Bokelskere.no

Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.

A Rose Shoulders Up

Don’t ever be surprised
to see a rose shoulder up
among the ruins of the house:
This is how we survived.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.

Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Tusen takk x 2!
Nå har jeg tatt "Min barndom" av Gorki inn i listen, og også satt den opp på min ønskeliste. Gleder meg til å lese den!

Jeg er i gang med å lese Marilynne Robinsons Gilead-kvartett. Er ferdig med 3.bok nå, Lila, som også var med i Oprahs bokklubb. Men den beste og vakreste boken hittil er den første, Gilead, og den foreslår jeg. Den er til og med på Mammutsalget. Alle fire bøkene kretser om to aldrende frikirkelige prester og omhandler noenlunde samme epoker. Men hendelsene fortelles av forskjellige hovedpersoner. Leser gjerne den første boken om igjen nå som jeg har hendelsene fortalt av flere.

Det er store og vanskelige spørsmål du reiser her. Jeg kan neppe hjelpe, men min umiddelbare, og kanskje altfor enkle, tanke er - kan du ikke bare nyte de bøkene du leser. Tillat deg å føl deg smart når det er på sin plass, det er ikke det samme som arroganse. Det er nok av forfattere som ikke vet hva de skriver om.

Jeg fikk lyst til å anbefale deg en bok likevel, Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkrantz. Dette er ikke en innføringsbok i litteraturteori e.l., men en klok, eldre litterats refleksjoner over nevnte tema. Selv er jeg veldig glad i dette sitatet «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»

Lykke til!
Og beklager sent svar. Jeg er fortsatt i feriemodus 😊

Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.

Sterkt dikt!

Hjulskiftet

Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet
med utålmodighet?

Lyder

Om en stund, ut på høsten
sitter det svære kråkeflokker i sølvpoplene.
Men hele sommeren da egnen er uten fugler
hører jeg bare lyder fra mennesker.
Det er meg nok.

—

Bertolt Brecht (1898-1956)

Av Buckower-elegiene
Brecht 100 Dikt,

I norsk gjendiktning av Georg Johannesen

Den norske bokklubben 1971

Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers

Svarta Vykort

Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.

Det besöket glöms
och livet fortsätter.

Men kostymen sys
i det tysta.

Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983

Takk skal du ha, trykkleifer kan være sjenerende. Nå er det rettet opp. :)

Hvor bra er det for sikkerheten til Norge og norske borgere å ha Irans ambassade her i landet?

Fra boka (s.345):
«Et vanlig virkemiddel som blir brukt når siktede rømmer landet, er å etterlyse de internasjonalt. Er de to siktede etterlyste, og eventuelt hvorfor ikke? Når vil det skje? Hvorfor skjer det ikke? spurte Raja. Han peika òg på den dårlege kvaliteten på etterforskinga:

Vil justisministeren på vegne av etaten ta selvkritikk og beklage overfor William Nygaard?

Emilie Enger Mehl svarte ikkje på dei konkrete spørsmåla. Ho sa at politisk og diplomatisk engasjement overfor andre statar for å påverke behandlinga av konkrete straffesaker normalt ikkje ville føre fram: Slik straffesaken etter drapsforsøket mot William Nygård nå står, som en uoppklart straffesak som fortsatt er under behandling, er min vurdering at det verken er riktig eller formåstjenlig å innlede dialog med noe land, løfte spørsmålet i internasjonale fora eller ta utenrikstjenesten aktivt i bruk.»

Krigen i Ukraina, og denne boka får meg virkelig til å tvile på hvor lurt det er at Iran får ha representasjon i landet vårt.

Boka er etter min mening svært viktig. Det mest skremmende med boka er "den NORSKE NAIVITETEN". Konkret: Inkompetanse i deler av politiet. Videre er det frustrerende å lese om ansvarlige politikeres likegyldighet, opportunisme og grandiose fokus på Norges rolle som internasjonal "fredsmekler". Samtidig som politikerne forsømmer Norges EGEN SIKKERHET. Slående er også manglende forståelse og betydelig overflatiskhet hos deler av media/offentligheten. Altfor få bryr seg om ytringsfriheten vår og demokratiet vårt.

Separation Wall

When the milk is sour,
it separates.

The next time you stop speaking,
ask yourself why you were born.

They say they are scared of us.
The nuclear bomb is scared of the cucumber.

When my mother asks me to slice cucumbers,
I feel like a normal person with fantastic
dilemmas:

Do I make rounds or sticks? Shall I trim the
seeds?
I ask my grandmother if there was ever a
time

she felt like a normal person every day,
not in danger, and she thinks for as long

as it takes a sun to set and says, Yes.
I always feel like a normal person.

They just don’t see me as one.
We would like the babies not to find out
about

the failures waiting for them. I would like
them to believe on the other side of the wall

is a circus that hasn’t opened yet. Our friends,
learning how to juggle, to walk on tall poles.

———
Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist, Poems

American Poets Continuum
Series, No. 170

En sår og naken fortelling om hvordan det er å være mamma til en tenåring med skolevegring. Det er vanskelig å forestille seg hvor mørkt det kan bli, men denne boken gir et svært realistisk bilde av det. Den spiller på vakker symbolikk og ærlige betraktninger. Som utenforstående sitter jeg nesten igjen med en følelse av at dette er psykisk mishandling av moren. Kjenner en blanding av empati og irritasjon overfor tenåringen som får moren til å slå knute på seg selv for ikke å si så mye som en feil bokstav i feil toneleie.

I dag gikk vi inn i en av verdens aller største bokhandlere – ute å vite det! Mannen min skulle bare kjøpe et kart. Inngangspartiet var så smalt og uunnselig at vi passerte det, men fant tilbake da nettet hjalp oss med adressen. Inne åpnet et eldorado seg. Omkring hundre og syv tusen bøker i fire etasjer, i en labyrint av ganger og saler. Alle med forsiden ut slik at vi straks så hvilken bok det var. Reol på reol. Når vi trodde det måtte være slutt, åpnet et nytt rom seg. Alle mulige slags temaer og sjangre. Og det er ikke rart, for denne bokhandelen rommer samtlige titler utgitt i Portugal. Mens bøker i Norge er ferskvare og havner på salg eller makuleres etter tre–fire år, bestiller denne bokhandelen straks nye når siste eksemplar av en tittel blir solgt, så lenge forlaget har den på lager.

«Fundacao Livraria Esperanca» ligger i Rua Feirreiros 156 i Funchal, Madeira. Bokhandelen ble etablert i 1886 og har bare vokst og vokst. Da jeg for moro spurte etter de minste barnebarnas yndlingsbok, «Askepott» («Cinderella») tok den blide ansatte bare et raskt blikk på skjermen sin, og fant nøyaktig hvor den sto. Det overveldende «virvaret» var meget velorganisert. Men siden ingen av oss leser portugisisk og avdelingen for «utenlandsk litteratur» var svært begrenset, ble
det med to kart.

PS.: Jeg får dessverre ikke til å legge inn bilder.

Mye viktig materiale her. Det er sjelden å se en fagbok være så grundig og godt belagt med systematiske henvisninger og kildeoversikt. Samt veldig få skrivefeil. Henvisningene til kildene er også svært grundige. Skrivefeil hos kilden blir gjengitt, men på en slik måte at det framgår tydelig at det er kildens språk/skrivefeil.