Bokelskere.no

jeg ser så mye nå
som jeg ikke la merke til da
og jeg syns nesten synd
på den jenta jeg var
for jeg tok ikke
vare
på henne

du vet det speilet
du stirra inn i
i dag tidlig
skuffa

jeg skal hilse
fra det speilet
og si at du tok feil

hva om hjertet ditt
ikke faller fra hverandre
men på plass

det er noe med det
å være i samme rom
som en gruppe mennesker jeg egentlig
tilhører som
snakker
nyter
ler

men selv føler jeg meg
helt alene
som om det er
meg og dem
og denne
e n s o m h e t e n
imellom

jeg visste det ikke da
men dere ga meg
akkurat det jeg behøvde
den gangen
dere ga meg opp

en dag sa jeg
at jeg aldri kom til
å stole på noen
igjen

men noen dager gjør
jeg det og
andre dager ikke.

det er som regnet
lover ingenting

det er vanskelig
å bli sett i et hav av
tall og statistikker
for jeg er ikke et
kryss i en tabell
en fem av ti
en åtter
jeg er her
og du
må se meg

hvis sjela mi
bare hadde vært
en millimeter tykk
eller tynn
hadde kanskje
ingenting
stukket dypt.

Er redselen for å gjøre feil så lammende at vi heller gjør ingenting? Å gjøre ingenting er snart den eneste måten å være på den sikre siden.

Det ene opprøret ville følge etter det andre, akkurat slik det også er i politikken, når måteholdet er lagt til side og fornuften er byttet ut med følelser.

Når du står i dritt til halsen, er det smart å ikke henge med huet.

Som tidligere byråkrat visste Gordon Mo, i likhet med Platon før ham, at enhver regjeringsform vil gå under når den overdriver sitt grunnprinsipp. Byråkratiet vil for eksempel sprenge seg selv hvis man ikke begrenser antall byråkrater. Det samme gjelder mennesket. Hvis vi ikke begrenser oss går vi i oppløsning. Ens eget beste er ikke alltid det beste, hvis det ikke formuleres med måtehold.

Det finnes ingen hæppy ending, men det finnes øyeblikk av meningsløs lykke, og hvert av de øyeblikkene kan være det siste, så hvorfor ikke synge av full hals. La verden få vite. Og så la livet - eventuelt døden - slå deg til marken en annen dag.

Hvis noen sier noe som er opplagt usannsynlig, men som du inderlig vil høre, så velger en liten del av deg - den svake - å tro på det.

Når som helst kan vi trå feil og falle. Det skal bare et skritt til. Når som helst kan vi si noe galt. Det skal bare et ord til. Det er bedre å tie enn å falle. Det er bedre å stå stille enn å falle. Alt er bedre enn å falle. Å falle gjennom samfunnet, etasje for etasje, helt til du ligger på bunnen, er det vi frykter mest. Ingen vil se deg i øynene. Ingen kjenner deg lenger. Ingen vil vedkjenne deg engang. Da er du virkelig et forhenværende menneske!

De som har råd kjøper seg som sagt fri. Hva kjøper de seg fri fra? De kjøper seg fri fra kø, trengsel, svettelukt, ubehag, frykt, smitte og ansvar.

Hvis du ikke har noe valg, kalles det fattigdom. Hvis du derimot velger nøysomheten, er det stil.