If we are still in the Last Days, then no longer are we talking about just stretching out the Last Days for 2000 years. Now we are talking about stretching out "the last hour" for 2000 years! That is totally unreasonable!
Of course, the great underlying problem with today's message that the Lord's return is imminent is that it lacks any scriptural foundation! Nothing in the Bible teaches that Jesus is on the verge of coming in our generation. NOTHING! This alone is certainly enough reason for Christianity to stop preaching this message.
Når kommer Jesus igjen har vært et av de store spørsmålene innenfor store deler av kristenheten. Mange har prøvd å spå denne verdensvide begivenheten som man har antatt at det vil bli. Selvfølgelig da med Bibelen i hånd. Men visste du at Bibelen aldri forteller oss at Jesus skal komme igjen i vår tid eller i en fjern fremtid? Visste du at hver gang Jesus eller disiplene snakker om Jesu gjenkomst, så er det i nær framtid av deres egen levetid, ja innenfor deres egen generasjon. Det er her forfatteren tar for seg kristenhetens store dilemma. Jesus og disiplene sa at Jesus skulle komme igjen i deres egen levetid mens de fleste i dag tror at Han enda ikke har kommet. Glenn L. Hill går grundig bibelsk til verks for å løse dette dilemmaet på en logisk, enkel og bibeltro måte, ja tro mot Jesu egne ord. Var Jesus en falsk profet? Var apostlene det? Hvis man ønsker å være bibeltro, så må svaret være et rungende nei! Så hvordan kan man forene Jesu gjenkomst på Jesu og disiplenes egen generasjon? Svaret ligger nærmere enn du tror, og svaret får du i denne lettleste boken rundt dette temaet.
Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.
Historisk perspektiv på USA.
Forfatteren gir oss et historisk perspektiv på det amerikanske samfunnet i denne boka. Men framstillingen følger ikke en tradisjonell kronologi; den bygger heller på ulike temaer knyttet til politikk, kultur, medier og økonomi. Vi får en god innføring i merkelappene eller begrepene som amerikanerne gjerne har brukt og tildels fortsatt bruker om seg selv. Ikke minst gjelder det «exceptionalism» som skal begrunne at USA nettopp er annerledeslandet.
Selv om boka har mange henvisninger til aktuell politikk rundt år 2004, synes jeg boka fortsatt virker aktuell nettopp på grunn av den historiske vinklingen. Karakteristisk nok har boka ikke fått med seg revolusjonen i sosiale medier. Derimot synes jeg sammenlikningene med norske forhold er nyttige. At Ole O. Moen har et tydelig engasjert ståsted, skader heller ikke.
Men, og det er en alvorlig mangel, boka har vel den verste innledningen jeg har lest. Den omfatter noen bibelsitater som er helt på jordet, og kanskje mest alvorlig en påstand om at Thanksgiving Day ikke lenger feires på en torsdag men på en søndag. Hvordan kan slike feil passere korrekturlesing og konsulentuttalelser for ikke å tale om forfatteren selv?
I og med at boka sikter på «den jevne nordmann,» virker det i tillegg irriterende at Moen refererer til engelskspråklige oversettelser fra tysk og fransk der det vitterlig finnes gode versjoner på norsk.
Slik er det blitt, sa Kate. - The Promised Land er blitt the Land of Thirst and Hunger.
Det var ei forferdeleg sanning ho gav ord til.
Tidligere har Gary Taubes skrevet den temmelig akademiske boken ”Good Caories, Bad Calores” og ”Hjelp, vi blir tjukkere”, eller ”Why We Get Fat” på engelsk. De to har jeg lest fra før av, og så gjenstår the ”The Case for Sugar”. ”The Case for Keto” innholder på en måte mye av det samme som overnevnte bøker, men kanskje i en litt enklere stil. Bokens tittel er noe misvisende og han går dessverre ikke i dybden av selve ketokostholdet som sådan noe jeg hadde sett fram til at han skulle ha gjort, men likestiller det mer eller mindre med et lavkarbo kosthold ved å stadig skrive ”LCHF/Keto” når han omtaler kostholdet. Sånt sett har de to foregående bøkene jeg har lest om Keto, den ene av Bianca Olsson og den andre av Martina Johansson, gått enda mer i dybden og fokusert på hva Keto generelt handler om, også sammenlignet med vanlig LCHF (LowCarbHighFat). Boken til Taubes blir på en måte nok en bok i lavkarbo stil, men allikevel med en god del interessant stoff, men ikke så mye som jeg på en eller annen måte har lest om tidligere. Ingen ”big news” liksom.
