Bokelskere.no

Vi er nok mange som startet vår leselyst og våre samlinger av det skrevne ord med å lese blader som f.eks. Donald, ja. :)
Tegneserier er kjempeviktige for gryende lesehester!

Den butikken på Hamar kunne det forresten være interessant å besøke en gang, hvis den fremdeles finnes?

Ja, i dag fortsetter diskusjonen om e-bøker i Aftenposten, skrevet av Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag. Han slår fast at bokpolitikken i Norge fungerer utmerket:
Deprimerende tøv om e-bøker. Det pågår i øyeblikket et intensivt arbeid med å forbedre både tekniske løsninger og innhold i norske e-bokløsninger.

tøv om e-bøker

Jeg bare noterer meg det som blir sagt og skrevet, så får vi håpe at vi får beholde vårt nåværende bokmangfold i mange, mange år til!

Johan Borgen var en av mine største favorittforfattere i mange år i ungdommen. Han er nok det fortsatt også, men jeg må innrømme at han dessverre har havnet litt i skyggen i de siste årene, for det har vært så mye annet å lese på!
Men takk for at du tar fram denne novellesamlingen igjen. Håper virkelig at mange nye lesere også kan få stor glede og gode stunder av å lese Johan Borgens mesterverk.

Kvinnesamhold under vanskelige forhold i Afghanistan, der mange mennesker aldri har opplevd å kunne leve under fredelige forhold.

Forfatteren skriver om modige kvinner som blir nødt til å begynne å forsørge seg selv og sine familier under de vanskelige årene da Taliban tok over styringa i Kabul. For kvinner ble livet snudd fullstendig på hodet, da de ikke lenger fikk lov til å vise seg utendørs, kun til nød hvis de var fullstendig tildekket av burka og med følge av en mahram, dvs en gutt eller et mannlig familiemedlem (eller ei ung jente som ikke ennå var nødt til å dekke seg til). Kvinner skulle holde seg hjemme.

Hovedpersonen i boka, Kamila, har åtte søstre og to brødre. Faren og den eldste broren må flykte til Iran, fordi Taliban er etter dem.
Dermed må Kamila finne muligheter til å kunne forsørge seg selv og familien på en slik måte at ikke Taliban kommer og arresterer dem for å drive med ulovlig virksomhet.
Kamila starter systue sammen med søstrene sine. Systuen vokser og tar etter hvert inn mange flere kvinner som trenger inntekt til å forsørge seg og sine barn. De må hele tiden være på vakt og ta sine forholdsregler for at ikke Talibansoldater skal finne et påskudd for å slå ned på virksomheten deres.

Dette er ei bok om modige, sterke kvinner, kvinner med ryggrad, besluttsomhet og hjertevarme, som finner kreative løsninger til å overleve under ytterst vanskelige forhold, der mennene forsvinner til krigshandlinger eller må rømme til utlandet. Krigen og volden foregår rundt dem hele tiden.

"Nød lærer naken kvinne å spinne", er et ordtak som kommer til meg etter å ha lest denne boka. Vi som har vokst opp med fred og i så demokratiske forhold som vi har i Norge, kan knapt nok tenke oss hvordan det kan være å vokse opp med slike ekstreme krigstilstander som de afghanske kvinnene har vært nødt til å leve med.
Men boka viser at det finnes løsninger for de som ikke gir opp, men beholder troen og håpet på seg selv og at framtida skal bli bedre enn dagen i dag.

Forfatteren, Gayle Tzemach Lemmon, er en amerikansk journalist, som bl.a. skriver om kvinnelige gründere i konflikt- og postkonfliktområder.
Denne boka belyser et viktig tema, er enkel og lettlest i sin formidling av kvinners innsats i Afghanistan.

Å bruke hundrelapper som bokmerke i bibliotekbøker må jo være genialt, særlig for den neste låneren, og særlig hvis den forrige låneren var både distré og glemsk... ;-)

Det fantes en bruktbokhandel i Torggata i Oslo i min barndom. Dit gikk venninna mi og jeg ofte, for der kunne vi bytte ut de bøkene vi hadde lest med bøker vi hadde lyst til å lese. Dette kostet oss ingenting. Hvis vi ikke hadde nok bøker å bytte med, og hadde lyst på å kjøpe noen av de brukte bøkene, kostet de bare en bagatell.

Jeg vet ikke om det finnes noen slike bruktbokbutikker lenger i dag?

Jeg er også for det mangfoldet som du skisserer her, Jan. Et fritt og demokratisk samfunn bør inneholde stor frihet, mange valg og stor valgfrihet både når det gjelder lesestoff og lesemuligheter.
Herr Herodes Falsk liker å provosere.

Her er et innlegg fra Kaja Korsvold om det samme tema, og hun mener at det vil bli slutt på de store, mektige forlagene i framtida:

Forlagsslutt?

Jeg er spent på fortsettelsen.

Tusen takk for det, Tore. Kjenner allerede nå, 5. januar, at dette er et av de beste forsettene jeg har hatt på mange år :)

Herodes Falsk har skrevet en kronikk i Aftenposten:

Forlag i fosterstilling

Bøker. Kan de store norske forlagshusene virkelig være så dumme at de forsøker å tviholde på bokhandlerne helt til ingen av dem lenger eksisterer?

Han tar opp mange spørsmål her:
Hvor dumme kan menneskene egentlig bli, som ikke henger med (og stritter sta imot å henge med) i utviklingen?

Har bokhandlerne lenger livets rett, hvis de ikke følger utviklingen av digitale medier og e-bøker som tvinger seg fram?

