Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest ferdig "Nattflygeren" av Maria Grund, den første boka i en serie om en politietterforsker. Ikke veldig original, men heller ikke en dårlig bok. Så det er greit, jeg driver og trener opp lesemuskelen igjen, fordi det er bra på alle mulige måter, men det trenger jeg ikke å gjøre rede for her. Antakelig fortsetter jeg med noe som ikke krever for mye tankevirksomhet, for eks Christoffer Carlsson, en ung forfatter jeg så på SVT som har fått gode kritikker, og jeg lånte like godt de tre bøkene han har skrevet. Åpenbart er det en stund siden jeg gikk lei av svensk krim. Men jeg har også en bok igjen av Elizabeth Strout. Aller først innsats i hus og hage, som også er bra på alle mulige måter.

Alt henger sammen med alt.

Jeg synes det er litt lettvint å avfeie en figur som du gjør, penger og jord er alltid en del av motivasjonen for krig. Jeg er ikke sikker på om hovedgrunnen til at Lincoln og Nordstatene hevet fanene var å frigjøre slavene. Først og fremst ville de ha et forent land, og derigjennom skatter osv, mens Sørstatene forsvarte sin "livsform" som også er til fordel for dem selv, deriblant retten til å eie andre mennesker. Det er dette som gjør "Tatt av vinden" interessant, Rhett Butler representerer noe av ambivalensen, foreldrene til Scarlett noe, osv. Så det er overgangstider, og det er det som gjør romanen interessant. Scarlett er en som alltid kommer seg gjennom vanskelige tider. Hun er også overfladisk og egoistisk, men hun holder liv i familien sin. Så ja, jeg finner dobbelthet og ambivalens her, om enn ikke så omfangsrikt som hos for eks Knausgård. Det er også en kjærlighetsroman, men ikke bare det.

Scarlett kjemper for seg og sitt, og bryter en rekke tabuer om hvordan kvinner skulle oppføre seg. Så selv om hun er drevet av personlig vinning og ikke overordnede tanker om kjønnsroller når hun gjør det, blir hun en foregangskvinne som utvider kvinners handlingsrom i romanen. Hun er en smart bedriftseier, hun pleier tett sosial omgang med Rhett selv om hun er gift, hun beveger seg rundt i samfunnet selv om hun er gravid. Og hun er virkelig ikke interessert i barna sine - i alle fall til ulykken rammer.

Har ikke god litteratur ofte noe ambivalent og gåtefullt over seg? Enten den er ny eller gammel? Jeg prøvde virkelig å finne det i Tatt av vinden, men klarte det i liten grad.

Jeg synes han skriver ganske interresant , men likevel når du har lest en del krim så kan du gjette deg frem til diverse løsninger av det som egentlig skulle vært tenkt som gåte.

Jeg synes det er rart å kreve et utvidet perspektiver og flerstemmighet i en roman fra tidligere dager.

Som vi forlater våre skyldnere er en del av serien De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Så langt har det vært kortkrim, kortromaner og kortdystopi. Denne korte boka består av tre noveller.

Utfordrende hverdag
Henriksens skrivestil er noe "cowboyaktig". Dissse novellene består mest av menn fra avsideliggende sted, og som gjør ting på sin egen måte. De liker heller ikke å vise svakheter. Det er nesten som om de er skrevet fra en annen tid.

Den ene historien er om en gutt som er avstandsforelsket i en jente på skolen. Den andre er om to brødre som respekterer hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Det er bare et problem. Enok er forelsket i kvinnen broren skal gifte seg med, og prøver å gjøre alt han kan for å fortrenge følelsene.

Den tredje historien er den korteste om en fyr som blir stoppet av en politimann. Han prøver å komme seg ut av en kinkig situasjon, men blir han avslørt?

Tynn novellesamling
Noe vagt forklart kanskje, men dette er en bok på bare 191 sider, med tre noveller og novellen om Enok og Seth er den lengste av dem. Personlig syntes jeg alle var noe blasse, bortsett fra den tredje som var litt mørk, men dessverre svært kort. De to andre novellene brydde jeg meg ikke så mye om, og jeg fikk heller ingen bånd til karakterene. Problemet ligger kanskje i at jeg er ikke så glad i novellesamlinger generelt. Jeg leser dem vanligvis fra en favoritttsjangere eller forfattere som jeg leser ofte av. Andre novellesamlinger har jeg noe anstrengt forhold til, da det er kort tid på å sette seg inn i handling og det å bli kjent med karakterene.