Dette er allikevel skrevet fra en journalists ståsted, så sånn sett så er det mange intervjuer og undersøkelser som står bak denne boken. Den har stor fokus på insulinets rolle i en høy karbo kosthold og de skadelige virkningene det bærer med seg, og hvor lett det bl.a. er å gå ned i vekt og få et sunnere liv på et lavkarbo/ketogent kosthold og hvordan flere pasienter kommer til leger som anbefaler dette kostholdet og slipper å sulte seg ned i vekt, men raser ned i vekt ved å kunne spise seg helt mette. Stadig flere ser den vitenskapelige tyngden et slikt kosthold bygger på og det er helt greit at Gary Taubes skriver nok en bok som omhandler denne livsstilen til et kanskje nyere og mer moderne publikum. Jeg hadde allikevel sett for meg at boken hadde vært mer ketofokusert enn det den var. Men er du ny på LCHF fronten og ikke har lest så mye om det, så kan dette være ypperlig lesing for deg.
Dette er som forfatteren sier i slutten av boken sin, en bok av litt av hvert. Det vil si litt av hvert fra kristenfronten. Her møter vi Per Haugans eget vitnesbyrd, inspirerende sådan, og hans vei inn i det kristne landskapet og livet med Jesus. Vi møter også på hans nidkjærhet for ekte og sann kristendom. Han går sterkt imot barnedåp og statskirken og omfavner kanskje litt mye den karismatiske siden, uten at boken gir noe tydelige tegn til at han omfavner alt innenfor den.
Per Haugan er innom mye forskjellig i boken sin, bl.a. nasjonens frafall, kirkehistorie og ikke minst dåpens historie. Da er det interessant at han henviser til boken ”Apostolisk dåp” av Johannes Warns som jeg selv leste for ikke så lenge siden. En ypperlig bok forresten rundt dåpshistorie. Han er videre innom Yoga og dens forbindelse med New Age og avgudsdyrkelse. Han skriver også rundt Jesu gjenkomst og endetiden der jeg mener han rett og slett tar feil i sitt syn. Han nevner også skilsmisse og gjengifte som noe som mer eller mindre kan gå bare man får tilgivelse, noe jeg dessverre ikke deler hans syn på. Man kommer heller ikke utenom Israel i en bok skrevet av en karismatiker.
Selv om det er deler av boken hvor jeg ikke er helt enig med Per så er dette i det store og hele en helt grei bok, ikke alltid like sammenhengende, men delt inn i forskjellige akter, slik at man får en viss oversikt. Per har mye på hjertet og forhåpentligvis kan noe i boken være til velsignelse for noen, for det skal jo mye til at ikke noe av innholdet kan være til velsignelse når han har skriver en blanding av litt av hvert. Dessverre er forfatteren en som ser ut til å være en gjenganger på Visjon Norge, men jeg skal ikke dømme ham ut fra det, men først og fremst ut fra det han skriver om i boken sin, som faktisk består av mye godt!
Linda Olsson er kanskje mest kjent for La meg synge deg stille sanger, som jeg aldri leste da det ikke er helt min vanlige sjanger. Men prøver å komme meg ut av komfortsonen av og til, også.
Når livet forandrer seg drastisk
Langsomt lukker jeg døren er om sorg og savn. Helga har opplevd en stor sorg som hun ikke vet helt hvordan man skal håndtere, og det er jo kjent at folk sørger på hver sin måte. Hun har et hus, som hun gir bort til en mann som har gjort noen ærender for henne, og han bor der nå sammen med sin datter. Han har stelt i stand huset på en veldig fin måte, og hun syns at han fortjener det.
Hun besøker Hamilton Beach en siste gang, før hun legger ut på en reise, og lever en periode på en gammeldags måte. Man blir kjent med hennes kjærlighetshistorie, perioder av lykke og hvordan ting brått forsvinner.
