Bokelskere.no

Gleder meg til å ta fatt på denne. Den står langt oppe på ønskelista. :)

Godt sagt og godt observert, Rune. Jeg mener selv at siden Harstad har etablert en så fiktiv person at han faktisk kan avvikles, så burde han varslet om denne muligheten tidligere i boka. Eller er det noe jeg har oversett?

Jeg ser at det dukker opp annonser på diskusjonssida. >Dette synes jeg er helt greit. Noe skal jo dette nettstedet leve av, og annonser gjør at vi fortsatt kan være her inne, uten at det koster oss noe. Det er bra!

Du var raskt ute, jeg holdt akkurat på å skrive en post om dette. Den første annonsen jeg så var "Leter du etter Jan?", som var en annonse for 1881, og da trakk jeg litt på smilebåndet.

Google-annonsene er en forsøksrakett for å undersøke om slike kan være med å dekke løpende utgifter.

De har den fordelen at vi ikke trenger å forplikte oss til å ha dem der over tid hvis vi ikke ønsker dem. I tillegg kan vi til en viss grad styre utseendet på dem.

De annonsene jeg har sett nå disse minuttene de har ligget ute har vært for bokhandlere, forlag og platekompaniet, og jeg var litt lettet over at det faktisk kom relevante annonser inn.

For øvrig har jeg en liten bønn om at annonsene ikke finner veien inn på våre egne sider eller på boksidene. Jeg er på andre nettsted der dette er praksis, og det kan virke forstyrrende.

Jeg noterer meg denne bønnen. Vi vil ikke pepre sidene fulle av reklame. Boksidene er en kandidat for annonser, men hvis vi legger ut noe der skal jeg be om tilbakemeldinger her i forumet på både utseende og plassering.

Jeg ser at det dukker opp annonser på diskusjonssida. Dette synes jeg er helt greit. Noe skal jo dette nettstedet leve av, og annonser gjør at vi fortsatt kan være her inne, uten at det koster oss noe. Det er bra!

For øvrig har jeg en liten bønn om at annonsene ikke finner veien inn på våre egne sider eller på boksidene. Jeg er på andre nettsted der dette er praksis, og det kan virke forstyrrende. Slik det er nå, og i en så moderat grafisk utforming, synes jeg det bare er fint. Mye god informasjon er det også å finne blant annonsørene.

Flott at bibliotekene tar ibruk blogg og nett som virkemidler i kulturformidlinga. :)

Fin gjennomgang, Billy, selv om du kanskje skulle hatt en "spoiler alert" i starten for dem som ikke har lest boka.

Jeg oppfattet ikke boka på samme måte som deg. Loe skriver om et samliv der mannen absolutt er den svake part. Han lar ting skje med seg hele tiden. Dette er typisk for mange menn. De tar ikke fatt i sitt eget liv. De glir ubemerket over fra mors omsorg til omsorgen fra en annen kvinne. For meg ble dette troverdig nok. :)

Ja, dette blir spennende. Selv har jeg bare lest After Dark, Norwegian Wood og Kafka på Stranden. Av disse må jeg nok si at den siste er min favoritt, selv om Norwegian Wood er en meget god nummer to. Jeg frydet meg over boka og leste den mer eller mindre i ett strekk over 3 dager. Masse herlige litteraturreferanser har den også.

Nå har jeg fått Trekkoppfuglen til jul, så det blir neste Murakami-opplevelse for meg. :)

NB! Spoiler Alert! Jeg har også gått litt og tenkt på boka. Jeg tror noe av problemet knytter seg til leserforventninger. Boka starter som en ganske ordinær utviklingsroman, der vi følger Albert Åberg i samlivet med sin far.Tematikken rundt sønnen som blir sin fars "verge" er god. Det er mange fedre og sønner som sliter med rollene. Harstad beskriver det godt når han sier at fedre på et eller annet tidspunkt slutter å være fedre og blir kamerater. Når Albert ringer faren fra Hong Kong, roper han: Jeg vil bare at du skal være pappaen min!

Alt dette er glimrende. Turen til Hong Kong er også morsomt og flott skrevet. Så langt er jeg helt med. Jeg synes faktisk at Harstad kunne gjort enda mer ut av det finurlige i å ta utgangspunkt i en barnebokfigur. Her er det masse og ta av som Harstad gjør relativt lite ut av, synes jeg.

Men så rakner det for meg som leser. Jeg tror at fortellingen skal fortsette i dette sporet, at forholdet mellom far og sønn skal utvikle seg, at begge etter hvert skal gjennom en prosess for å lære seg å stå på egne bein, for å skaffe seg et liv.

I stedet tutes vi ørene fulle av det som for meg blir meningsløst svada om sammenhenger mellom hendelser og kausalitet og mister etter hvert grepet om fortellingen. Den blir mer og mer kryptisk. Som leser ønsker jeg svar, ikke en masse spørsmål som boka aldri gir svar på. Da blir jeg som leser skuffet. Jeg føler meg lurt.

