Bokelskere.no

Erling, en sekstiårig mann, dør etter et sykkelvelt. I den siste tida har han vært rammet av flere uforklarlige uhell. Det oppdages også at de livsviktige medisinene han er pålagt å ta, er forsvunnet. Hva har skjedd? Enken hans, Evy, og tre voksne barn sitter igjen.

Det er Evy om forteller historien. Boka er komponert på en svært uvant måte. Det trekkes fram, i rotete rekkefølge, dager, måneder eller år både før og etter Erlings dødsfall. Kanskje ikke så underlig, for hver gang får vi lesere ny informasjon om denne familien.

En gammel venn av Erling dukker opp. De to har truffet hverandre med jevne mellomrom de siste årene, noe Evy ikke har hørt om.

Nye merkelige ting skjer, branntilløp i huset og utslipp av giftig gasser på hytta. Så kommer arveoppgjøret. Barna er strøket som arvinger, alle verdiene tilføres Evy. Hva har Erling ment med dette? Han visste jo at hver av de tre familiene hadde økonomiske problemer. Evy innser nå at det ikke bare var Erling som var truet av en morder, men også henne selv.

Jeg har lest boka på nb.no.

Nydelig bok om vår alles Kjersti Holmen som gikk bort grunnet alzheimers sykdom så alt for tidlig.

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.

Anbefaler denne boka. Den er viktig og lettlest. Den tar for seg viktige glemte kriser, både med et innblikk i hvordan leger uten grenser arbeider som organisasjon og hvordan det er å være feltpartner på godt og vondt. Sammenlignet med den forrige boka til Hurum er denne mer «små glimt» av mange historier, mens den forrige var hakket mer dypdykk i enkelte saker. Veldig fin måte det er gjort på nå. Synes også Hurum har et kritisk blikk på hvordan hjelpeorganisasjoner tidligere har arbeidet (ref. rasisme og white saviourism), som er fint å se. Anbefaler alle å lese denne

Det første jeg gjorde etter at jeg hentet boka på biblioteket, var å sjekke gata jeg vokste opp i - Balchens gate. Begge foreldrene mine trodde at gata var oppkallt etter flygeren Bert Balchen, men her fikk jeg vite at den var oppkallt etter en prest på slutten av 1800-tallet, som t.o.m. satt to perioder på Stortinget!

En svært mangfoldig handling, mesterlig sammensatt. Temaet det dreier seg om er terrorisme i Sverige. Det hele innledes med funnet av to drepte personer, en politimann og en ung kvinne. Det viser seg at kvinnen er Natasja, en nær venninne av bokas hovedperson Vanessa Frank som jobber i poltiet. Hva har skjedd? Politiet jobber i blinde. Skal man lete i bakgrunnen til politimannen eller er det Natasja som først og fremst var offeret her? Vanessa går for det siste, noe hun lenge er alene om.

Boka har et stort antall personer, og mange av dem blir vi godt kjent med. Vi hører om enkeltpersoner som har voksr opp med krigen i Syria og som nå er helt traumatiserte. Hvilken retning skal de velge her i Sverige? Leve som svensker flest? Eller ofre livet sitt for islamismen? Gjennom det siste oppnår man martyrstatus, tror de.

Det forstår jeg. Men det mest ryddige ville være å kontakte Andre Nesse/Admin for å høre om det er greit. Du finner han ved å søke på navnet under feltet Bokeskere - Finn og følg.

"Mordene på verdens ende" av Kjell Arvid Nilssen
– Leseeksemplar fra Liv

Tunsberg 1536: En kirke står i brann, og vi følger Olav og Anna på den lange ferden ut til Verdens Ende, som ikke ender særlig bra. 500 år senere: En vennegjeng kjenner til den gamle historien. Hvert år samles de på en hytte i Tjøme for å snakke om historien. I år brytes tradisjonen – for ikke alle kommer levende hjem.

Jeg likte denne boka, selv om noe var ganske forutsigbart. Kreativ og original historie med et bra spenningsnivå.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Boka handler om den unge mannen Tor og bestefarenhans Bår. Som gutt pleide Tor å tilbringe ferienehos besteforeldrene på Sundalsøra. Han var mye sammen med bestefaren som ble hans store helt. Bår arbeidet på Verket. Resten av dagene tok han seg veldig mye av barnebarnet, tok ham med på små utflukter, lagde ting sammen med ham og ellers lærte ham mye. På sine senere dager ble Bår rammet av en alvorlig sykdom som etter hvert invalidiserte ham mer og mer. Han havnet til slutt irullestol og så døde han brått. Tor ble helt satt ut da meldingen om bestefarens død kom, og han orket ikke å være med i begravelsen. Senere har han heller ikke satt sine bein på kirkegården for å oppsøke Bårs grav.

Nå, flere år senere, har Tor kommet tilbake til Sunndalsøra. Han bor som før hos bestemora og har nå tatt seg sommerjobb på Verket. Han vil utforske bestefaren (som egentlig hadde litt forskjellige sider), og ikke minst vil han få ordentlig rede på hvordan bestefaren døde. Hver gang han spør bestemoren om det, trekker hun seg vekk, orker ikke å snakke om det.