Samtidig blir man kjent med Joseph i korte innblikk fra da han tilfeldigvis fikk øye på Helga en dag, og at han ønsker at hun en dag skal komme tilbake igjen, selv om det noen dager virker lite sannsynlig. Vil de møtes igjen og klarer Helga å komme seg videre etter den store katastrofen?
Det er sjeldent jeg leser romaner. Det hender seg av og til. Det spørs litt hva tema og handling er. Denne leste jeg litt på måfå da kjærlighet er et tema jeg kanskje er minst interessert i å lese om. Det er et tema jeg aldri har interessert meg for.
Snegleaktig handling
Boka er ganske kort på bare 245 sider, men likevel var den ganske tung å komme seg gjennom, fordi den opplevdes som veldig stillestående og jeg fikk ingen connection til denne Helga. Som nevnt tidligere sørger mennesker på forskjellige måter, men likevel opplevdes hun som noe selvsentrert. Til tross for det hun hadde vært gjennom, klarte hun ikke å se hva hun hadde rundt seg, noe som var en smule frustrerende. Syntes også at fortellerstemmen ble vel lavmælt og tregt. Jeg har ikke noe i mot langsomme handlinger, men denne gang ble det altfor langsomt.
Olsson prøver hardt å være rørende, men det bet dessverre ikke på meg. Jeg syntes mer synd på Joseph enn Helga, da han virket mer menneskelig, og noen ganger er ensomhet et kjent begrep, noe han fremstilte på en forståelig måte. Bortsett fra det, ble boka veldig traurig og det er ikke en sånn bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. Det skal mye mer til for å gjøre meg rørt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
Å slutte å drikke føles som et svik, som å gi opp idealene sine. Egill Skallagrímsson sluttet aldri å drikke. Hele livet har jeg insistert på at det går an å drikke seg full og samtidig gjøre det godt i verden. Hva skjer om jeg nå gir opp denne tanken? Alle de drukkenboltene som har trodd på meg og heiet meg fram i livet, skal jeg forlate dem til fordel for prester og klokkere? Skal jeg bare si til dem at jeg ikke klarer mer, at de tar feil når de tror at det går an å leve livet sitt som de gjør, at de også må slutte snart?
Å drikke er det kjekkeste jeg har gjort i livet. Jeg har aldri vært så oppstemt, så forelska eller så lykkelig som jeg kan bli når jeg drikker. Jeg har hatt hundrevis og tusenvis av kjekke kvelder, og mange kjekke morgener også. Å drikke har vært så gøy at selv når jeg ikke husker noenting, glemmer jeg det aldri. Det har vært vennskap og galskap, latter og sang, kriser og løsninger. Tenk å være så utrolig glad i å drikke som jeg er, og likevel klare å ødelegge det. Det føles ut som det bare er én ting jeg virkelig vil i livet, og det skal bli det eneste jeg ikke kan gjøre. Det er så deprimerende at jeg kjenner det knyter seg i magen bare jeg tenker på det.
Hvite måneder er ikke bare et sunnhetstegn, det kan også være et faresignal. I hytteboka er det ikke noen god tid som innledes når pappa begynner med hvite perioder. Etter at jeg har hatt en edru tid, vender jeg alltid tilbake til flaska med fornyet lyst til å drikke. De hvite månedene minner meg ikke bare på at jeg har kontroll, men også hvor kjedelig livet som edru kan være. Samtidig har jeg redusert alkoholtoleranse etter å ha gått noen uker uten å drikke, den første fyllekula etter en hvit måned blir nattsvart.
Det følger alltid samme mønster. De første dagene etter at jeg slutter å drikke, er livet et helvete. Kroppen sliter med å tilpasse seg fraværet av alkohol, jeg svetter som en gris og skjelver på hendene. Gradvis går det opp for meg hvor lite jeg har på stell, jeg oppdager ubetalte regninger, glemte avtaler og hvor skittent det er i krokene på badet. Den første fasen går fort over. Etter en uke føler jeg meg som et nytt menneske, jeg har fått superkrefter. Det føles som å være på speed døgnet rundt uten å ha tatt noe. Når jeg drikker, går livet mitt hele tida bitte litt i minus. Når jeg er edru, går alt bitte litt i pluss i stedet. Kiloene raser av, jeg sover bedre, huden friskner til, gjørelista står tom, og kontoen fyller seg opp.
