Bokelskere.no

Takk foe tips. Har du lese Den avstengte øya? Eg synst det var ei bra bok.

Har lyst å gje boka terningkast 5, men sanninga er at eg skumma gjennom delar av boka mellom sidene 200 til 300. Det blei litt for omstendeleg. Eg trur imidlertid forfattaren sin personlegdom og mikrometeorittleitinga sin karakter er gjenspegla i boka si grundige framstilling av leitinga etter desse 0,4 mm i diameter støvkorna frå verdsrommet. Eg kan veldig lett forestille meg den djupe tilfredstillinga det må ha vore å få rett til slutt og oppnå anerkjenning, etter alle åra med einsam leiting på hustak og langs gater og vegar. Truleg er boka eit godt døme på korleis vitskapelege gjennombrot kan utarte seg.
Det er ikkje eit einaste bilete i heile den drøyt 300 sider lange boka. Kva med bilete frå noko av det Larsen så levande fortel om? Frå den einsame leitinga, frå musikkkarrieren hans som han vever inn i forteljinga, og ikkje minst kva med bilete av dei mange ulike typane menneskeskapte og jordiske støvkorn, og til slutt av dei ulike typane utanomjordiske mikrometeorittar som han har funne?
Samla sett verdt å lese og interessant, men veldig detaljert, som om lesinga av boka er meint å få fram den nitidige og omstendelege leitinga i einsemd.

Terningkastet får være en rent subjektiv og følelsesbasert vurdering. Jeg leser lite, sliter ofte med konsentrasjonen, så da jeg fikk lyst å hive meg på Fosse-bølgen ble jeg glad for at det fantes noen veldig korte verk jeg kunne bruke til å utforske stilen hans litt.

Jeg ser hvorfor noen kan mislike hans stil, men jeg synes den repetitive, litt rotete stilen som får oss midt inn i hovedpersonens tankestrøm er ufattelig fengende.

To forteljingar (og Kvitleik) var mine første Fosse-opplevelser, og flere skal det bli!

Litt mystisk, djup, rar, enkel og lettlest bok om ein fyr som flyttar inn i ei avsidesliggande hytte ved eit tjern. Han skal vere der ei stund for å kome til hektene. Det viser seg at det bur ein eldre kar i nærleiken, og ei dame som heiter Liv. Etterkvart blir lesaren usikker på kva som er verkeleg og kva som foregår i tankane til hovudpersonen. Eg las ut boka på ein kveld. Minte om Vardane av same forfattar. Også den sær på ein bra måte.

Denne var en hard nøtt på så mange måter. En forteller som stort sett ikke var til å stole på. Flere hopp i tid, uten at du blir gjort klar over det, og for å toppe det hele er boken skrevet på "Hadelandsk". Til tross for (eller kansje pga.) dette, var "Kælven" en god leseopplevelse, og en fascinerende fortelling. Man blir utfordret mtp. hvordan man skal tolke verket, og etter å ha lest meg opp litt på Høghaug tror jeg ikke nødvendigvis at det er meningen man skal begripe, eller forstå boken på en spesiell måte, men snarere at din egen tolkning er med på å forme historien.
Så det er (som det ofte er når jeg leser bøker) en viss fare for at boken går litt over hodet på meg, men samtidig var det artig og interessant underveis. Jeg har lyst til å prøve å lese den på nytt senere, og gleder meg til en "oppfølger" som visstnok skal være litt mer lineær.

Jeg har ikke mottatt noen mail… men takk for beskjed!

En strålende sakprosabok om en undersnakket historie fra andre verdenskrig. Sakprosa med et skjønnlitterært tilsnitt, faksjon, "basert på en sann historie". Alle beskrivelsene kan nok passe. Historien er fortalt på en slik måte at man underveis nesten glemmer at det er sakprosa, men samtidig husker stoffet enda bedre etter at man er ferdig å lese. Meget sterk debut, og en bok som passer for folk i alle aldre, men som kanskje aller best for ungdom.

