Bokelskere.no

Helt enig med deg. Men det er viktig å lese denne serien i kronologisk rekkefølge. Hjorth/Rosenfeldt er for meg det ypperste av krim-litteratur. Jeg har lest/lyttet alle - Ivar Nergaard leser knakende godt. Denne siste topper hele serien - utrolig spennende, og mange tråder som vi har fulgt gjennom hele serien.

Ja, disse julefortellingene til Selma Lagerlõf er vakre. Fikk denne samlingen til jul for noen år siden og omtalte den i litteraturbloggen min

Dette er ett av de "vanskeligste" skuespillene til Jon Fosse synes jeg - mye å tenke over her - ga det en omtale for 13 år siden og repeterte det nå. Kanskje du forstår litt mer av omtalen min i Reading Randi

Veldig bra Lillevi! - Dette er en dokumentarbok man aldri vil glemme! (det slo meg underveis: aldri har jeg hørt ordet drept/drepe brukt så mange ganger i en bok - og det passer jo godt inn i den tiden vi er inne i nå - en skam for menneskeheten at det aldri blir slutt på den drepingen i Midtøsten.)

Ja, enig med deg - oppfattet den som objektiv, saklig og velbegrunnet jeg - han fører mange "bevis" og "vitner" til episoder han nevner - det med "slagside" kom litt feil ut - det jeg mente å si, var at jeg har sett i diskusjoner at noen har ment den har slagside.....selv tror jeg at denne, hans siste bok, vil være en skikkelig øye-åpner for mange....

Enig i din vurdering - en god debut (Men Shakar sin "Tante Ulrikkes..." synes jeg var langt bedre. Nettopp lyttet den - morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den. (Heller mer mot 4+)

Nettopp lyttet denne - morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den.

Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.

Ja, uff - der var det sannelig mye rart - en god del "ikke-normale" bokelskere det der....

Tenkte igjen på denne (På vei til en venn) nå når jeg lytter Niels Fredrik Dahl sin siste roman - Fars rygg. I atmosfære minner de litt om hverandre - i begge skildres den ensome, fintfølende gutten som er "alene i verden". På vei til en venn husker jeg som en av de vakreste, gripende barneskildringene jeg har lest. (Gir gjerne terningkast 6 til den) - I Fars rygg finner vi også en vakker skildring av oppvekst - språklig er N. F. Dahl helt perfekt.

Nettopp lyttet denne - helt enig med deg; den holdt ikke mål litterært - ble litt eventyraktig, romantisert - og "happy ending" da. Men som "gåbok" var den grei nok - så jeg drar den opp til terningkast 4

Takk for kommentar. Ja, jeg var virkelig oppslukt av Jon Fosse en lengre periode

Utrolig mye bra å velge i når det gjelder forfatterskapet til Jon Fosse. Jeg har omtalt en god del av verkene hans. Kanskje du finner noen tips i dette utvalget i litteratur-bloggen min.

Begynte nettopp på denne, lydbok, spennende og enkel som "gå-bok" - litt banal kanskje(?) - får se hvordan det utvikler seg.

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt(?) - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også - Synspunkter på dette?
Mer om Felemakaren i Reading Randi

Ja, denne var overraskende god.Spennende hele tiden....

Lars Mytting sin Hekne-trilogi er bare helt fantastisk litteratur. Jeg måtte nettopp repetere Hekneveven nå før jeg skal lese siste boken i trilogien (Skråpånatta) - ved andre gangs lesing konkluderte jeg med at dette er en roman man ikke glemmer så lett. Mer om denne i Reading Randi

Et foreldrepar - Elisabet og Sakarias - har mistet sønnen sin i en ulykke. Trist, men fin hstorie som veksler mellom fortid (mens sønnen Johannes fremdeles er i live) og nåtid (hvordan foreldrene takler hans død).

Jeg-personen er ikke den samme gjennom boka. Den veksler mellom hver av foreldrene og Johannes. Vekslingen skjer i veldig glidende overganger og til og med i løpet av en enkelt setning. Veldig uvant at man plutselig skifter perspektiv slik - men man vender seg til det! Jeg likte hvordan personene fremstod, det virket troverdig.

Nettopp lyttet denne, i mangel av noe annet - enig med din vurdering, en svak 4-er fra meg. En av hennes svakeste etter min oppfatning - ikke så veldig mye spenning, noe rotete i komposisjonen, og "rask" og dårlig avslutning.

Brutal, sår og rå om overgrep, omsorgssvikt og å falle på skråplanet i livet som følge av en vanskelig oppvekst. Utrolig godt skrevet. Mange fine metaforer og tidvis en galgenhumor som er både morsom og sarkastisk, og noen virkelig tøffe partier jeg slet med å høre fordi det var så brutalt. Men dermed ikke sagt det ikke var bra, for boka er bra!