Det virker på meg som om Harstad ikke har visst hva slags bok han skal skrive og ender opp med noe som er verken en dommedagsprofeti eller en utviklingsroman.

Du har selvsagt rett. Jeg roter alltid med hva som er Tanum og hva som er Norli etter at de to forlagene slo seg sammen. :)

Er helt enig med deg i at de fleste norske bokhandlere er altfor små. Det er trangt. Det er blyanter og hviskelær overalt, og det er vanskelig å få oversikt. Jeg savner de store åpne rom, slik vi kan finne det i utenlandske bokhandlere. :)

Gleder meg!

Jeg har ikke lest så mye av Murakami ennå, men den første jeg leste var Norwegian Wood. Jeg har også lest Vest for solen, syd for grensen - en nydelig bok jeg likte veldig godt. Jeg fikk Trekkoppfuglen og Kafka på stranden til jul, så det blir nok en del Murakami i år.

En bokhandel skal være åpen, luftig, ikke overfylt av bøker, slik at det er enkelt å finne fram. Den skal ha sittegrupper der det er mulig å ta med seg bøker for å bla i dem, gjerne en liten kafé og et sted der forfattere og andre kan inviteres til å lese høyt eller diskutere bøker. Slik er de fleste Waterstones bokhandlene i London. Jeg elsker å gå dit. En bokhandel som har noe av den samme stemningen, er den forholdsvis nye Tanum-bokhandelen på Sandvika Storsenter utenfor Oslo (den som er i den nye delen, ikke den gamle).

Jeg er helt enig. Halvveis i boka fikk jeg den gode følelesen som jeg hadde med Buzz Aldrin, men etter hvert så mistet boka taket på meg, eller jeg mistet taket på boka, jeg vet ikke helt. Ingen stor opplevelse. For meg var Buzz-boka glimrende, så dette ble altså en skuffelse i forhold.

Det er en god historie her, eller rettere sagt flere gode historier. Synes boka manglet litt fokus.

Et morsomt spørsmål å få: Hva skal jeg svare? Mine egne favoritter er Kompani Orheim og Farmor har kabel-tv :)

Et glimrende og godt balansert innlegg i debatten.

Jeg forstår ikke at du dramatiserer dette. Det er jo bare en frisk litteraturdebatt, noe vi ikke har altfor mye av i dette landet. Jeg skjønner heller ikke at du opplever at folk ligger nede. Først Knausgård og nå Kjærstad. Men det er vel heller ikke meningen at jeg skal forstå alt ... :)

Den dypeste idiosynkrasien, den er det Jon Fosse som bærer til torget. Han er, tenker jeg oftere og oftere, den store forfatteren vår. En ekstremt befriende diktsamling. Hurra.

Jeg har forståelse for reaksjonsmønsteret ditt - jeg har jo skrevet opp til flere romaner om folk som vender nesen mot alt som har flyt; og ingen må tro jeg ikke kjenner til disse emosjonene selv: Jeg mener bare de må motarbeides. Et herlig 2010 til deg med!

Opplever dessverre ingenting av dette som sunt eller differensiert, bare smålig, og da mest dumt for Kjærstad, som regelrett dummet seg ut denne gang. Men det går nok bra. Han reiser seg igjen.

Du sitter nok nærmere dette miljøet enn noen av oss andre her inne, Tore. Og kanskje har du større forutsetninger for å lese mellom linjene i en slik artikkel enn det vi andre gjør.

Jeg vet at Kjærstad skriver i en annen tradisjon enn Knausgård, og at han har et annet syn på fortellerstemme, fiksjon og forfatterens synlighet. Jeg kan likevel ikke se den fordekthet, bitterhet eller misunnelse som du og andre beskylder Kjærstad for å ha. For meg virker det som om beskyldningene mot Kjærstad grunner i den samme misunnelse som han beskyldes for.

Siden du mener at hans referanser til de litteraturstrømningene som Knausgård skriver i kjølvannet av, er allmenkunnskap, så synes jeg det er underlig at ingen har tatt opp dette tidligere. Noe av det som gjør prosjektet Min kamp interessant, er jo nettopp de fortellertekniske problemstilingene som skapes i grenselandet mellom fiksjon og "virkelighet" i en selvbiografisk roman.

Jeg har problemer med å forstå din indignasjon her, Tore. Jeg kan ikke se hva som er galt med å skape balanse i en litteraturdebatt som tidligere har vært ensidig i retning av en tilnærmet geniforklaring av Knausgårds forfatterskap. Det at noen setter spørsmålstegn ved Knausgårds bøker og den tradisjonen han skriver i, er ikke det bare med på å skape en sunn og differensiert litteraturdebatt?