Hva er vitsen med å fortsette å produsere bøker og skrevne ord på papir i vår digitale verden?

Er det lenger noen god grunn til å produsere tunge bøker som må kjøres rundt til landets butikker for at folk skal kunne fortsette å kjøpe dem?

Tvinger utviklingen seg fram, enten vi vil eller ikke?
Akkurat som den gangen tv kom, og mange tviholdt på radioen. Akkurat som da farge-tv kom, og mange tviholdt på den gode gamle svart/hvitt-tv-en. Akkurat som mange vegret seg for å "gå ut på internett", da det kom. Akkurat som noen av oss fremdeles vegrer seg for å omfavne det mobile telefonsystemet, der du er på nett overalt, hvorsomhelst og nårsomhelst, - og du alltid er tilgjengelig for de som vil ha tak i deg.
Og akkurat som mange av oss vegrer oss for å gå over til digitale bøker, fordi vi liker å ha ei gammeldags bok i handa, som vi kan bla i på gammeldags vis...

Jeg er blant dem som elsker mine bøker og bokhyller. De er rammen rundt meg i mitt hus. Jeg er så gammeldags at jeg ikke har skaffet meg en digital bok, - ennå.

Fjerde januar: Jeg bestilte bok 2.-7. i løpet av juleferien fordi jeg var sikker på at jeg hadde den første hjemme. Der hadde nok erindringen spilt meg et puss, for ingen Proust var å finne hjemme. Trålet byen i dag og fant et eks. på Tanum Karl Johan og begynte å lese på vei hjem. Litt kjipt å ligge fire dager etter skjema helt fra starten, men merker at dette var et godt valg. Bind 1 har jeg lest før, for mange år siden, men det gjør ingenting. Dvs. herlig gjensyn!

Da er mitt tips: les de tre første sidene i bind 1. Sakte. Så ser du allerede der litt av hva det er.

Takk for link til bloggen din - kommer til å kikke innom der framover, tenker jeg :)

Det høres ut som om du har mange prosjekter på gang, da, men definitivt også noe å glede deg til med de som står i hylla :)

Jeg er glad for at jeg leste boka uten å vite noe om den negative kritikken og svindelpåstandene.
Klart at boka er skrevet med amerikansk vri. Greg framstår som en god gammeldags amerikansk helt, som tilsynelatende får til utrolige prestasjoner i en del av verden der dette kan synes umulig.
Men hans ideer om å bygge og å få i gang jenteskoler i disse områdene har absolutt mye for seg, og dette kan da ikke bare være juks og humbug?

Jeg leste boka på engelsk for snart ett år siden, og fokuserte på de tingene han virkelig fikk utrettet.
Det burde da kunne gå an å finne ut om alt det som er skrevet i boka, stemmer med virkeligheten. At han spilte en rolle der han var nødt til å samarbeide med dette (korrupte) mannsdominerte samfunnet der han skulle bygge skolene, finner jeg både nødvendig og sannsynlig.
For det er neimen ikke enkelt for oss som kommer "utenfra", å skulle komme med våre idealistiske tanker og "påfunn", som vil føre til store forandringer i slike samfunn, der kunnskap og utdanning for jenter har vært nedprioritert i generasjoner.
Skoler, utdanning, kunnskaper og læring, spesielt for jenter i denne delen av verden er det enormt viktig å jobbe for.

Da får du bare begynne på begynnelsen og se hvor langt du kommer :)

Lese hele Proust i 2012? Nyttårsforsett eller ei, jeg har tenkt å lese hele "På sporet av den tapte tid" fra begynnelse til slutt i løpet av 2012. Totalt er det ca. 3600+ sider, så planen er å holde et tempo på 10 sider i snitt pr. dag, eller ca. 300 pr. mnd. (Regner med at jeg må ta noen skippertak i helger og ferier, men litt av poenget er å ha et episk og langsomt leseprosjekt som strekker seg over lang tid).

Dersom flere synes dette var en god idé, kan vi bruke denne diskusjonstråden som samtaletråd gjennom året. Avlegge rapport om hvor langt vi har kommet og hva vi synes osv. Vil du være med så heng på, vi er bare på dag 3 av 366, så det er det bare å komme seg på sporet!

Tja...
Enig i at den er fort gjort å både lese og å glemme. Ikke den helt store leseopplevelsen. Denne boka fenget meg ikke helt akkurat nå. Men ok med noen noveller som en pause mellom annet lesestoff.

Jeg aner ikke.
Men jeg tror ikke Jo Nesbø vil gi seg med å skrive bøker. Og jeg leser gjerne flere bøker fra ham, uansett hva han skriver om videre.
På en måte fikk jeg litt assosiasjoner på slutten av "Gjenferd" til slutten av "Jenta som lekte med ilden" av Stieg Larsson. Der blir Lisbeth Salander så hardt skadet at jeg lurte veldig på hvordan og om hun kom til å fortsette å leve i den tredje og siste boka.
I fantasiens verden finnes det alltid mange mulige løsninger!

Vi kan fortsette å lure på hvordan det går med Harry, mens Jo Nesbø ruger ut den neste boka si. Muligens har han gått lei av Harry Hole, slik at dette virkelig er slutten for den nedkjørte figuren, - eller kanskje han pønsker alvorlig på å gi Harry et nytt liv, med nye muligheter... - Kanskje fyren til og med får seg noen åpenbaringer og blir satt på litt mer rett kjøl etter hvert? - Eller er han blitt for gammel til å bli "restaurert"?
Den som følger med forfatteren videre, får se...