Novellene var mest om begjær, vanskelige følelser og seksuell frustrasjon. Skjønner det hadde med temaet og tittelen å gjøre, men det er ikke akkurat temaer jeg syns er interessant å lese om. Det ble noe repeterende og smålei av å lese om menn som var ensporet i tankegangen. Det ble uinteressant i lengden. Ordet indianer er også ofte brukt. Er ikke meningen å virke pirkete, men det er nok et uttrykk som det ikke er lov til å bruke i dag, så vidt jeg vet? Så reagerte litt på det. Dette er min første bok av Henriksen. Har to bøker til av ham som jeg skal lese, men det frister ikke med det første.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Scarlett er en feminist og en egoist, men absolutt ingen humanist, og for platt til at selskapet hennes i tusen sider blir særlig givende.

I vinter spilte vi inn en episode i Sølvbergets podcast om "The Great American Novel". Jeg har lest noen sånne, men mest av menn. Tatt av vinden var bare et uttrykk for meg, så jeg bestemte meg for å lese boka for å finne ut hva som faktisk står i den.

Rasismen er én ting, jeg er mest opptatt av hvor lite ambisiøs den er som roman. Mer enn tusen sider, alt med skylappene på: Verden sett fra den hvite herskerklassen i Georgia sitt perspektiv. Det er ingen flerstemmighet å snakke om. Det er fint lite dynamikk mellom den allvitende fortellerens perspektiv, og romanfigurene - fortellerstemmen agerer mest som en heiagjengleder for personene sine. Det er nokså kjedelig.

Scarlett O'Hara er interessant på sitt vis, men har ikke noe større mål i livet enn å bli rik. I en av de få scenene hvor hun prøver - prøver! - å reflektere over noe litt større enn sin egen pengesituasjon eller mennene hun baler på med, funderer hun på hvorfor krigen oppsto. Svar: For å ta jorden vår og pengene våre. Ja, ja.

Den var i det store og hele uspiselig. Jeg likte replikkvekslingene mellom Scarlett og Rhett, men boka går etter hvert på tomgang.

Første verdenskrig er Europas grunntraume, ulykken som de neste hundre årene har måttet slite med ettervirkningene av. Den amerikanske borgerkrigen (1861-65) er USAs. Tatt av vinden er en dypt rasistisk roman som stiller seg med begge beina på taperlagets side og dyrker deres tapte verden av slaveri, uten å unnskylde seg for det. Det er en av de fire-fem mest ubehagelige romanene jeg noen gang har lest.

Vi må bak de mest umiddelbare assosiasjonene. "Tatt av vinden", hva er det første du tenker på? Noe med store kjoler og selskaper, filmen med Vivien Leigh og Clark Gable, kanskje? Uttrykket har gått inn i språket, som betegnelsen på noe flyktig, lett og forbigående. Erlend Loe skrev den komiske klassikeren Tatt av kvinnen, deLillos synger at "alt det der er tatt av vinden" når det dreier seg om en ungdomsforelskelse som tar slutt. Ja, selv Bjørn Eidsvåg (!) har en plate som heter Tatt av vinden. Har han lest Margaret Mitchell? Jeg tviler på det.

For hva STÅR egentlig i denne romanen? Vinden i Tatt av vinden er ikke fluffy og kjælende. Vinden er en ødeleggende kraft, det er et bilde på Nordstatene som feier over Sørstatene og knuser dem under den amerikanske borgerkrigen. Det finnes knapt noe bedre utgangspunkt for en roman enn en borgerkrig, men Margaret Mitchell er ikke interessert i noen form for flerstemmighet, selv om boka er på mer enn tusen sider. Hovedperson Scarlett O'Hara begynner som en grunn materialist, og utvikler seg knapt på de tolv årene boka varer.

Jeg satt hele tida og venta på at lerretet skulle utvides, at Mitchell skulle se ting fra flere sider, men det skjer ikke. Ingen yankeer (folk fra Nordstatene) kommer til orde. Jeg har ikke problemer med å forstå at n-ordet ble brukt flittig på 1860-tallets Georgia, det er mer menneskesynet som er forferdelig, og mest av alt et utslag av forfatterens latskap. Igjen og igjen kommer romanfigurene tilbake til hvor herlig alt var før i tida, da slaver var slaver og de hvite herskerne kunne ha tallrike grillselskaper og sprade rundt i kjolene sine.

Den svarte befolkningen blir forkastelig skildret gjennom hele romanen, ikke minst av den allvitende fortelleren, som er enda mer rasistisk enn romanfigurene i sin gjenfortelling av Sørstatenes historie. Slavenes frigjøring etter borgerkrigen blir skildret som en komplett ulykke, og opprettelsen av Ku Klux Klan framstilt som en nødvendighet fordi det streifet så mange frigjorde eks-slaver omkring som de hvite måtte forsvare seg mot. At Mitchell kunne skrive det, vel vitende om hvordan klanen hadde lynsjet tusenvis av svarte i årene etter borgerkrigen, er ufattelig. Men jeg tror at jeg forstår mer om det dypt splittede USA etter å ha lest Tatt av vinden.

