Bokelskere.no

Constance samlet på fingerbøl. Hun lette alltid etter ulike typer og varianter, av metall eller porselen, på reisene sine, særlig i utlandet, og nå var det som om hun hadde tatt på seg noen av disse under elskovsakten. Fingertuppene føltes annerledes når hun berørte den nakne huden min, de hadde blitt kjølige.

Forholdet vårt startet i bagasjerommet på en Volvo 245, for så å forflytte seg til en leilighet på 245 kvadratmeter bak Slottet.

Hvis du vil danne deg et bilde av en pulsar, kan du tenke deg jordens mase klemt sammen til en ball på størrelse med Manhattan. Hvis du synes det er vanskelig, kan du prøve å se for deg tusen millioner elefanter stuet sammen i hylsen til en leppestift i stedet.

I begynnelsen, for nesten fjorten milliarder år siden, fikk hele verdensrommet og all materie og all energi i det kjente universet plass på en billiondel av det punktumet som står sist i denne setningen.

"Eg har ikkje bok", kan eg og mor mi seie til kvarandre, som om vi var blakke eller svoltne.

Det var derfor litt overraskende for min del da jeg leste Naturpanelets rapport, som slår fast at overutnyttelse av arter - hovedsaklig gjennom høsting og jakt - er en av de største årsakene til naturtap globalt. (...)
Det finnes mange arter som sjelden assosieres med matauk, som blir skutt hvert år. I jaktsesongen 2022-2023 ble det, for eksempel, felt 1180 ekorn, nærmere 3000 troster og over 4000 nøtteskriker, viser tall fra SSB. I samme sesong ble rødrevens bestand redusert med nesten 20 000, beveren ble redusert med 1330 individer, og over 14 000 harer - som er kategorisert som "nesten truet" - ble også skutt.
Samtidig opplever vi at rypetallene er så lave at det i mange fellesområder er innført jaktforbud de siste årene. Jeg har snakket med rypejegere som gjør det de kan for å ta livet av flest mulig rødrev og kråkefugler for slik å beskytte rypebestanden - slik at de i sin tur selv kan skyte rypene. Dette skyte-for-å-skyte-paradokset er tydelig: I et forsøk på å redde en art vi verdsetter, øker vi presset på andre arter i håp om å balansere et skjørt økosystem med geværløpet. Men vi kan ikke skyte oss til biologisk mangfold.

Rovdyr som ulv holdes på et kritisk truet niva. Denne politikken skaper dårlige livsvilkår og gjør det vanskelig for bestandene å klare å vokse seg ut av innavlsproblematikken. (...) Vi skal på den ene siden ha ulv her i landet, men på den andre siden skal vi ikke gi ulvene de livsvilkårene de trenger for langsiktig overlevelse. Det er som å være for bevaring og for desimering av truede dyr samtidig. En slik politikk handler ikke først og fremst om å sikre en gunstig bevaringsstatus for ulv, eller sørge for å få populasjonen opp på et nivå hvor arten ikke lenger er kritisk truet - det er kun snakk om å forhindre total utryddelse av ulven. Dette kan ikke forsvares ut fra et etisk perspektiv. Som selvutnevnte forvaltere av naturen har vi et ansvar for å sørge for at alle arter har gode livsbetingelser, og ikke utelukkende ivareta artene som vi finner praktiske og problemfrie for oss.

Motsetningsforholdet er likevel åpenbart når vi både skal være i verdenstoppen i petroleumsproduksjon og i det grønne skiftet samtidig. (...)
Det synes som om begrepet "det grønne skiftet" må assosieres med vårt umettelige behov for økt produksjon av alt, i en hastighet uten sidestykke: mer energi, flere mineraler og metaller, ny teknologi og industri. Samtidig blir redusert forbruk neglisjert. Denne metoden er dømt til å feile.
I den nylige Nature-rapporten "Diverse values of nature for sustainability" argumenterer forskerne kraftig mot en ren markedsbasert verdisetting av natur for å adressere natur- og klimakrisen. Det er det ensidige søkelyset på økonomisk vekst og kortsiktige gevinster som har ført oss inn i både klima- og miljøkrisen og den pågående masseutryddelsen av arter. Vi forbruker i dag nesten dobbelt så mange av jordas ressurser som i 1980-årene. På grunn av ødeleggelsen av naturen lider 3,2 milliarder mennesker. Forfatterne av rapporten argumenterer for at det må på plass en radikal endring i tilnærming, hvor natur og klima ikke alltid blir ofret til fordel for profitt. Forskerne slår fast at det er essensielt at beslutningstakere vurderer mer enn bare markedsverdier. Også naturens bidrag til våre sosiale, kulturelle og åndelige liv må reflekteres i de politiske og økonomiske beslutningene. Vi må bort fra kortsiktig økonomisk gevinst som hoveddrivkraft bak beslutningene vi tar. (...)
I vår iver etter å bygge oss ut av klimakrisen, er det lett å glemme at det er vi som har svekket naturens evne til å stå imot klimaendringene. Det har vi gjort nettopp ved å bygge ned, endre og overutnytte naturen.

Det er nokså mange forvaringsdømte som ved innkomst til forvaring mener seg feildømt, i hvert fall for deler av dommen. Det har en tendens til å endre seg med tiden. Den rareste saken i denne kategorien gjaldt en mann som var dømt for voldtekt og ikke bare seksuelle handlinger. Fornærmede hadde uttalt i retten at hun ikke visste hvor langt inn i henne han var. Da argumenterte han at hans penis var særdeles stor, la fram legeattest på målene ved ereksjon og sa høyt og tydelig at dersom han hadde vært inne i henne, ville hun merket det!

Jeg har gjennom mange års kontakt med folk som skårer høyt på psykopatiskalaen, forundret meg over at de tror de er normale, at alle fungerer som dem, at verden består av mennesker man må manipulere og dominere. Og de vellykkede er stolte over å være de beste i denne konkurransen. Det finnes ingen forskning som tilsier at man kan endre psykopater ved å lære dem empati og medfølelse, men man kan i noen tilfeller få dem til å forstå at det ikke lønner seg å oppføre seg på den måten de har gjort. Men da må det virkelig være sant. Dersom en psykopat blir truet med sanksjoner ved en bestemt adferd, og det likevel ikke skjer noe negativt, lærer han at truslene ikke skal tas alvorlig. Men han forstår neppe at det er moralsk galt å handle som han gjør.