Bokelskere.no

Det er heilt greit ikkje å like ei bok, men då kan du kanskje skrive litt om kvifor heller enn å kommentere på ein så respektløs og lite konstruktiv måte

Frykta å bli skuffa fordi eg ofte blir det over bøker som "alle andre" elsker, men denne gang ei. Blei fenga heilt frå starten av og sleit enormt med å legge bort boka. Les denne om du vil ha spenning, underholdning, herlige karakterar og eit originalt plott! Svensk krim av ytterste kvalitet. Nei, styrk "svensk" - dette er i det heile tatt krim av høgste kvalitet.

...

De kan leses uavhengig, men det er mange av de samme karakterene og enkelte forhold utvikler seg jo i løpet av bøkene så du får nok mer ut av bøkene ved å lese dem i riktig rekkefølge. (Sier at man "kan" lese dem uavhengig fordi hver bok har en egen start og slutt, men samtidig fortsetter jo bok 2 der 1 slapp osv..) Når det er sagt - anbefaler virkelig å lese alle 3 bøkene. De er knallbra! :-)

Emma taster feil da hun skriver mailadressen til en redaksjon for å si opp abonnementet sitt på et ukeblad. Han som mottar mailen svarer henne - og det gjør han med humor og formuleringer som interesserer Emma og får henne til å svare tilbake. Slik starter e-post - utvekslingen mellom Emma og Leo. Hele boka består av mailene som disse to sender.

Les denne hvis du
-vil kose deg
-liker vittige og kreative språklige formuleringer
-vil ha ei bok som er enkel å plukke opp og legge ned: veldig befriende at den er så lett å lese at man kan lese litt og litt uten å komme ut av det
-vil lese noe romantisk

Ikke les denne hvis du:
-er ute etter action og spenning
-lar deg irritere av "unødvendige" ord og tidvis lange formuleringer

Stort pluss for språkbruk, lettleselighet, originalitet, og herlige karakterer man kan kjenne seg igjen i - dette med å bry seg "litt for mye" om hva andre tenker og synes om den du er, både utseendemessig og personlig. Liker også godt at nye kan leses mellom linjene slik at følelsene kommer tydelig frem uten at det skrives rett ut ("jeg føler at....")

Litt minus for at språket tidvis blir litt for mye av det gode. Innimellom blir språket såpass velformulert og genialt at det svekker troverdigheten mtp at mange av disse mailene skal være hastig skrevet.

Enda ett minus for oversettelsen som tidvis blir litt unaturlig... Noen av setningene er ser ut til å være direkte oversatt og er rett og slett bare merkelige... Men dette lar jeg imidlertid ikke gå utover terningkast ettersom det ikke er forfatteren som står bak. En solid firer

I denne siste boka i trilogien følger vi karakterene frå dei andre to bøkene der handlinga slapp i bok nr to. Vi får sjå korleis Ren, Toby, Zeb, Jimmy, Amanda (++) klarar seg vidare, og korleis det går med dei kjære Crakerne. Vi får også fortalt historia til Zeb, og Adam, og lærer meir om bakgrunnen til eit par andre av karakterene.

Av dei tre bøkene i trilogien "MaddAddam" var det denne som tok meg lengst tid å lese ut, og som er nok må seie å være litt mindre begeistra for enn dei to andre. Det betyr ikkje at boka var dårleg, den er berre ikkje like fengande som dei to andre. I mi, amatørmessige, meining. Synes at boka starter bra. Og at den avsluttes bra. Men mykje av historia midt i (som handlar mykje om karakteren Zeb og hans fortid) blir litt for lang og treig.

Sjølv om denne siste boka var litt treigere enn dei to andre er eg absolutt glad for at eg leste ho (Ikkje berre fordi eg ikkje kunne levd med å ha lese to bøker av ein trilogi ...OCD much?) fordi den absolutt gav ein god slutt på historia som eg elles aldri ville slutta å gruble over. Og - det går også rykter om at det skal lages TV-serie basert på desse bøkene, noko eg gleder meg ENORMT til

Enig! Kepler paret har virkelig knekket koden på hvordan skrive vanvittig spennende bøker!

Så bra at du omtalte denne boka, for den har gått meg hus forbi! Har lest det mest av Hovland og er stor fan, så denne må jeg absolutt lese. :-)

Den første boken jeg leste av Haddon var The Red House som, i likhet med Noe til besvær, handler om en heller dysfunksjonell familie og samspillet de i mellom og med andre. For meg var ikke førstnevnte bok en favoritt. Den manglet humoren som gjør at jeg har sansen for tragiske famliliehistorier. Noe til besvær har dette helt til fingerspissene og jeg tok meg i å humre over skildringer så triste og absurd at det ble morsomt på en galgenhumoristisk måte. Folk som liker Aarto Pasilina vil elske denne boken.

Dette er ikke boka for deg som er ute etter noe nytt og originalt, noe revolusjonerende og banebrytende, noe dypt og filosofisk, eller litterært. Dette er imidlertid en perfekt bok hvis du vil ha noe underholdende, lettlest, koselig, følelsesladet og full av karakterer som er lette å like godt nok til p heie litt på dem alle sammen. (Boka er også filmatisert - noe som for mitt vedkommende er enda en grunn til å lese den, da jeg virkelig liker å se filmer basert på bøkene jeg har lest.)

I denne boka følger vi Holly i tiden etter at hennes ektemann har dødd. Som ung enke på tretti år må hun plutselig fungere i en verden uten en mann som frem til nå har vært sentrum i livet hennes. Hun får et brev fra ektemannen, skrevet av ham litt før han døde. Med hjelp av ektemannens skrevne ord og god støtte fra familien og de nærmeste vennene kommer hun seg gradvis videre i livet, men føler seg likevel alene og ensom på en ny måte enn før. Samtidig som hun bearbeider sorgen innser hun også at hun må "finne seg selv" på nytt da hun blir en annen person uten ektemannen enn da de to var som en sammenspleiset enhet.