Tatt av vinden er en trangsynt, ekkel, ensidig og ekstremt rasistisk bok. Jeg leste meg gjennom hele bare for å ha gjort det. Høydepunktet i boka er samtalene mellom Scarlett og Rhett Butler, han som sier "Frankly my dear, I don't give a damn" i filmen. Han er romanens forsøksvise samvittighet, men etter at han gifter seg med Scarlett, må vi gjennom 150 sider med ekteskapelig krangling før det tar slutt.

Frankly, my dears, jeg brydde meg heller ikke om at det gikk i dass for dere da siste side var ferdig.

"Om tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundre" er en oversikt over hvordan tyranni vokser frem, så det er som en bruksanvisning i å se signalene. Timothy Snyder har skrevet flere bøker om dette teamet. "Svart jord. Holocaust som historie og advarsel" er en annen bok som jeg har lest, de vil forklare hvorfor Holocaust skjedde. Snyder er historiker, og han skriver godt, eller for alle.

Tusen takk for flott tips, den skal jeg sjekke ut <3

fantastisk, tusen takk, og der lærte jeg et nytt ord <3

Det er vel et av de viktigste spørsmålene, og har vært det lenge. Jeg tror personlig, som Støre visstnok også gjør, at vi må fokusere på det som er viktig, og ikke lage politikk til et spill, dvs at vi vet med oss selv hva som er viktig og ikke forhandler og bytter i hytt og pine som om vi spiller Monopol. Støre blir tolket, eller forklart, i en ny bok som er skrevet av en tidligere KrF-politiker, og som han har kalt "Fyrsten". Er litt usikker på om jeg gidder å lese den. Vi trenger ikke nødvendigvis å håne dem vi er uenige med selv om vi vil bruke ytringsfriheten. Men diskusjoner om dette er en krevende øvelse. Støre selv har delt ut "Om Tyranni" til alle som ville ha, og den har jeg lest. Den er ganske liten i omfang.

Jeg er akkurat ferdig med "Olive, igjen" av Elizabeth Strout. Olive er ikke redd for å bruke ytringsfriheten, men hun har lært (av erfaring) å ikke si alt hun tenker, så det går litt bedre å omgås andre. Jeg liker godt det grepet at folk dukker opp her og der, personer som vi har lest om før, og i neste bok skal Olive og Lucy Barton møtes. Jeg gleder meg, den ligger i bokhylla. Først skal jeg lese ferdig "Sekten" av Michael Katz Krefeld, som er en dansk krimforfatter som også har bidratt i TV-serier, jeg vet ikke hvilke. Den er litt Philip Marlowe-aktig, og "Sekten" er tredje bok i en serie på fire.

Så da er det bare å lese, for ute høljer det ned, og det blåser kaldt i Trøndelag. Men i går krøyp brunsneglene frem, så været er som det er, vekslende.

Det var leit å høre. Han var en av dem vi skulle hatt flere av.

Dette var triste nyheter. Kjell var en som virkelig bidro til å løfte bokelskere med sine kunnskaper og engasjement.

Ja, hun ga noen viktige signaler med dette.

Vanskelig bransje å være i.

Nick Bishop er en journalist og han har nylig mistet jobben. Han drar tilbake til Maine, hvor han vokste opp, og møter et team som har skapt en mindfullness app som de kaller Clarity. En av skaperne er hans gode, gamle venn Renee, som han tar igjen litt tid med.

Er det ikke nok apper?
Han lover teamet å bruke appen hver dag i to uker og skrive om den. Nick har ikke mye tro på appen, siden det finnes mange lignende apper fra før. Men han har heller ikke mye valg siden han er arbeidsledig.

Mens han bruker appen, hører han plutselig en kvinne som synger en svært urovekkende nattasang. Er det en glitch, og hvem er hun? Etter hvert oppdager han hennes mørke bakgrunnshistorie. Alle andre oppfører seg rart når de hører denne og andre urovekkende nattasanger fra appen. Men ikke ham. Hvorfor?

Tar for mange vendinger uten bestemt retning
Interessant konsept, men var ikke helt fan av hvordan handlingen ble utført. Renee er ivrig etter å få Nick til å huske på ting og snakke om fortiden sin, men senere i handlingen er ikke dette så viktig lenger. Som om det var malplassert eller noe, og Scott Carson, eller Michael Koryta som han egentlig heter, virket veldig nølende om hva han egentlig ville med plottet. Det var nesten som om han ville fortelle mange historier i samme plott eller usikker på hva slags bok han ville skrive. Karakterene hadde heller ikke mye personlighet.

Where They Wait hadde noen spennende aspekter og noe teknologisk horror er skremmende, men ikke denne. Hvordan kan en app være skummel?

Fra min blogg: I Bokhylla