Bokelskere.no

Det er ikke noe hovedkriterium for meg på kvalitet at en romanfigur vokser. Men etter 2000 sider med Knausgårds indre liv føler jeg at emnet er ganske uttømt, spesielt når jeg føler at bokens Karl Ove står på stedet hvil.

Hm ... artig problemstilling. Det er vel i alle fall helt tydelig statistikk på at folk med høyere utdannelse er mer venstreorienterte. Uten at det er lett å vite hva som fører til hva. Men så finnes det selvsagt mange som har lav utdannelse og leser mye. Og hvor står de politisk, mon tro? ;-)

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Så fint!

Prøv å søke på www.antikvariat.net Lykke til!

Hva med en psykologisk thriller i sommervarmen; jeg foreslår Patricia Higsmiths bøker om Mr. Ripley. Hun har også skrevet flere creepy noveller. Og det er kvalitet på tekstene. Ellers er Robert Wilsons "Et lite drap i Lisboa" og forsåvidt de fleste bøkene til Ruth Rendell å anbefale.

Har lest de to første bøkene hans, men kanskje jeg sjekker opp de to andre tipsene dine. Takk! Visste ikke at Knausgård skrev "Ut i naturen-bøker";-) forsåvidt ikke overraskende i.o.m alle de nasjonalromantiske naturbeskrivelsene i Min kamp.

Enig, dette er en god novellesamling, eller samling av fortellinger om du vil, og absolutt verdt å anbefale til dem som er på jakt etter sånt.

Noe foregår i India, noe handler om indere som befinner seg i USA. Felles for alle fortellingene er mennesker som på en eller annen måte har mistet tilhørighet. De har brutt opp fra noe og gått inn i noe annet og reagerer på dette på ulike måter.

Jeg skal innrømme at jeg er nok litt mer enn gjennomsnittlig interessert i språk, men jeg storkoste meg ihvertfall med denne.

Boka fyker gjennom språkhistorien, og fokuserer stort sett på språk som har dominert større områder i sin epoke. Det begynner med sumerisk/akkadisk/assyrisk og slutter med posisjonen engelsk har idag og noen tanker om framtida. Selv synes jeg det aller eldste var mest interresant, sannsynligvis fordi det var det jeg visste minst om fra før.

Ostler er flink til å gjøre stoffet levende og tilgjengelig, også for meg som ikke er innenfor lingvistikkens fagområde. Enkelte ganger dukker det opp fagtermer jeg ikke kan, men størsteparten av veien har jeg ingen problemer med å følge argumentasjonen.

En nylig gjenoppdaget ungdomsfavoritt!

Den første, Henrik?

Selv er jeg i Calcutta ombord på en båt som straks skal reise med slavearbeidere til Mauritius.

Jeg synes det er vanskelig å sette de forskjellige "kampene" opp mot hverandre. Om jeg var irritert på hovedpersonen i bind 4, følte jeg mer med ham i dette bindet. Jeg hadde flere tilfeller av latteranfall (korte vel og merke) p.g.a mange tørrvittigheter. Enig med Stian i denne tråden at det var kjekt å være tilbake i Knausgårds verden. Alt annet blir lagt tilside da,jeg innrømmer at jeg har blitt en manisk Knausgårdleser. Lurer på hva jeg skal gjøre etter bind 6?

Du burde glede deg til Murakami' bok om skriving og løping og hvordan dette henger sammen for ham, virkelig inspirerende bok (fikk meg til å begynne å trene mot marathon selv..). Leste den for omtrent et år siden, og fant den faktisk frem igjen nå som jeg nærmer meg slutten på "Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv".

Skriving er et fag. Jeg tror forfatterstudier og fortellerskoler har sin funksjon i forhold til at forfatteryrket tas på alvor. Selvsagt skrives det mye flott litteratur av forfattere som verken har litteraturstudier eller forfatterskoler bak seg. På samme måte som en Mozart ikke trengte å studere musikk eller gå på Baratt Due for å spille eller komponere en genial menuett. Likevel: De færreste av oss er genierklærte. Og det er ikke noe galt i å få litt opplæring i å fortelle en historie på en slik måte at det blir en givende leseropplevelse for de fleste.

Forfattere inspirerer hverandre. Et forfatterstudium vil bestå av studenter som utveksler tekster. Det betyr ikke at de nødvendigvis bruker identiske språklige uttrykk eller skriver om det samme.

Absolutt inspirerende. :)

Laila Stien har skrevet mange gode noveller. "Svømmetak" og "Veranda med sol" er de to siste samlingene hennes. Husker jeg likte denm godt. Skriver om vanlige mennesker og hendelser, og har absolutt noe ved seg denne forfatteren.