Bokelskere.no

Det er nok mange i haug og hamrar
som gjeng og lengtar og stilt seg jamrar;
dei saknar sårt både sol og dag:
men talmast må dei i tusselag.

Fra Haugtussa av Arne Garborg

Etter alle disse årene ser det ut til at vi får en oppfølger:
BBC News sin sak om denne store nyheten

Med tredje og siste bind av serien er det ikke annet å si enn at dette var storslagent. Tidsspennet i bind 3, "Sønner av et folk", går fra etter den blodige finske borgerkrigen og fram til slutte av 2. verdenskrig. De sosiale og politiske motsetningene mellom bygdefolket i Pentinkulma øker som et resultat av borgerkrigen. Konflikten skaper sår som ikke gror så lett og veien til forsoning blir lang.

Linna beskriver veldig godt hvilke utslag politiske konflikter, både nasjonalt og internasjonalt, får i et lite samfunn. Det er som han zoomer inn på hvordan livene til vanlige mennesker påvirkes av forhold som egentlig ligger utenfor deres makt og innflytelse. For eksempel de økonomiske nedgangstidene med sult og armod. Samtidig gir han oss også et innblikk i moderniseringsprosessen på landsbygda, blant annet med innføring av traktoren, bilen, nye kvinnemoter og radio. Han beskriver også framveksten av den finske nasjonalismen på 20- og 30-tallet, og den ytterliggående Skyddskårbevegelsen og ikke minst Lappobevegelsen, som banker opp sambygdingene som står politisk til venstre, og de lokale myndigheter som enten er passive, eller deltar aktivt i voldsomhetene.

Men alle påkjenningene til tross greier den finske befolkningen å samle seg mot en ytre fiende, når Sovjetunionen går til angrep i 1939, noe som blir innledningen til Den finske vinterkrigen. Det heltemot og de offer som den finske befolking legger for dagen, bidrar til at den smertefulle forsoningsprosessen etter borgerkrigen blir mulig. Deretter kommer fortsettelseskrigen i våpenbrorskap med Nazi-Tyskland, før det rakner og nederlaget kommer, noe formildet av at Finland, etter påtrykk fra Sovjet, snur våpnene mot tyskerne.

Til tross for alle prøvelsene og tapene står karakterene i denne episke fortellingen oppreist i stormen. Om de heter Koskela, Salpakari, Rautajärvi, Kivivuori eller Kivioja, så bærer de alltid ett grann av sin menneskelighet gjennom lidelsene. Alle politiske ideologier, kriger, konfilkter og sult de påføres utenfra, og nører opp under tilværelsens urimeligheter, kan ikke ta ifra dem livsmotet, fordi det er i hverdagens slit og slep de finner de små øyeblikkene i livet hvor de er lykkelige. Våre nordiske naboer lengst øst har en unik historie, som klart skiller dem fra resten av Norden. De har vært gjennom litt av hvert og har likevel oppnådd imponerende mye. Slikt inngir respekt, og det er kanskje det inntrykket som festet seg mest hos denne leseren etter å ha vært gjennom Väinö Linnas Polstjerne-trilogi. Anbefales på det varmeste.

Stadig like morsomt. Ikke at jeg kjenner til tanken bak, men jeg tror jammen han unnlot å tulrukuke :)

ELVANE MØTEST

Elvane møtest, frå kvar sitt fjell.
Grip kvarandre i hendene.
Blandar sin sorg og sitt blod.

Held fram einige, sterkare,
snåvar ikkje so lett i steinane:
Turrskodd skal ingen vassa oss no!

Olav H. Hauge

Word!

Jeg vil si at uvirksom viten også er en god kandidat :)

I may not agree with you, but I will defend to the death your right to make an ass of yourself.

Oscar Wilde

Hva blir man ikke utsatt for? Tragisk kapittel i vår historie, men bedre visste man antakelig ikke.

En intens og til tider rystende fortelling med mellomkrigstidens Finland/Europa som bakteppe, og den peker på dystert vis fram mot den brutalitet som skulle utfolde seg i all sin gru med 2. verdesnkrig. Westö er en drivende god forteller som skaper et univers, der de store politiske prosessene i første halv del av 1900-tallet, setter sitt preg på miljøet og personene. Mye av dette er sett gjennom øynene til hovedpersonen, den middels gode advokaten Claes Thune med erfaring fra diplomatiet og sin vennekrets i "Onsdagsklubben", en herreklubb av borgerskapet som møtes 1 gang i måneden for å drikke og diskutere spørsmål av samfunnsmessig betydning. Det kompliseres ved at Thunes kone, Gabi, har forlatt ham til fordel for en av hans nærmeste venner.

Thunes sekretær, Fru Wiik, har også et viktig fortellerperspektiv i romanen, med sin noe uavklarte bakgrunn er hennes stemme en sentral del av fortellingen. Fru Wiiks relasjon til Thune er også noe som driver handlingen framover. Ikke overraskende har Den blodige finske borgerkrigen og polariseringen den skapte i det finske samfunnet en framtredende plass i Svik 1938. En av Thunes venner i "Onsdagsklubben" er jøde, noe som forståelig nok også har en viss betydning gitt tidsperioden hvor handlingen utspilles.
De sterke personskildringene i boken pirker stadig i de menneskelige livsbetingelsene. Anstrengte mellommenneskelige relasjoner og ulike former for svik, er noe det dveles grundig ved.

Beskrivelsen av Finland og Helsingfors anno 1938 er også gjort på en måte som gir handlingen forankring og fortellingen autensitet. Her er også mange språklige perler som bidro til å gjøre dette til en svært god opplevelse for denne leseren. Westö fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne boken. Det virker veldig fortjent, vil jeg si.

Enig i det. Solid håndtverk rett og slett. De ulike trådene tvinnes sammen, rundt troverdige karakterer, til en fortelling med godt balanserte spenningskurve. Mitt dilemma er hvilken Wisting-bok jeg nå skal lese. Hulemannen eller Bunnfall. Begge står på hylla, sammen med mange andre :)

Drivende og velkomponert plot som gir leseren spenningen til å ville lese videre. Lier Horsts kompetanse som politimann gir "Jakthundene" et autoritativ tilsnitt og det politifaglige er flettet inn i handlingen på en naturlig måte. Etterforskingen foregår i skjæringspunktet mellom politi og media, gamle og nye drapssaker. Hovedpersonen, Wiliam Wisting, kommer under hardt press fra flere kanter. Språket fungerer godt, om enn ganske nøkternt og lite utbroderende. Anbefales til alle som er glad i krim, fordi dette er noe av det bedre. Rivertonprisvinner 2013.

Jeg er helt enig med deg. Jeg fullførte ikke The Long War. For meg var det også mangelen på fremdrift, og så savnet jeg Terry Pratchetts fortellerstemme. Dessuten lot de helten slå seg sammen med en annen enn den de hadde bygget opp til i første boken ... ødela moroa :D

Dette er definitiv en jeg skal lese på nytt. Så har man jo også denne:
https://bokelskere.no/folger/bok/78827/