selv om du ikke skulle like den. Det er en historie om en kvinne med så mange fasetter at vi alle kan kjenne oss igjen i noe av det hun erfarer og erkjenner.

Guro liker også traktorer! "En kort historie om traktoren i Ukraina" er også en av mine favoritter. Denne fargeklatten en av bok er både morsom og rørende. To kontrastfulle søstre prøver å forenes i en felles aksjon for å redde deres 84-årige far fra å gifte seg med en mye yngre vil-ha-britisk-pass-blondine. I tillegg til å nyte denne yppige kvinnen har han ambisjoner om å skrive historien om traktoren i Ukraina. Det er med andre ord faktisk en historie om traktorer, men også familiebånd, generasjonsskiller, ulike kulturer og kryssende ambisjoner. Som Per Haddal i Aftenposten skrev: "Ta en tur med denne traktoren, da vel. Den pløyer faktisk ganske dypt, midt i løyene."

Det er dessverre ikke alle bøker som er lagt inn i bokdatabasen, og dermed kan de ikke registreres av bokelskerne.

Du kan lese en del om dette nederst i hjelpedokumentet.

Bra initiativ, Brit! Jeg liker veldig godt titlene: "Pinnsvinets eleganse" og "Ut og stjæle hester".