Bokelskere.no

Denne boka var virkelig til å bli mørkeredd av - hvordan kunne det være mulig at myndighetene anbefalte margarin laget på delvis herdet hval- og fiskeolje og mente det var hjertevennlig og sunt for kroppen, mens det egentlig viste seg å være livsfarlig!?

Boka er lettlest og lettfattelig, med faktabokser og grafer. Anbefales for alle som er interesserte i kosthold.

Og jeg holder meg til meierismøret mitt. ;o)

Kanskje feigt, men denne ble for destruktiv for meg. Leste de første 50 sidene, og fikk vondere og vondere i magen. Dette unnet jeg ikke meg selv. Litt dumt, for jeg har lest mye av forfatteren før, og er svært begeistret. Graverens datter var jo også fra et håpløst miljø, men ikke så svart!

Tre kamerater er en av mine favorittbøker☺️

God helg:-) Denne helgen leser jeg Populærmusikk fra Vittula, skjønner ikke at jeg ikke har lest den før, men koser meg med den nå ihvertfall. Den er morsom! På lydbok hører jeg Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten, lest av Lasse Lindter og forstår godt hvorfor den har fått så gode kritikker, Bragepris og nominasjon til biblioteketes litteraturpris. Den er helt nydelig☺️

Kort essaysamling om gamle fotografier fra Stavanger. Han er mest opptatt av bildene som fotos, ikke hvilket smau og bygg de viser. Bildeanalysen åpnet øynene mine for valgene som fotografene tok for 150 år siden, der de slepte sine store kameraer rundt i byen min.

Fin bok for alle som fotograferer. Den har stor skrift, slik at den kan leses på lange ferjeturer hvor du har glemt å ta lesebrillene dine med opp fra bilen.

Hvis du tilbringer lang nok tid med folk, vil du savne dem når de forsvinner. Sånn var denne boka også, den vant meg over med sine 500 sider, selv om den nok bare er middels god.

Jamal er psykolog, og på 1970-tallet gjorde han noe skikkelig dumt. Boka følger ham og kretsen hans fra den gang inn i 2000-tallets London. Problemet med denne boka er at den flyter ut i alle retninger. Hovedplottet putrer som en litt uinspirert tomatsaus der bak på komfyren et sted. Og det andre problemet er hovedpersonen, som er irriterende slik en del Murakami-menn også er det: Sure og formløse, men uforståelig nok utrolig tiltrekkende på alle rundt dem.

På sitt beste skildrer boka det multikulturelle London rundt Irak-krigen og de påfølgende terrorangrepene i Storbritannia. Men tydeligere retning og valg hadde gjort den bedre.

Praksis er bedre enn teori, hilsen akademisk slubbert. Det er gøyere å ta bilder enn å lese franske filosofers vanskeliggjøring av mediet. Barthes har noen enkle og gode poenger, men mest akademiske piruetter som jeg ikke skjønte. Med sine 44 år, er den også muligens litt utdatert i forhold den bildeverden vi lever i nå.

Alle bøker trenger ikke være gåtefulle og kranglete, vi trenger også de som har tydelige ambisjoner om å gjøre livet ditt bedre. Denne er slik. Eleanor Oliphant har det helt fint (2017) av Gail Honeyman handler om at det finnes en vei ut av det mørkeste mørket. Hovedpersonen har mye tung bagasje, men tilfeldigheter og egeninnsats får livet til å snu.

Boka er litt for lang, og Eleanors blanding av skarpe observasjoner og total naivitet treffer ikke alltid planken. Men en fin sommerbok som jeg leste fort og med stor glede.

Sommeren er tid for tilfeldig lesning, og denne fant jeg gratis på Johannas kafé (?) på Atlanterhavsveien. Tusen takk!

Laks, vind og penger! Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug rekapitulerer de siste par årenes politiske ordskifte om rikinger som flytter til Sveits og hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.

Samtidig som vi døgnfores med politiske nyheter og debatter, tenkte jeg underveis i lesingen at vi skulle hatt flere bøker som dette: Bøker med linjer som strekker seg litt lenger enn den siste uka, fortalt av aktører som står midt i debatten. Den er en blanding av kommentar og reportasje (til Sveits), og heldigvis er ikke forfatterne skråsikre i sin sak om hvorfor mesteparten av det politiske Norge er så redde for rike folks flytteplaner. I sum forteller boka om et norsk samfunn som har blitt mer høyrevridd de siste 40-50 årene, og de som faller utenfor velferdsveksten ikke nødvendigvis ser til venstre i det politiske landskapet - et bilde som er gjenkjennelig i hele Vesten.

