Bokelskere.no

Hedda flytter med mamma og lillesøster Diddi (Heidi) til et lite sted i Romsdalen. Det er ikke bare lett å skulle få innpass i jentegjengen så Hedda henger i stedet med guttene.

Hedda har i voksen alder blitt billedkunstner og skal ha utstilling på stedet hun bodde i ungdomstiden og blir nødt til å se tilbake på denne tiden, som definitivt ikke var av den beste. Vi får høre om mobbing, utfrysing og vonde opplevelser, både for Hedda og Diddi.

Jeg er litt usikker på denne, synes slutten manglet noe, men forfatteren vil nok at vi skal se den for oss selv mer enn hun legger den i hendene på oss.

Mary Beard klarer å gjøre de romerske keiserne mer menneskelige og mindre forskjellige enn klisjeene om dem vil ha oss til å tro. Er det sikkert at Caligula og Nero var ravende gale despoter, at Augustus var stabilitet og klokskap på to bein, at Trajans krigsprestasjoner var blendende?

Nei, nei og nei, mener Beard. Hennes prosjekt i denne boka er å se på rollen keiser av Romerriket. Den forandret seg ikke noe særlig på 200 år fra Augustus i år null. Filmer og myter har lært oss å tenke på Romerriket som resultatet av en stor plan, styrt av strategiske herskere på toppen. Beard mener dette er langt fra virkeligheten. Å herske over Romerriket framstilles som en risikofylt jobb, hvor avgang sjelden skjedde med kake i lunsjen, for å si det sånn. Ja, både risikofylt og kjedelig, med uendelig mye byråkrati til rollen.

Boka tar for seg keisernes middagsvaner, boliger, statuer, fritidsaktiviteter og utenlandsreiser. Boka er morsom og uhøytidelig. Den er mest av alt en 400 sider lang oppvisning i hva som menes med kildekritikk, og Beard går aldri rundt grøten. Mye bedre enn SPQR-boka hennes!

Her er bøkene jeg leser for årets leseutfordring hos Sarpsborg bibliotek.

Så viktig bok å lese. Kjenner meg veldig igjen i det forfatteren skriver om. Hun er ærlig og åpen selv på det vanskeligste.

Gripende og hjerteskjærende.

Leser nå å så enig med deg, begynte bra men det blir bare mindre og mindre interessant🤣likt denne forfatteren så dette var skuffende.

Eva Frantz er definitivt en ny krim-favoritt!

Bok nr. 7 i serien "Halve kongeriket" og jeg synes ikke denne er den beste. Denne handler om Arnie som er prinsessens kjæreste, men som føler seg langt fra kongelig. Boken har, som de foregående 6, et tema som er alvorlig og aktuelt, men jeg vet ikke helt med akkurat denne. Den får en firer fra meg.

Interessant.

Ola Linge og Amelda Kirogwe får en ny pasient, en mann som er funnet sterkt dehydret i Negevørkenen i Israel. Mannen ser ut til å ha mistet hukommelsen og etter hvert viser det seg at han har to personligheter. Seg selv og en kvinne. En kvinne fra bibelsk tid...

Ta også med en gjeng menn som har dannet en ny orden, basert på de gamle tempelridderne, en mann som samler på relikvier og gjerne går over lik for å skaffe seg disse, hologrammer og en saltstøtte - jeg klarte ikke å legge denne fra meg! Og brått ble det bittelitt lettere å ha influensa.

Anne-Maj, som vi kjenner fra "Mysteriet i Genrbugsen", har fått nytt kne og er på det lokale kurbadet for opptrening og rehabilitering. Også denne gangen skjer det saker og ting og Anne-Maj synes nok en gang hun må hjelpe politiet med å finne løsningen.

Den første boka var mye bedre enn denne synes jeg, men den får en firer tross alt.

Ei fyldig og god liste. Fleire eg kunne tenkt meg å sjå nærare på.

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.

Hva får Are Kalvø til å reise rundt i Norge og besøke alle kommuner som har minst en kinarestaurant og spise på minst en i hver kommune? Are Kalvø har i alle fall gjort det og det førte til denne fantastisk morsomme og kanskje litt tankevekkende boka!

Tenkte å sette meg på venteliste på denne på biblioteket, men orket ikke vente så jeg kjøpte den selv. Og var jeg ikke skeptisk til ultraprosessert mat tidligere, så ble jeg det i enda større grad etter å ha lest denne!

Denne virkelig storkoste jeg meg med! Det er sjelden jeg ler godt når jeg går eller jogger på tredemølla, men med denne på ørene så satt latteren løst!