Bokelskere.no

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Jeg har også Yellowface liggende på vent.

Fint vær i Trøndelag også, nå har hunden vært ute og hentet baller, så jeg skal lese videre på verandaen. Orwell er viktig lesing.

Jeg synes dette området av historie er veldig interessant.

Jeg har ikke lest den, men, som du sier, blir man inspirert her inne også.

Hørtes ut som meget spennende bok som ønsker å belyse temaet nok fra flere sider, det er jo bra. Flott at du starter helgetråden. Denne helgen har jeg lest ferdig en krimbok slutten på historien av A. J Finn hadde veldig høye forventninger til denne bok fordi plottet virker lovende. Kritikerene hadde også omtalt den bra, men jeg synes plottet da var avslørt var lett å gjennomskue i krim perspektivet og kjedelig, så dermed terningkast tre+ fra min side. Jeg leste også ferdig i dag sent i november av Tove Janson, der var mye flott, smarte visdomsord og mye innhold. Jeg skal i dag starte med å lese yellow face av R. F Kuang på engelsk tror det kan bli utfordrende, men samtidig er viktig å utfordre seg selv som leser.

Ønsker alle en strålende helg med gode bøker!

Hei alle sammen, jeg starter like godt helgetråden for å feire at jeg har kommet til side 100 i "Konflikt og stormaktspolitikken i Midt-Østen, av Hilde Henriksen Waage. Det er en god bok, en enkel og velskrevet innføring i konflikten. Det er mye følelser her, fra alle sider, for det handler ikke bare om jøder versus palestinere. Her er USA og Storbritannia også redde og opprørte, og alt tyder på at det ikke kommer til å gå bra. Jeg leste en liten bok om blant andre en palestinsk jente som ble mishandlet og drept i den perioden da britene fortsatt var der, husker ikke hva den heter. På side 100 i Waage sin bok har britene gitt opp og sendt konflikten til FN. Det er virkelig en trist og håpløs situasjon som blir beskrevet, men Waage er en saklig forfatter. Så da håper jeg at andre får en fin lesehelg.

Kjekt med å få låne bøker. Ser ut som du har mye spennende her også å lese. Håper du får en god helg og god lesning!

Interresant med det du skriver om den tomme stolen. Håper du får en god lesning med da jeg var usynlig og ha en god helg!

Fint med å ha litt rest sommer igjen og fint med å få avsluttet en serie også. Håper du får en god lesning og god helg!

Hørtes fint ut å hente bokpost. Hørtes interrsant ut. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Mens jeg var i Polen fikk jeg kjøpe meg den ny bok i serien av Richard Osman the last devil to die, dermed har jeg denne uken lest litt i den og tenkt å lese den videre i helgen. Det er hyggelig gjentreff som alltid med torsdagsmordklubben og det skjer en god del ting nå i boka.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Linda Olsson er kanskje mest kjent for La meg synge deg stille sanger, som jeg aldri leste da det ikke er helt min vanlige sjanger. Men prøver å komme meg ut av komfortsonen av og til, også.

Når livet forandrer seg drastisk
Langsomt lukker jeg døren er om sorg og savn. Helga har opplevd en stor sorg som hun ikke vet helt hvordan man skal håndtere, og det er jo kjent at folk sørger på hver sin måte. Hun har et hus, som hun gir bort til en mann som har gjort noen ærender for henne, og han bor der nå sammen med sin datter. Han har stelt i stand huset på en veldig fin måte, og hun syns at han fortjener det.

Hun besøker Hamilton Beach en siste gang, før hun legger ut på en reise, og lever en periode på en gammeldags måte. Man blir kjent med hennes kjærlighetshistorie, perioder av lykke og hvordan ting brått forsvinner.

Samtidig blir man kjent med Joseph i korte innblikk fra da han tilfeldigvis fikk øye på Helga en dag, og at han ønsker at hun en dag skal komme tilbake igjen, selv om det noen dager virker lite sannsynlig. Vil de møtes igjen og klarer Helga å komme seg videre etter den store katastrofen?

Det er sjeldent jeg leser romaner. Det hender seg av og til. Det spørs litt hva tema og handling er. Denne leste jeg litt på måfå da kjærlighet er et tema jeg kanskje er minst interessert i å lese om. Det er et tema jeg aldri har interessert meg for.

Snegleaktig handling
Boka er ganske kort på bare 245 sider, men likevel var den ganske tung å komme seg gjennom, fordi den opplevdes som veldig stillestående og jeg fikk ingen connection til denne Helga. Som nevnt tidligere sørger mennesker på forskjellige måter, men likevel opplevdes hun som noe selvsentrert. Til tross for det hun hadde vært gjennom, klarte hun ikke å se hva hun hadde rundt seg, noe som var en smule frustrerende. Syntes også at fortellerstemmen ble vel lavmælt og tregt. Jeg har ikke noe i mot langsomme handlinger, men denne gang ble det altfor langsomt.

Olsson prøver hardt å være rørende, men det bet dessverre ikke på meg. Jeg syntes mer synd på Joseph enn Helga, da han virket mer menneskelig, og noen ganger er ensomhet et kjent begrep, noe han fremstilte på en forståelig måte. Bortsett fra det, ble boka veldig traurig og det er ikke en sånn bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. Det skal mye mer til for å gjøre meg rørt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Det handler om arabernes/palestinernes historie, og er et kapittel i samme bok.

Jeg så en dokumentar om Mark Manson nylig, lurer på om det var NRK. Det er greit å bli påmint om at man har et valg om hvordan man tar imot livet, selv om det ikke er lett alltid. Litt som Kahneman og Tversky, det er ikke sikkert at det du tenker er den eneste mulige tanken, og kanskje ikke den beste heller, objektivt eller subjektivt.

Ihvertfall har jeg satt meg fore å sette meg inn i Midt-Østen sin historie, ikke for første gang, og det går ikke fort, siden jeg leser etter frokost på søndager bare. Hilde Henriksen Waage har skrevet "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen", og jeg er særlig interessert i politikken og historien. Jeg skal ikke si mye om valget av ny president i USA, men jeg noterte meg at Indias president "har stilt seg til rådighet" som mekler, og India har jo levert saker og ting til Russland de siste årene og må vel regnes på den siden, så jeg ser frem til at man kommer i gang på den andre siden også. De som lever i konflikten er uansett de viktigste partene, og jeg er nøytral i den grad det er mulig å være det. Det er krevende å velge side, og man blir jo opprørt. Hilde Henriksen Waage har ihvertfall loset meg greit gjennom den jødiske historien i Europa, og jeg er nå i gang med det osmanske riket, som var stort, men uten nasjonalstater. Det går ikke så fort, men stødig. Hun er rasjonell, og det er viktig når det koker.

Uansett; jeg ønsker alle som leser en god leseuke til neste helg.