Bokelskere.no

Omfattande og muligens langtekkeleg bok om Russland, historien og kulturen. Men dessverre i ei så lang bok blir det ein del digresjonar og gjentakingar. Beste delen er siste delen frå tøværstida på 80talet og fram til vår tid, det vil sei boka kom ut i 2012. Håpar eg har lært noko, som forfattaren sjølv seier; Russland er eit mysterium. Ikkje så lett å forstå, men interessant.

Gustave Flauberts roman "Madame Bovary" vakte stor oppsikt da den kom ut i 1857. Med sin harske realisme og ironiske fremstilling av en smålig, hyklersk, borgerlig verden ble den møtt med alt fra ovasjoner til rasende angrep. Den ble til og med anmeldt for usedelighet. Hvem er egentlig denne Emma Bovary? En romantisk idealist, som streber etter den perfekte kjærlighet i en kjedelig, borgerlig tilværelse i provinsen? Er hun en viljesterk og egoistisk kvinne som i sin jakt på det gode liv ødelegger både seg selv og sin familie? Eller er hun, som Ibsens Hedda Gabler og Nora Helmer, en opprører mot det undertrykkende, patriarkalske samfunnet hun befinner seg i? Eller er hun, kanskje, litt av alt? Den unge legehustruen har fascinert generasjoner av lesere. Emma Bovarys tragedie har ikke noe storslått over seg. Hun har pågangsmot og vilje til å komme videre, men mangler totalt vurderingsevne og virkelighetssans. Derfor velger hun feil. Jeg mener hun ligner på mange mennesker nå fortiden som aldri blir fornøyd med det livet de lever, så en kan si at boken forsatt er aktuell.

Liker denne klubben godt ☺️ men hvordan vet du bok nr 3? De er jo bare så vidt igang med Heroin chic nå?

Lena og Kalle blir sammen igjen. Og blir utsatt for et attentatforsøk! Ikke lenge etter treffer Lena tilfeldigvis Kristian, pappan til Theo.

Her er det mange vendinger, konflikter og misforståelser og mot slutten blir det faktisk riktig skummelt! Men i bunn og grunn er det kanskje greit at dette er den siste boka i serien.

Takk skal du ha, Harald - jeg ble nokså oppslukt da jeg holdt på med det "prosjektet" - har fortsatt enormt med materiale liggende - men det er så mye annet som må prioriteres.

Tusen takk for innsatsen, Torill. Og takk til alle som har vært med i lesesirkelen, det har vært mange interessante kommentarer.

Denne var merkelig, synes jeg. Var spent på den, da jeg likte ungdoms-trilogien hennes ganske godt, i alle fall de to første bøkene - også der synes jeg slutten var litt merkelig. I denne boka synes jeg også slutten var rar - det begynte jo å ane meg da det ikke var igjen så mange sider da, at denne slutten kom til å være annerledes. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte slutten en gang.

Av og til får jeg purring fra biblioteket, også på bøker som ligger helt stille i stabelen med uleste bøker. Apropos uleste bøker, jeg tok med meg "Vegetarianeren" på hytta og der ligger den ennå, så jeg har ikke lest Nobelprisvinneren ennå. "Melkemannen" av Anna Burns skal være "ondskapsfullt morsomt fra konflikten i Nord-Irland". Den har også vunnet Bookerprisen i 2018, så noe må det være her, tenkte jeg. Og det er det. Foreløpig er jeg bare på side 19, men kan si at det finnes personligheter her. På nattbordet ligger en bok av Alice Elliott Dark, som "gir oss et dypdykk inn i det tjuende århundrets Amerika, grunnlaget for det USA vi ser i dag." Og jeg vil si at det er både hyggelig og artig å lese "Livet på Fellowship Point." Her er kvekere, idealisme, byggeplanlegging, naturvern og bekymring for det som kommer etterpå, når de ikke lenger er der for å beskytte området de har vært hver eneste sommer hele livet. Antakelig blir det mørkere lenger ut i historien. Så lytter jeg til "Harbor Lights" av James Lee Burke. Han skriver også om eldre mennesker, som har en sterk integritet og kommer i konflikt med de som er litt for pragmatiske. James Lee Burke skriver alltid om folk i sørstatene, så pragmatisme blir noe annet enn det vi vanligvis ser for oss. Det som har gjort størst inntrykk denne uka, er imidlertid en artikkel i New York Times, lest av en AI-robot (?), som handlet om Hamas-lederen som ble drept denne uka, og jakten på ham som gjemte seg i tunneler under jorda og aldri brukte telefonen. De hadde DNA fra den tiden han satt i fengsel i Israel, så de fant ham gjennom en imponerende jakt. Det er allikevel bare trist, alt sammen.

