Bokelskere.no

Min brors føtter
setter ingen spor.
Ikke engang gresset

trenger å bøye seg
for ham. Vinden blåser
og møter ingen motstand.

Fuglene synger
i min brors
stillhet.

NORDLYSET

Husker en kveld
jeg kjørte hjem fra Narvik
Eg kom til broa
Og der!

Jeg stoppet bilen
og gikk ut
Det var akkurat som nordlyset
ordnet noe inni meg

Jeg kom ikkje hjem før det ble natt

Ingeborg Mølmen

ÅTTANDE DESEMBER

Bjørnsons fødselsdag. Lennons dødsdag. Ho står
i desemberkvelden og ser regnet valle over grava
til kjærasten sin. Over de høie fjelde og above us
only sky.

Øystein Hauge

Advent

Vinternatta held si ishand
over fjord og folk og dyr
rim og frostrøyk
mørke timar
det er alt kva dagen byr

Sovande du veks og duvar
i di eiga vesle verd
mens vi lengtar
mens vi gler oss
til å ha deg hjå oss her

Vinternatta gryr og demrar
noko sparkar under barm
du har vakna
du skal kome
levande og mjuk og varm

Arne Ruset

(voksen spurv)

i juli har ungene hans for lengst vokst opp
han har ikke kontakt med dem lenger
de sitter på ledningen der han pleide å sitte
nå er han for seg selv igjen
en langt mer voksen spurv enn han var i januar
med fettete frakk og mørk hette
han holder seg i nærheten av henne fortsatt
selv om hun har dannet par med en annen
han spriker med sjaskete fjær i nakken
han håper at noen skal komme og nappe i dem
plukke litt på ham og gjøre alt godt igjen
om morgenen roter han seg lenger bort enn han pleide
mot slutten av dagen flyr han utslitt hjem
tvinger seg til ikke å se på det fuktige gresset som yrer av mark
han vet at hun har spist ferdig for dagen
hun sitter og kaller på en hann som ikke er han
han kan høre at hun lager den samme lyden

(trost)

en trost løper fort over plenen
det er så lett å si trost
som om det var den samme trosten
som alltid satt i alle trær og i alle dikt
men denne er helt ny
han har aldri vært trost før
og ikke noe annet heller
han begynte å fly i forrige uke
han løper med hodet bøyd
han har stjålet noe fra en kollega eller slektning
han tar alt like alvorlig
livet og biller og en tørr kvist
han virker tenksom når han sitter i treet
og han ser sleip og listig ut når han løper
med senket hode og vingene gjemt på ryggen
han er verken sleip eller listig eller tenksom
han er bare enda en trost
svart i det svarte, gul i det gule
og umistelig for seg selv

(komme tilbake i en annen skikkelse)

Våkne en morgen og ikke vite hvem du er
Eller noe annet, noe som var mye mindre:
som å lete etter en gjenstand, og prøve å huske hvor du så den sist
Gå fra det ene rommet til det andre, opp og ned trappene
Tenne lyset i et lite rom. Skru lyset fort av igjen
Stå i mørket og ikke huske hva det var
som du prøvde å finne
Bli stående i det mørket
Høre kjøleskapet synge fra etasjen under
En gang å ha kjent et barn, en lettere kropp, én meter lang
og med så store følelser at de kunne fylt en hel kirke:
hver eneste kirke som finnes i verden,
hver eneste svimlende nattehimmel av mørke,
uendelige skoger av oppskjørtede svaiende trær
som ikke aner at de er blitt satt i bevegelse
Barnet vokste gjennom alt hun hadde ventet på
Noe skulle skje. Noe var stort og utrolig
Å stå ved et vindu om kvelden når det mørkner
og brette sammen klærne hennes. Små plagg. Trøyer og jakker
Klærne har fortsatt form etter kroppen som vokste ut av klærne

jeg gikk inn og ut av huset hele sommeren
ofte satt jeg i trappa i hagen
hun så meg der
hun hørte meg komme og gå

hun med sin ekstreme følsomhet for små lyder og brå bevegelser
gjorde meg ekstremt oppmerksom på at jeg satt her
på det nest øverste trinnet, i ly av epletreet
jeg kunne bla forsiktig i bøkene
jeg kunne se ut i lufta og se ned igjen
jeg kunne ikke snakke eller reise meg
jeg kunne ikke finne noe å skrive med for å notere dette
jeg kunne ikke se direkte på henne
for eksempel mens hun skiftet grep med klørne rundt greina
jeg kunne se litt til siden for henne
hun så litt til siden for meg

Sett meg som seil på hjertet
og sjøsett hjertet en natt

alle stjerner er skjult bak skyer
La det drive til et usett kontinent

eller seile inn i armene
til et portugisisk krigsskip

Et merkurår varer like lenge som overgangen
fra vinter til sommer utenfor vinduet mitt
Annethvert år er det dag og annethvert år natt

men forskjellen mellom dag og natt der
er mye større enn mellom vinter og sommer
her Jeg har aldri vært ute en vinternatt

Jeg har sovet bort utallige sommernetter
Slumrende har jeg sett for meg andre tilværelser
der jeg ikke alltid våkner før jeg når deg

Det aller første mennesket
som skal begraves på Mars

går blant oss nå
Det aller siste mennesket

som skal vaske kroppen din
er fremdeles ikke unnfanget

Jeg er stemmen
som bærer det fram

Så ensom man kan være i selskap med andre

[...]

no er boston maraton utsett

kan uansett ikkje dra
til boston eller new york
amsterdam rotterdam
eller berlin

kan ikkje besøke
tante i los angeles
onkel i bilthoven

kan ikkje dra
nokon stad

det er ei sorg
det er ei lette

å sleppe ta stilling
å sleppe velje rett

å måtte vere her
i huset, på stiane

fanga og fri på
same tid

[...]

Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp

Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå

Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen

En kvinne føder et barn og vet ikke hvordan hun skal håndtere det hjelpeløse vesener hun har fått o armene og som er avhengig av henne, av å bli håndtert av henne. Men hvordan håndtere det noe du ikke håndterer deg selv? Barnet blir en byrde, barnet blir en umulig utfordring, for hvordan bære byrden, barnet, når du ikke klarer å bære barnet du var, som bor i kroppen på alle og særlig i kroppen på den som mister.moren sin så tidlig at hun knapt husker henne og som derfor bærer moren som et hull i kroppen, slik alle bærer mødrene sine som.hull i kroppen , små eller store, levende eller døde og derfor forsøker vi å fylle hullene for selv å kunne leve

Jeg hørte mor gå i trappen med tunge skritt, fordi jeg lå på rommet mitt og hindret henne i gleden hun hadde gledet seg til

Man er særlig interessert i informasjon man er avskåret fra

Å forandre livet sitt tar krefter og har kostnader og noen har ingen av delene