Morsomt, lettlest, opplysende og selvsagt sterkt venstrevridd bok som anbefales også alle som ikke automatisk spisser ørene når de hører ordet "lakseskatt".

Denne boka tok pusten fra meg. Bjørn Arild Ersland har vært flue på veggen i en førsteklasse i et helt skoleår. Hva skjer egentlig i et klasserom med seksåringer?

Finnes det mer avgjørende faser i barn og foreldres liv enn overgangen fra barnehage til skole? Vi kommer tett på barnas og lærernes liv i denne boka. Boka har en skjelvende, varsom intensitet som gjør at den er umulig å legge bort. (Jeg leste den på ett døgn.)

Boka handler delvis om undervisningsmetoder, uten å påstå at alt var bedre før. Ersland vever også såre minner fra egen skolegang sammen med det han ser i dagens skole. Jeg fikk lyst å gi ham også en klem da boka var ferdig.

Boka favner mye på knapt 200 sider, men det viktigste er forfatterens bankende hjerte for elevene, og lærerne som underviser dem. Anbefales!

Strikker er til for å strekkes. Lolita tøyer språket til det ytterste, og innholdet langt forbi det behagelige. 69 år etter utgivelsen er den fortsatt forferdelig og fabelaktig å lese.

Kort sagt handler det om godt voksne Humbert Humbert, som forelsker seg i en 12-åring, som han tar med på en lang bilreise og misbruker dag etter dag, uke etter uke. Det er Humbert som forteller historien om sitt forhold til Lolita. Humbert er selvsagt umulig å like, og vanskelig å få tak på. Akkurat da jeg hadde analysert oppførselen hans, henvender han seg til leseren og punkterer teorien min. Irriterende fyr.

Lolita er en språklig enormt rik roman, og jeg skjønner at den må ha vært vanskelig å oversette. Den leker seg også med fortellerposisjoner, har flere fortellerstemmer, den blander inn tekstbiter på fransk, sangtekster og så videre. Dette er en moderne roman som sjokkerer også i 2024.

Du har jo Døde menn går på ski, hvor forfatteren leser selv, med litt dårlig sørlandsdialekt. Fryktelig morsomt.

Om hverdagen på et lite gårdsbruk i Norge på godt og vondt. Det er forfatteren selv som leser og hun leser veldig godt. Gir også rom for ettertanke til hvordan staten Norge forvalter våre landbruksresursser.

Hvis du må vente noen uker på en bok så har vi alltid noe annet du kan lese i mellomtiden! Hilsen bibliotekar.

Malte bor på Granås og er skolens mobbeoffer. Til tross for at skolens ledelse hardnakket påstår at de aldri har hatt mobbing på Granås. Mamma jobber på sykehjemmet og pappa er arbeidsledig og bruker stort sett tiden til å ligge i sofaen og drikke eller å være i garasjen til Larsen og drikke. Men så kommer Samira flyttende til Granås og alt endrer seg.

En fin og velskrevet ungdomsroman om mobbing, utenforskap og vennskap og kanskje alt ikke er så fint som det ser ut bak fasaden.

Anbefales for ungdomsskolen.

Millie har sittet i fengsel og har litt problemer med å få jobb etter det, men hun har jobbet som hushjelp og legger ut en ny annonse via et firma på nettet. Og får et jobbtilbud med en gang! Men det er noe som skurrer og da det viser seg at annonsen hennes aldri kom ut på nettet blir det hele enda merkeligere - hvordan fikk arbeidsgiveren tak i nummeret hennes da?

Boka er spennende den, men... Jeg er faktisk usikker på om det er innbindingen (pocket) eller om det er innholdet som gir meg en aldri så liten ukeblad-feeling her. Da jeg begynte på boka tenkte jeg at "å nei, dette er en sånn bok som blir ekkel så jeg vet ikke om jeg vil lese den!", men sånn ble den heldigvis ikke. Grei tidtrøyte, men usikker på om jeg kommer til å lese flere av forfatteren.