Så snur det på ny. Når det nærmer seg den siste dagen i en hvit måned, banker kjedsomheten på døra. Jeg mister mitt gode humør og blir snerpete. Når jeg drikker, føler jeg meg alltid i moralsk underskudd. Men når jeg er edru, blir jeg moralistisk og retthaversk, jeg blir som en bokholder som fører regnskap over alt det dumme folk rundt meg gjør. Eller kanskje er ikke humøret mitt så annerledes, kanskje er det bare sånn at når jeg er full, lar jeg humøret mitt gå ut over andre, mens når jeg er edru, holder jeg alt humøret inn i meg. For dem rundt meg er det alltid en fordel at jeg er edru, men for meg selv føles det av og til som en fordel å være full.
Han hadde fylt kjøleskapet sitt fra bunn til topp med blå ølbokser av merket Faxe, det var det han sverget til etter at han flyttet til Island. Da han snudde seg mot meg, lyste øynene hans av kjærlighet: «Unnskyld, jeg visste bare ikke hva jeg skulle kjøpe for at vi skulle ha det hyggelig.»
Sørgelig aktuell eller allerede foreldet?
Boka er velskrevet og berømt. Den har gitt opphav til film og TV-serier. Selv om Napolis camorra har en lang, brutal historie, endrer den seg og tilpasser seg stadig. Så det vi får, utgjør et fyldig bilde av forholdene fra 2004 til 2006, året da boka kom ut. I dette tidsrommet har forfatteren kommet nær inn på virksomheter, hendelser og ikke minst personer i det kriminelle nettverket.
Det mest overraskende er de mange gråsonene mellom lovlig og illegal virksomhet. Det er godt illustrert i kapitlene om tekstilindustrien i Sør-Italia. Den produserer ekte klær for de berømte motehusene nordpå, men også forfalskninger som distribueres gjennom egne nettverk. Men her møter camorraen sterk konkurranse fra kinesiske tekstilprodusenter.
I andre delen av boka kommer han inn på politiets og domstolenes rolle. Tro det eller ei, havner mange av de kriminelle i fengsel. Alt i alt fascinerende lesning om forhold som nå ligger nesten tjue år tilbake i tid.
Sannheten er partisk, hvis det var mulig å redusere den til en objektiv formel, ville den vært kjemi. Jeg vet, og jeg har bevisene. Og derfor forteller jeg. Om disse sannhetene.
Det som står igjen er at en jente er blitt torturert og drept fordi noen har sett henne gi et kjærtegn, et kyss til en person, for noen måneder siden, et eller annet sted i Napoli. Jeg skjønner ikke at det er mulig.
Feilslutninger.
I den leseverdige bokmeldingen din nevner du den kjente psykologen Daniel Kahneman. Han har gjort mye for å popularisere teorier som begrunner hvorfor vi har problemer med å treffe rasjonelle beslutninger. Vi har blant annet lett for å legge skylden for ulykker på enkeltpersoner framfor andre mulige forklaringer, som for eksempel teknisk svikt.
Et kjent tilfelle er «Estonia»-katastrofen i Østersjøen der mannskapet først fikk skylden veltet over seg. I ettertid ble det slått fast at baugen hadde en alvorlig feilkonstruksjon.
I Napoli er anvendelse av råskap en kompleks og hendig metode for å bli en vellykket forretningsmann.
En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).
Swanns kjærleik.
Vil du være med å lese og samtale om denne boka? Flott! På nynorsk finnes bare Skalds nye oversettelse utgitt 2023. På bokmål finnes derimot hele tre utgaver basert på Anne-Lisa Amadous opprinnelige oversettelse utgitt på Helge Erichsens forlag 1963. Det er åpenbart denne boka Eli har fått tak i.
Da Gyldendal overtok utgivelsen av hele verket i 1984, inngikk «Swanns kjærlighet» i bind 2. I dette bindet er det også tatt med en del som har fått tittelen «Navnet,» men som ikke handler om Swann. Seinere har Gyldendal utgitt en revidert bokmålsversjon utført av Karin Gundersen, fortsatt som bind 2 i forlagets utgave på i alt tolv bind av På sporet av den tapte tid.
Håper dette var avklarende, Kirsten!
Noen av de mest omtalte funnene i psykologien stemmer antagelig ikke.