Det lille han hadde igjen av hår i tinningene så ut til å ha grodd sammen med de kraftige øyenbrynene og fikk han til å ligne en langduskpingvin.
Det sitter i hodet, sa han og sank utmattet inn mot Lerke. Smilet truet med å flytte ørene.
Når man blir forelsket, flyr alle former for fornuft ut gjennom det nyåpnede vinduet i hjernen.
Etter mitt syn er Saudi-Arabia et land besatt av sex og spørsmålet om hvordan det mest effektivt kan unngås.
- ENSAF HAIDAR
Ny leseutfordring for Juni - Juli - August
FOR BEGINNERS
EXPERT-LEVEL ADDITIONS
Noen ganger er jeg ikke engang sikker på om det jeg husker fra vårt forhold stemmer, eller hvorvidt min oppfatning er farget av tid og avstand. Jeg vet ikke engang om det er mulig å si at det eksisterer en sannhet om et forhold, eller om det bare finnes ulike versjoner av sannheten,formet av kjærlighet og redsel og de løgnene vi forteller oss selv og andre.
Hun fortalte meg at det finnes et ordtak som sier at man er ikke lykkeligere enn sitt mest ulykkelig barn.
Jeg vet at på Facebook er det glansbildeversjonen vi viser fram, en redigert og stylet utgave av livet.
Hun visste at Yusuf var ung og uerfaren. Han hadde edle hensikter, de edleste hensikter Zeba noensinne hadde sett, men hensikter oppnådde lite i Afghanistan. Våpen, penger, makt, stolthet - det var dette landets betalingsmiddel.
En afghaner som hadde bodd i utlandet, var verre enn en utlending. De kom tilbake og trodde de visste alt, og var ivrige etter å bevise det.
Overkroppen hans er som en tønne. Overarmene er også overdimensjonert. Likevel er han ikke muskuløs, bare stor. Som om han spiser av kraftfôret han forer oksene med.
Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.
'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.
Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.
Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.
Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!
Jeg ønsker å stå oppreist og forsvare norsk kultur, våre tradisjoner og våre frihetsverdier. Et ønske om å bevare norsk kulturs egenart er ikke ytterliggående. Det ytterliggående er å ville rasere norsk kultur i Norge, chilensk kultur i Chile eller japansk kultur i Japan.
Vår manglende vilje til å stå opp for våre frihetsverdier oppfattes av mange innvandrere som en svakhet. Vårt verbale budskap om likestilling og individuell frihet oppfattes som en retorisk lek med ord. Vårt demokrati basert på dialog, kompromiss og pluralisme står maktesløst overfor kulturer som ikke aksepterer våre frihetsverdier.
Alle mænneska bær på hendelsa som dæm gjerne skulle vært foruten, men uten de dårlige opplevelsan vet man ikke å verdsette de gode. All erfaring - god som dårlig - e med på å forme et mænneske.
Vi møter motgang og sorg, tror at livet er over. Men på merkelig vis klarer vi oss likeel. Dagene går, nye hendelser kommer og går, og brått er den største sorgen lagt bak oss.
Men ingen sorg og ingen redsel var lik. Hver og en var særegen. Forskjellig for hvert menneske.
[…]Men døm ingen før du veit sannheta.
Rundt dem hadde det begynt å blåse opp, og grantrærne saget kvistene mot hverandre. Mørket på kveldshimmelen begynte å slippe seg ned over de røykblå liene bortover mot Sverige, og dalen lå spent ut som et sitrende ingenmannsland mellom kveld og natt.