Djevelen i den hvite byen er en sakprosa bok som er skrevet som en roman der forfatteren forteller historien om verdensutstillingen i Chicago i 1893 fra det ble bestemt at USA måtte ta tilbake tittelen som et ledende fremtidsrettet land etter den vellykkete verdensutstillingen i Paris i 1889, med alle problemer og konflikter både før og under planleggingen av arrangementet til gjennomføringen, og til hva slags spor og ettermæle denne utstillingen har betydd for USA frem til i dag. Boken forteller også biografihistorien om USA første seriemorder, dr. H. H. Holmes (1861-96), som er mest kjent for å drept mange kvinner i sitt berømmelige skrekkhotel i Chicago i perioden 1891-94.
Dette er en bok som krever en del tid av deg som leser, selv om det på mange måter er lett å lese siden den er skrevet som en roman med stor skrift og med luft mellom linjene. Grunnen til det skyldes at boken inneholder så mye informasjon man må forholde seg til og at ikke alt er like spennede eller hyggelig å lese igjennom. Jeg anbefaler at man leser noe lysere ting samtidig eller mellom lesepausene av denne boka siden dette ikke er en bok man kan kose seg med spesielt når man leser om Holmes og alle de menneskene som ble drept av han. Dette er ikke en bok som passer alle.
Kristoffer siterer Fortellekunst av Henrik H. Langeland (side 76)
21:32, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
I den sosialrealistiske 1800-tallslitteraturen ender det som regel med bryllup eller død. Helst begge deler.
Kristoffer siterer Fortellekunst av Henrik H. Langeland (side 25)
21:29, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Mekanismer er ikke lover. De er ikke engang regler. De er vesenstrekk ved fortellekunsten som man som forfatter kan velge å a) avvise, b) plagiere, eller c) - som Per Petterson - lære seg å beherske.
Kristoffer siterer Fortellekunst av Henrik H. Langeland (side 19)
21:22, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Dyktig bruk av fortellingens mekanismer er nesten alltid et spørsmål om variasjon.
For en fortelling! Unik i sin sjanger. Utrolig magnetisk barneperspektiv og hovedkarakter. Hvor får man kreativiteten til å skrive noe slikt?
Kristoffer siterer Where I'm Calling from av Raymond Carver
12:36, 16. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Two days ago, in the afternoon, Amanda said to me, "I can't read books anymore. Who has the time?" It was the day after Oliver had left, and we were in this little cafe in the industrial part of the city. "Who can concentrate anymore?" she said, stirring her coffee. "Who reads? Do you read?" (I shook my head.) "Somebody must read, I guess. You see all these books around in store windows, and there are those clubs. Somebody's reading," she said. "Who? I don't know anybody who reads."
Where I'm Calling From er Raymond Carvers beste noveller utvalgt av Raymond Carver. Savnet Viewfinder fra What We Talk About When We Talk About Love. Til tross for det så var det en fantastisk bok. Noe av det beste man kan lese.
Kristoffer siterer Where I'm Calling from av Raymond Carver
11:34, 12. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
She said if this weather didn't improve she was going to kill herself.
Kristoffer siterer Where I'm Calling from av Raymond Carver
07:39, 10. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
She was afraid, and her teeth began to chatter until she tightened her jaws. She saw a big car stop in front of the hospital and someone, a woman in a long coat, get into the car. She wished she were that woman and somebody, anybody, was driving her away to somewhere else, a place where she would find Scotty waiting for her when she stepped out of the car, ready to say Mom and let her gather him in her arms.
Kristoffer siterer Where I'm Calling from av Raymond Carver (side 288)
08:28, 5. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
"When Harold's grandpa was sixteen years old, he set out to read the encyclopedia from A to Z. He did it, too. He finished when he was twenty. Just before he met my mama."
"Where's he now?" I asked. "What's he do?" I wanted to know what had become of a man who`d set himself a goal like that.
"He's dead."
Kristoffer siterer Where I'm Calling from av Raymond Carver
16:10, 21. september 2017 Ingen har det som favoritt.
When I first read this it came to me with the force of revelation. This is what I wanted to do with my own stories: line up the right words, the precise images, as well as the exact and correct punctuation so that the reader got pulled in and involved in the story and wouldn't be able to turn away his eyes from the text unless the house caught fire.
Melissa Eikeland siterer The Raven King (The Raven Cycle, Book 4) av Maggie Stiefvater
09:36, 20. september 2017 Ingen har det som favoritt.
“Trees in your eyes ... Stars in your heart.”
Vanvittig fascinerende, både fortellingen og fortellerstemmen. Om ensomhet og uforutsette vennskap.
Kjempeviktig tematikk, men barneperspektivet er vanskelig å finne i denne debutboka. Med mindre hovedkarakteren Amanda egentlig er en voksen dame så fungerer ikke fortellerstemmen i sin store helhet.
Line av Axel Jensen
Rikka Gan av Ragnhild Jølsen
Olive Kitteridge av Elisabeth Strout
Judas av Amos Oz
Tonje Glimmerdal av Maria Parr
Norma av Sofi Oksanen
Tao som svar til Gladleser :
22:48, 7. mai 2017 Diskusjon: Gladleser om Jeg heter Lucy Barton av Elizabeth Strout av Elizabeth Strout
Har nettopp begynt på Strout's neste bok ' Anything is possible' og den forteller historien om Lucy's hjemby og familien Barton, sett med andres øyne. Var ikke klar over at denne boka var en oppfølger til 'Lucy Barton', men den ser ut til å utdype og utfylle mye av de minnene som Lucy og moren deler rundt sykesenga.
Tao som svar til Eivind Vaksvik :
11:50, 7. mai 2017 Diskusjon: Tips til reisehåndbøker/beskrivelser/beretninger - fra Sør- Amerika, Sørøst Asia og Australia.
Fra Australia: Egne veier av Robyn Davidson
Neda Alaei om Det er natt, det er kaldt, og jeg sover ikke av Hilde Hylleskaar:
19:36, 26. april 2017
Spennende og viktig fortelling med stort potensiale, men som jeg ikke følte ble formidlet på best mulig måte. Opplever at forfatteren forteller mer enn å vise, og at lite blir overgitt til leseren å tenke eller føle på selv.
Hvordan er boka revidert i forhold til førsteutgaven?
Eksplosiv diktsamling, fullstendig usensurert og unik i sin sjanger.
Sist sett