Proust er interessant lesing ja. Jeg har de fleste av de bøkene på min Proust-lese-liste. Jobbet litt med et lite "Proust-prosjekt" i bloggen min for mange år siden - burde ha fortsatt litt med det. Her er en link til det jeg foreløpig har gjort, om noen skulle være interessert: Litt rundt Proust

Har følelsen av at schizofreni er endå meir "tabulidelsen" i vårt samfunn. Der er det mykje uvitenhet ute og går blant menig mann.

Sara og Mathias, tvillinger og 13 år gamle, må være på hytta med pappa i påskeferien, mamma blir kalt tilbake på jobb, men både mamma og pappa mener at ungene har bare godt av å være på hytta og finne på noe annet enn å henge på mobilen hele dagen. Det er nemlig ikke dekning på hytta. Farmor forsvant sporløst for ett år siden og selv om dette tydeligvis er noe som er viktig for barna så vies det ekstremt lite oppmerksomhet i boka og vi får ikke vite noe om hva som skjedde eller hvordan de fikk vite at farmor ble borte, bare at hun er borte.

Sara og Mathias blir kjent med Gabriel som er sønn av bygdas ordfører og som mener at det ligger en forbannelse over Munkemyra, de kan se mystiske lys ved myra om natten, det lukter død og de finner ofte døde smådyr og fugler ved myra.

Jeg synes denne ble litt for usannsynlig og oppkonstruert, men den kan nok fenge noen barn på mellomtrinnet. Boken er den første i en spenningsserie for barn og den skal ta opp aktuelle problemstillinger i samfunnet. Nådde ikke helt opp hos meg.

Sivilisasjon eller barbari?

Biblioteket presenterer av og til boknyheter hvor de forteller om de nye bøkene de har lest og vil anbefale videre. For et par uker siden framsnakket de blant annet tegneserieversjonen av William Goldings Fluenes herre, og jeg var så heldig at boka var ledig for utlån.

Originalen er en av de klassikerne som jeg innbilte meg at jeg både hadde lest og hadde i bokhylla, men der hadde nok hukommelsen lurt meg på begge punkter.

Siden bibliotekaren hadde lest både tegneserien og romanen parallelt og kunne gå god for at tegneserien var tro mot Goldings historie, valgte jeg adapsjonen som en første inngang.
Bak i boka står det dette om forfatteren:

Aimée de Jongh (født 1988) er en Eisner-nominert grafisk
roman-forfatter. Hun er kjent for tegninger fulle av sjel, og gripende
historier, som ofte handler om menneskelige relasjoner i det moderne
samfunnet.

Det stemmer at tegningene er gode, og de gir virkelig liv til historien om hvordan det kan gå når man skal prøve å bygge et samfunn. Dette er en historie som er evig aktuell. Senest i dag fikk jeg assosiasjoner til den ved å høre på nyhetene om det forestående presidentvalget i USA.

Tegneserien ga meg lyst til å lese originalen med det første, siden det formatet, naturlig nok, gir mer fordypning. Jeg fant originalen på en bruktbutikk i dag - flaks!

Ei unik bok, som eg no har lest for andre gong. Gøy å bli kjent med det finske lynnet og kulturen, om enn satt litt på spissen. Skulle ikkje tru ei bok med eit slikt tema kunne bli feelgood! For det endar jo bra, trass alt. Hadde vært moro å sett denne som film ein gong.

En nydelig bok om det å vokse opp i Norge, være norsk, være odelsgutt, være lik, men allikevel så annerledes. Boka ga meg mye, både fordi det er forfatterens egen historie han skriver om, og fordi det er en historie om adopsjon og kjærlighet på ondt…og godt.

En dag møter Isak og Aria en ny gutt, Leif. Leif sier at de må gå til huset Tusenfrykt og Isak og Aria tror det er et slags spøkelseshus og sykler ut dit. Det skal de komme til å angre på...

Skrekk og grøss for mellomtrinnet.

Helt enig, velskrevet - men "plot" ble for lite utnyttet - for lite spenning og driv.

En god beskrivelse av boka, takk for den.
Jeg hadde ikke hørt om alvorligheten i disse hendelsene, det er så mye mer informasjon om overgrep som skjer i «vår» del av verden. Jeg tok opp boka, siden forfatteren i år fikk Nobelprisen i litteratur. En stille, god og jordnær beskrivelse av et forferdelig overgrep.