Bokelskere.no

Kroppen husker bedre enn hodet, mente Sverre Jonassen, som trodde at bombingen hadde påvirket ham på det ubevisste plan: "Det sitter helt i bånn av sjela".
TV-bilder av krig og bombing i andre land orket han aldri å se på: "Jeg vet hvordan de folkene har det".

Freden kom, som en vårstorm gjennom gatene og sinnene.
Og den første fredssommeren kom - varmere og mer strålende enn tidligere somrer, virket det som. Det var ikke bare innbilning: Flere steder i landet ble det satt varmerekorder sommeren 1945. Det var som om det var en dypere fylde i alle ting denne sommeren, et sterkere sus gjennom trekronene. Et sus av sorg over de som var falt fra, men også av håp, av en fremtid folk ikke hadde våget å tro på i de mørkeste stundene under krigen.

Enkelte følte at det plutselig var blitt utrygt å være Ap-politiker. Dette bidro til en fryktkultur, ifølge flere som var politikere for Ap på Stortinget etter Giskes avgang. Enkelte var redde for å være nestemann ut nå som Giske var borte, og våget ikke stikke hodet fram. Det sier seg selv at det politikerne helst skal drive med - politikk og utvikling av politikk - igjen ble satt i andre rekke for Arbeiderpartiet, slik situasjonen tidvis hadde vært i årene 2015 til 2017.

Ingenting som skjer mellom mennesker, blir noen gang borte. Hvert kjærtegn, hvert slag, blir med oss inn i fremtiden og avsetter seg på menneskene vi møter, som rester av vold og kjærlighet, som ringer i vann som sprer seg utover.

Det har alltid vært slik i historien at når tidene skifter, er det noen, og ikke sjelden tilhører de eliten, som henger fast i det gamle. Det er naturlig, men er det for mange som gjør dette for lenge, vil samfunnets evne til å takle samtiden bli begrenset av gårsdagens dogmer.

Huitfeldt spurte videre om skuldrene kunne ha blitt for høye i partiet, om folk var for redde for å gjøre feil, fryktet å bli skjelt ut eller miste jobbmuligheter senere. Det virket i alle fall som om folkene i Høyre hadde det mer moro på jobb enn gjengen i Ap, argumenterte Huitfeldt.
Fryktkultur? Her hos oss? I frykt for å si noe galt holdt de fleste munn etter at Huitfeldt hadde snakket ferdig. Martin Kolberg var derimot uenig med partitoppen fra Jessheim. Han reiste seg og ropte:
"Det er ingen fryktkultur i Arbeiderpartiet!"
Kolberg hamret neven i bordet for å vise akkurat hvor lite fryktkultur han mente Arbeiderpartiet var preget av.

For Eric Arthur var fasiten enkel: Kron eller mynt, liv eller død - det er tilfeldighetene som rår. Det er ord som gir gjenlyd gjennom århundrene, som en uunngåelig fatalisme, eller en nødvendig psykologisk tilpasning til realiteter man ikke er herre over; soldatens enkle filosofi gjennom alle tider og alle kriger.

Vinnere vet at de ikke alltid har stålkontroll på ytre omstendigheter, men de har kontroll på hvordan de skal reagere på disse hendelsene. Vinnere reiser seg opp og slåss istedenfor å legge seg ned i den komfortable offerposisjonen.

Hvorfor forlot jeg islam? Jeg forlot islam fordi jeg setter personlig frihet høyere enn noe annet. Jeg er en individualist som ikke klarer å underkaste meg klanens, miljøets, religionens eller samfunnets tvangstrøyer. Jeg ønsker å være fri fra tvang og religiøse regler. Jeg er dessuten veldig nysgjerrig og trenger svar, noe som ikke finnes i islam. I islam blir du fortalt hva du skal gjøre, men du kan ikke spørre hvorfor. Jeg forlot islam for å være den beste versjonen av meg selv. Derfor er jeg så evig takknemlig for å bo i Norge! Norge har gjort meg til den personen jeg alltid var ment å være - en fri individualist, fri fra mentale lenker forårsaket av krav til konformitet. Jeg forlot islam rett og slett fordi jeg er født fri og må være fri for å være lykkelig.

Hvis du ikke kjenner historien, er det som om du ble født i går. Hvis du ble født i går, kan enhver leder fortelle deg hva som helst.
Howard Zinn, amerikansk historiker

Vanskeligheten ligger ikke i de nye ideene, men i å unnslippe de gamle; de som forgrener seg, for dem av oss som har vokst opp slik de fleste av oss har, inn i hver krok av vårt sinn.
John Maynard Keynes, britisk økonom

For hvert eneste år jeg har vært i politiet, er politiet blitt dårligere. Vi er mindre og mindre ute på gata. Vi kjenner ingen. Vi sitter på kontor eller kjører bil. Før vandra vi rundt. Ble kjent med folk. Faen som de prata. Folk legger merke til ting. De skravler. De vet hvorfor naboen plutselig har fått så mye penger mellom henda, eller hvorfor kona hans sier at hun gikk på døra.
Nå sitter vi på kontoret og leser statistikk. Vi styrer etter bakspeilet.

I Norge fant jeg
meg selv.
Jeg fant Mariam.
Da jeg kom, følte jeg meg som en stein,
en uverdig, skitten stein.
Den steinen tok jeg vare på.
Jeg vasket, vasket, vasket den
med menneskelighet og frihet.
Så begynte den å glitre og skinne.
Den ble varm,
og varmen og lyset smittet over på andre steiner.
Stein på stein
gir liv til hverandre.

Jeg har spart på hver varme klem,
bevart dem i hjertet mitt,
puttet dem inn der sammen med alt det vonde,
så kan smerte og lindring få snakke sammen,
så kan hver sorg få en egen klem.

Norske klemmer,
disse myke klemmene
uten vold,
uten slag,
uten forventning og krav,
de sier noe til meg.
De sier:
Vi ser dere.
Vi passer på dere.
Vær nær oss.
Si fra om det vonde.
Lær meg om sorgen din,
gleden din,
kulturen din,
for jeg vil være din venn.

Min bestemor sa:
Håp og ønske er et ektepar,
og du skal beholde dem begge,
for mister du den ene,
forsvinner balansen.
Ønsk med hjertet,
håp med hodet,
og la tanker bli til handlinger!
Beveger du deg mot det du håper på,
kan ønsker bli til virkelighet.

Løgnen er
et voksende tre
som kaster mer og mer skygge.

En fugl som er født i bur
flyr ikke ut
selv om du åpner døra.
Den blir sittende,
ser verden gjennom gitter
og tror at det er sånn det skal være.