Neda Alaei siterer Wonder av R.J. Palacio (side 60)
15:45, 19. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
She kissed me all over my face. She kissed my eyes that came down too far. She kissed my cheeks that looked punched in. She kissed my tortoise mouth.
She said soft words that I know were meant to help me, but words can't change my face.
Neda Alaei siterer Wonder av R.J. Palacio (side 43)
15:14, 19. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
"Like a lamb to the slaughter": Something that you say about someone who goes somewhere calmly, not knowing that something unpleasant is going to happen to them.
I Googled it last night. That's what I was thinking when Mrs. Petosa called my name and suddenly it was my turn to talk.
First , I would have take all her clothes off, slowly, then I would have kissed her pussy, then I would have fucked her, then...
No kiddin, Borth..., I said, and almost laughed. I had a good imagination too in those days but somehow I couldnt see Borthwed tucked up in bed with the Commandments wife.
Look, H, if they invite you in you got the get a hold of them. They aint going to take your hand and do it for you.
She seems too nice.
Too nice! What do you think she`s got up there, something different than a cunt?
You could feel it in the girls voices and in the throbbing of your blood. With embarrasment and guilt i would try to check my thoughts from destroying the sacredness around med by viewing the girls saintly. Unforunately, regardless of the vows they had just uttered so modestly, the kneeling position the girls adopted made their bums jut out so wickedly that, in spite of a desire to worship, an urge to fuck all of them, starting with the Virgin Mary herself, would grip me until I got out of that church.
Jeg er en svamp!
Kristoffer som svar til Alexander Næss Skjønberg :
22:56, 7. juli 2014 Diskusjon: Eksistensiell skurk
Digger Svendsen. Får vel starte på den nå da.
Ja kanskje det.
Har ventet lenge med Kierkegaard selv om jeg ikke vet hvorfor.
Har sett en Fellini-film: 8 1/2. Den var knall, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har sett noen andre.
Det er vel kanskje en nihilist jeg tenker på. Eller jeg vet ikke helt. Av det lille Sartre jeg har lest, så spiller det ingen rolle om du blir rockestjerne eller morder, så lenge du skaper din egen mening. Men det som er morsomt er at det er forskjell på disse karakteren og sosiopater. Joker er bevisst på at han gjør noe galt, men det klør så ufattelig mye i hjernen at han må drepe. En sosiopat forstår ikke verdien i mennesket.
Jeg har lest Dorian Gray, men er ikke ondskapen et senere produkt etter trangen for skjønnhet og lykke, enn meningsløshet. Kanskje jeg må lese den igjen.
Du gir meg mye bra stoff her, Røkkum.
Alex i Clockwork Orange kom jeg på nå. Han er vel kanskje det beste eksemplet jeg har.
Moriart er fin, men er han lik seg selv i bøkene? Vet han er framstilit sånn i den moderne serien med Cumberbatch. Takk, det her var veldig fint. Tenker på en ren skurk som gjør åpenbar ondskap mest fordi han eller hun har eksistensiell angst. Det er kanskje vanskelig å finne slike i litteraturen fordi forfattere liker å balansere mellom det gode og det onde.
Jeg leter etter skurker i litteraturen som gjør umoralske handlinger på grunn av at de er forvirret av universet og eksistensen. Noen som er på samme lag som The Joker, spanjolen i No Country for Old Men og Daniel i Jean Paul Sartres Frihetens veier. Har ikke lest Camus Den fremmede, men kanskje noen som ligner på han også.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 129)
22:49, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kunne vært veldig flink på skolen, men jeg ga vel faen.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 112)
22:48, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Fløgstad: [...] Men så kommer 50-tallet, og da er det Doris Day. Og det var jo bare juks.
HW: I min oppvekst var hun den eneste platinablondinen man ikke fikk ereksjon av.
Fløgstad: Nei, det var utenkelig.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 60)
22:45, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kjenner ingen sånne med makt, jeg.
Fløgstad: Det der er noe som har forundret meg. Dag og jeg har levd lange liv som forfattere og har begge vært intenst opptatt av ulike sider av det norske samfunn, men likevel kjenner vi ingen maktfigurer, ingen politikere.
Solstad: Mens disse yngre så åpenbart gjør det. Når Erik Fosnes Hansen går rundt og kaller seg venn av Giske, og Roy Jacobsen kjenner og er venn med statsministeren, da er det noe annet.
HW: Sier du som sitter på fanget til Jonas Gahr Støre.
Solstad: Gjør jeg?
HW og Fløgstad (i kor): Ja (ubarmhjertig latter).
Fy fasan. Raspeballer og norsk politikk på 50-, 60- og 70-tallet. Men den reddet seg selv på slutten.
Fredrik Wandrup er litteraturredaktør i Dagbladet. Han har lest mange bøker. I 2008 ga han ut en bok med 333 boktips. Boka er delt inn i 33 deler med kreative tema. Han har en lang twitter-melding på hver bok, men det han gjør veldig bra er å skrive om romanene på en personlig måte og uten å avsløre viktige deler av handlingen. Anbefaler.
Litt pretensiøs, men en jævlig modig og deilig roman
La merke til at humoren til Kundera er lik Kafkas. Noen som mener det er en forskjell?
Kristoffer siterer Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera (side 288)
16:17, 19. juni 2014 2 har det som favoritt.
Denne retten [mennesker kan spise dyr uten noen form for skyld] synes vi virker selvsagt, fordi det er vi som befinner oss på toppen av hierarkiet. Men det ville ha vært nok at en tredje part blandet seg inn i spillet, f.eks en besøkende fra en annen planet som hadde fått høre av Gud at "Du skal råde over skapningene på alle andre stjerner", for at vi straks ville ha måttet sette et spørsmålstegn ved det selvfølgelige i Første Mosebok. Når mennesket spennes for kjerren av en marsboer, eller eventuelt blir stekt på spidd av en fra Melkeveien, kommer det kanskje til å huske den kalvekoteletten det selv pleide å skjære opp på tallerkenen sin, slik at det (for sent) unnskylder seg overfor kua.
Neda Alaei siterer Eat, pray, love av Elizabeth Gilbert (side 121)
16:26, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I came to Italy pinched and thin. I did not know yet what I deserved. I still maybe don't fully know what I deserve. But I do know what I have collected myself of late - through the enjoyment of harmless pleasure - into somebody much more intact.
Sist sett
