Et annet menneskes fravær melder seg som en ny årstid, til å begynne med bare stykkevis: Du ser fraværet i dem lenge før de drar sin vei.
Jeg liker skrivemåten hans. Skikkelig spennende fra Øystein Wiik!
Fortsettelse fra Dødelig applaus, der Tom Hartmann ble blandet inn i operamiljøets mange viderverdige krinkelkroker...
Denne gangen roter Tom Hartmann seg inn i et intrikat (og dødelig) opplegg i kunstmiljø ispedd litt New Age og massevis med svarte penger. Og en meget dødelig Komodovaran...
Veldig enig i det siste du sier der:
Vi trenger absolutt å lese noe annet og hyggeligere innimellom, - noe som ikke inneholder slike skremmende, grusomme, dystre og vanvittige hendelser og beskrivelser som i denne boka. Likevel; kan ikke la være å lese neste bok når den kommer!
Jeg avslutter alltid slike bøker med en viss lettelse; godt at det bare var ei bok som var klekket ut av forfatternes fantasi, og ikke virkelighet!
Jeg liker også farger, og kakediagrammet er blitt mye mer fargerikt! :)
Men rent bortsett fra det, så føler jeg at jeg ikke kjenner meg igjen her, og har hittil på sett og vis steila litt, surra fram og tilbake, gått meg vill osv... - hver gang jeg har prøvd å finne fram. Så har jeg logga meg ut igjen.
Umiddelbart føler jeg "at alt var så mye enklere og bedre før..."
Og mer oversiktlig.
(Men nå ser jeg at forhåndsvisningen når jeg sier noe, kommer automatisk under her, og det var vel en liten forbedring!)
Men likevel:
Tror det vil ta en god del tid før jeg igjen vil føle meg ordentlig hjemme på bokelskere nå, gitt...
Tror ikke "søk" virker? Får ingen respons når jeg trykker på knappen.
Folk, som vil forbedre
hele verden, kan med held
starte i dens centrum
og begynde med sig selv.
LEV LIVET LANGSOMT
Huskevers.
Folk har det for travlt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at avsætte frugtbart slam.
Der er meget for lidet af ingenting
på alt for manges program.
Ja, det er nok den. Er spent på hvordan den er i forhold til "Invention of Solitude"' som er en av mine absolutte favoritter.
En dag vil kontinentalsokler igjen bevege seg, landskaper vil forsvinne i dypet og andre vokse fram fra intet. Kloden er mektigere enn menneskekrypene som tror de kan bestemme over den.
Enig! Har du forresten sett at han kommer med en ny bok i slutten av måneden?
Ja (men jeg kan tenke meg at det går an å bruke uttrykket "jentespranget" istedenfor "manndomsprøven"), - og det samme kan vel gjelde "forkvinne" istedenfor formann; selv om uttrykket forkvinne ble forsøkt brukt noen ganger, så slo det vel ikke helt an...
Vi sitter litt fast i det der "mannespråket", man "tar det som en mann" og er "mann for sin hatt" og man har fremdeles "mannskap" ombord, ikke "kvinneskap", og man har "allemannseie", ikke "allekvinneseie" osv osv osv... ;)
Det er vanskelig å finne gode nok alternativer til alle manns-ordene.
Et godt spørsmål! ;) Det blir kanskje ikke helt det samme å si "kvinne seg opp"?
Nei, det er noe muffens med naturen, som vi mennesker jo også er en del av, selv om det ikke virker slik lenger.
Tidligere førte alle veier til Rom. Nå fører alle veier til bom. Og er det ikke bom på bom, så er det stillestående kø.
Alderdommen er noe som kommer krypende nesten uten at man merker det. Det begynner i ansiktet og fortsetter videre nedover.
Åsmund, 8 år
Det er mange typer hud. Forhud for eksempel. Det er sånn hud som man har foran, mens bakhud er den huden man har på baken.
Hege Therese, 6 år
Det jeg liker best ved morfar, er at han er seg selv og ikke prøver å late som han er et eller annet normalt menneske.
Per-Ole, 6 år
Farfar er grei! Når han er barnevakt, slipper vi å sove fordi han glemmer det. Så sovner han i stedet, og når han våkner igjen, har han glemt det.
Kjetil, 6 år
Mange morsomme og (for oss voksne) lattervekkende (men også tankevekkende) sitater fra barnemunn!
:) :) :)
Enig. Han skriver drivende godt!
Dette var den første boka jeg leste av Jussi Adler-Olsen, og siden har jeg slukt de andre bøkene hans.
Man blir jo glad i hovedpersonene Carl, Assad og Rose. :)