Ikke et litterært mesterverk på noe som helst måte, men en perfekt kosebok fullstappet av følelser. Stort pluss for realistiske og likandes karakterer. Et lite minus for at ting til tider overforklares/gjentas mer enn strengt tatt nødvendig. Innen sjangeren "chick-lit" er dette en av de bedre

En av få bøker jeg har lest flere ganger! Har lest den og hørt den på lydbok også. Utgavene som ligger på Storytel er helt fantastisk utført-anbefsles! Det som gjør denne boka så fantastisk at den kan leses igjen og igjen er, iallfall for meg, at en hver gang oppdager en ny detalj ell sammenheng
Likte du denne vil du trolig også like trilogien 1Q84 av samme forfatter

Jeg er nøyaktig halvvegs i trilogien "MaddAddam" og satser på å lese ut bok nr to i løpet av helga. Leser ganske sakte merker jeg, rett og slett for å få med meg alt, og fordi jeg virkelig nyter disse bøkene.

I lydbok-verdenen har jeg litt krim-dilla om dagen og er i gang med min andre bok av Peter Swanson ("Her Every Fear") - som jeg blir ferdig med i løpet av dagens lille gåtur (50 min-ish igjen).

Ellers har jeg selvsagt besøk Mammut-utsalget, uten å gå helt bananas. Kom hjem med den éne boka jeg hadde planlagt å kjøpe - "Den store Mummiboka". Ingen boksamling kan være foruten den! Blar litt i den her og der, og du verden så mange fine gullkorn. For et univers hu har skapt, Tove Jansson!

Og sist men ikke minst har jeg så vidt begynt å blogge litt om bøkene jeg leser - diverse lister, ymse anbefalinger osv. Skriver også litt om det norske språket - på godt og vondt. Så besøk gjerne om det er av interesse? https://spraakraadblaagg.wordpress.com

Filmen basert på boka er også veldig fin - anbefaler den =)

Litt godt å se at jeg ikke er alene med å savne begeistring over denne boka. Har begynt på den TRE ganger , utelukkende pga de gode anmeldelsene, men har lagt den bort hver gang etter å ha lest henholdsvis 30, 57 og 92 sider ... Den er virkelig ikke dårlig, men av en eller annen grunn fenger den meg ikke og siden hylla er så full av bøker jeg virkelig klør etter å lese ...

Stilig og variert liste! Som sjølvhjelpsbok kan eg anbefale Agnes Ravatn si "sjølvsisiplin" - den er morosam og samstundes givande.

Fortsettelsene av bok #1 i denne Sci-fi-serien skuffer ikke! Tror faktisk jeg likte denne enda bedre enn eneren. Handlingen starter et par år etter der hvor bok nummer en sluttet. Og den starter med at en ny "robot" dukker opp - denne gangen midt i London. Plutselig bare står den der. Igjen følger vi Rose og flere av de andre fargerike karakterene. Og vi får svar å en rekke spørsmål som nok de fleste ikke fant svar på i den første boka - blant annet hvem denne intervjuer-mannen er (vi får hans historie mot slutten av denne boka), hvordan Rose "overlevde" ulykken i bok nr 1, og vi får vel også på sett og vis vite hvorfor robotene har kommet og hva hensikten er. Likte denne godt! Humor, action, spenning ... ja rett og slett kjempeengasjerende. Blottet for klisjéer og forutsigbarhet, en masse originalitet, og igjen fortelles det hele via diverse filer/opptak/samtaler - ingen dirkte fortellerstemme. Gleder meg virkelig til oppfølgeren.

Denne likte eg overraskande godt! Eg likte "Et helt halvt år" sånn heil ok +, men synes den var litt "overrated" for å være brutalt ærleg. Og så kom nummer to - "Meg etter deg" (?) som eg og syntes var heilt ok. Det var derfor med lite forventing at eg gjekk laus på denne tredje boka om Louisa Clark. Etter å ha lese eit par tyngre bøker, var eg i humør for noko lett, muntert, morosamt osv ...og det fekk eg så absolutt!

Dette er reine definisjonen på lettlest og feel-good. Eg har kost meg med denne boka! Ja, den er litt prega av klisjéar og "kliss", og ja, den er litt forutsigbar - men det til tross, fungerer denne boka veldig fint når en er i humør for lettlest litteratur. Den er ikkje så djup, den tek ikkje opp superstore tema og den vil neppe forandre livet ditt. Den vil likevel kunne underholde deg i stor grad, gje deg ein god og varm kjensle og rett og slett tillate deg å rømme inn i ei anna verden for ein tid. Og det er nok nettopp hensikten med boka også. Av og til vil ein berre lese noko koseleg og det er på bakgrunn av nettopp dette at eg gjer boka en femmar.

Louisas nye jobb fører henne til New York. Noko som gjer at ho oppdager den meir "sjølvstendige" sida av seg sjølv. Samstundes byr den nye tilværelsen på fleire utfordringar - arbeidsgivar, avstandsforhald, einsemd, nye vennar og fiendar(?).

Mykje av grunnen til at eg likar denne boka er nok at eg likar karakteren Louisa veldig godt. Jojo Moyes har verkeleg klart å lage ein likandes karakter her! Ho er enkel å kjenne seg igjen i - vaksen, men framleis litt "barnlig", eit behov for å "vere noko" - kven er eg utan jobben min, utan kjærasten min, utan alt som definerer meg?

Dem ble filmatisert i fjor og filmen er faktisk veldig god! Anbefales sterkt =)