Atmosfæren på Verket er slett ikke bare positivt innstilt overfor Tor. Noen av arbeiderne viser en rent ut sagt fiendtlig holdning. En av dem går til og med til fysiske angrep på ham. Dette henger nok sammen med bestfarens stilling på fabrikken. Noen av arbeidskameratene likte ham, andre slett ikke. Men Tor biter tennene sammen og greier å utføre det tunge arbeidet på en tilfredsstillende måte, samtidig som han setter seg i respekt hos de andre arbeiderne.

Han møter også ei jente, Synne, om har mistet søsteren sin, og som har gjennomgått en liknende situasjon som Tor.

Du er hjertelig velkommen til å bruke nettsiden slik det er ment at den skal være. Men Finn.no eller Bookis passer bedre til ditt formål. Her diskuterer vi bøker. En og annen bok har sikkert blitt solgt her inne. men ikke i det omfanget du har lagt opp til.

Jeg anmoder også om at tråden for omtaler ikke blir misbrukt, så jeg setter pris på om alle disse blir slettet. På forhånd takk.

Denne (av mange høyt bejublete bok) falt ikke sørlig i smak hos meg. Jeg hørte den som lydok og opplevde de mer enn 14 timene boka varte som som ganske tregt og kjedelig.

Bokas hovedperson er kvinnen Violette Toussaint. Hun har hatt en traurig barndom, der hun vokste opp i utallige forterhjem. Som hely ung arbeider hun på en nattklubb. Her møter hun mannen Philippe Toussaint. Han sies å være utrolig vakker. Alle kvinner faller for ham, og Philippe forsyner seg grådig. Ellers er han bare opptatt av å spille dataspill og å reise rundt på motorsykkelen sin. Violette blir gravid og gifter seg med Philippe. De får seg jegg som voktere på Frankrikes siste manuelle togbom. Det er bare Violette som tar seg av jobben med å heve og senke bommene bæde natt og dag. Mannen Philippe gidder ikke.

Også foreldrene hans vender seg bort fra svigerdattera. De vil ikke vite noe av Violette. Men pliktoppfyllende som hun er, utfører hun alltid arbeidet sitt til punkt og prikke. Så blir også denne bommen automatisert, og ekyeparet må se seg om etter en ny jobb. Violette søker og får jobb som gravlundsvokter. Hun steller gravene på en kirkegård og utfører jobben med stor innlevelse og flid. Hun kjenner navnene på alle de døde som ligger der, dyrker selv blomster og tar seg av alle herreløs hunder og katter som reker omkring.

Violette føder en datter som får navnet Léonine. Hun vokser opp som et yndig barn, høyt elsket av sine foreldre og besteforeldre på farssiden. Hun elsker å bli med mora til Middelhavet der Volette har en meget god venninne. En sommer skal Léonine tilbringe ferien på et slott, innredet som feriekoloni. Mens hun er der, oppstår det en natt brann på rommet som Léonine deler med noen andre jenter. Alle disse omkommer i brannen.

En stor del av bka er viet til mysteriet om hvordan brannen oppsto og om hvem som er skyldig i jentenes død.

Det SKJER mye i denne boka. Men en sammenhengende handling å engasjere seg i, det mangler den totalt.

Alt foregår på øya Makkaur i Nord-Norge omtrent på vår tid, hvor vi følger gutten Armands liv. Han lurer på hvem som moren hans var/er. Han lurer også på hvem som er faren til vennen Bork. Det skal bygges en tunnel for å knytte øya til fastlandet. Armand krangler med faren sin. Armand blir mobbet. Folk dør på spektakulære måter. To-tre halvgamle menn sier livskloke ting på eksotiske lokasjoner. Og så videre.

Denne boka jobber hardt for å skape atmosfære og mystikk, men jeg synes den var et sammenkok av elementer som ikke drar i samme retning. Det snør, blåser, mugner, blir varmt, kaldt, overskyet og grått om hverandre. Det er mye skildring av hvordan folks ansikter er når de sier det ene og det andre. Til slutt var det fullstendig likegyldig hva som skjedde med både Armand, øya og alle folkene der.

Men hey - boka har i snitt terningkast fem, og folk med større horisonter og mer kullsyre i brusen enn meg vil sikkert synes den er storartet.

I tillegg til å løse en forbrytelse tar denne romanen opp et utbredt problem, nemlig vold i nøre relasjoner. Her dreier det seg særlig om en familiefar som stadig går løs på kona si. Han ende med å bli dømt. Kona og den lille sønnen fått hjelp til å etablere seg på et nytt og ukjent sted under nye navn. Men så dukker mannen opp her også. Da kona blir funnet død inne i leiligheten og sønnen ligger drept ute i skogen, er det svært nærliggende å anta hvem som er gjerningsmannen. Men så enkelt viser det seg likevel ikke å være. Her er det flere som peker seg ut som potensielle drapsmenn, og innen politiet er det stor uenighet om i hvilken retning man skal dreie etterforskningen.

I det hele er psykisk ubalanse et viktig tema i boka. Ofte ligger det traumer fra forhold bak som gjør det vanskelig for noe å håndtere mestringen. Det ser man her også innenfor politiet. En politimann kom hit til landet som barn etter å ha opplevd etter å ha opplevd de verste grusomheter. En kvinnelig Kriposetterforsker som er tilkalt, har også en muslimsk bakgrunn. De to støter til stadighet sammen i krass munnhoggeri. Dette er også med på å skape liv og framdrift i handlingen.