Fotballagenten skriver med et humør og en fortellerglede som smitter over. Og har man kjennskap til mannen fra før er det lett å kjenne ham igjen i teksten. En bok full av morsomme røverhistorier, som i tillegg føles ekstra autentisk pga. mannen som står bak. Anbefales til alle med en viss interesse for norsk fotball og/eller agentvirksomhet.

Jeg koste meg fra start til slutt.

Dette er den morsomste boken jeg har lest i år. Ikke at det trenger å si så mye, da morsomme skjønnlitterære bøker ikke akkurat er det man oftest støter på, men denne var av og til så gøy at tårene trillet.

Bokens hovedperson, Lars, er en mann på 30 år som i hele sitt voksne liv har sittet på barnerommet og spilt spill på datasmaskinen sin. Da foreldrene finner ut at de skal skille seg må plutselig Lars finne seg i å bli voksen.

Boken er en slags "fisk-ut-av-vannet"-historie, hvor Lars' mangel på sosiale antenner kombinert med hans mangel på filter og hans fryktløshet bunner ut i en mengde morsomme situasjoner.

Trenger du et avbrekk fra de alvorstunge og tungfordøyelige "store" romanene, så er dette en perfekt bok i mine øyne.

Alle novellene er gode, ofte røyver dei ved kjenslene, og viser skjebner og liv i ei tid då dei altså rissa runer i trepinnar og det meste var annleis. Samstundes var mykje det same: Liv, død, kjærleik, skjebne, tru og håp. Eit levande språk på fin nynorsk. Veldig god bok.

Sjarmerende og tidvis svært underholdende "krim". Jeg skriver krim i anførselstegn, fordi det er mer å regne som en slags parodi, eller en lek med sjangeren. Ali koser seg med velkjente krim-klisjéer samtidig som man helt klart kan kjenne igjen komikeren og hans vidd og vittigheter i teksten. Denne boken har fått både ris og ros, og personlig tror jeg det er et minstekrav at du setter pris på Zahid Alis form for humor om denne boken skal falle i smak. Dette er på ingen måte noen hardkokt krim for feinschmeckere, men heller en underholdende røverhistorie med en vaskekostesvingende arbeidskar som superdetektiv i hovedrollen.

Jeg synes "Tampa" var en kanongod bok, og hadde derfor store forventninger til denne. Dessverre når ikke denne helt opp til de samme høydene, men noen av de samme kvalitetene har den helt klart. Da tenker jeg mest på de språklige kvalitetene, og drivet som skapes utover i boken (et av problemene var at starten gikk litt treigt). Historien om Hazel er god, men historien om Jasper fremstår litt ufullendt og hadde mye mer potensiale. Men kort oppsummert er "Made for love" en tidvis veldig morsom, smått absurd fortelling, som fint kunne vært en del av tv-serieuniverset til "Black mirror".

Flott bok om insekta i hagen. Han fortel med utgangspunkt i sin eigen hage. Alt livet som er rundt ikring oss, og som vi berre ser og anar ein liten del av.

Vi følgjer ei lita jente på landet gjennom eit år i nærkontakt med naturen, dyra og livet på garden ho bur på. Ho sansar, leikar, undrar seg og testar grenser. Fine illustrasjonar innimellom. Språket er i diktform, men utan fast rim og rytme. Likevel vidunderlege rim og ordleik her og der.

Veldig flotte illustrasjonar. Mektig og vakker natur. Kvar side viser den storslåtte naturen opp mot dei to vesle menneska. Ylva reddar ei geit som føder frå ørna sine klør. Er det greit å gripe inn i naturens gang slik? Ylva er blitt ven med den olme geitebukken som så jagar vekk ørna. Tilforlateleg? No les eg kanskje barneboka med vaksne auger, men det var noko som skurra i sjølve forteljinga.

Skrive på vakker nynorsk med malande, levande skildringar som innimellom er heilt glimrande. Eg kjem til å hugse boka lenge. Grensar til terningkast 6.

Glimrande bok om djup kjærleik, intense kjensler og livets djupne.