Bokelskere.no

Velskrevet bok, men deprimerende. Liker refleksjonene, men temperaturen gjør meg i tvil, kan et forhold oppleves så gledesløst, halvhjertet? Ville noen gått gjennom ei sånn papirmølle for noe så lunkent?

Får følelsen av at forfatter gjør jeg-personen enklere enn seg selv, og det tror jeg er en feil, folk er aldri enklere enn deg, de lever bare etter en annen og like komplisert logikk. Og at hun skulle ha reflektert så lite, gledet seg så lite under sønnens oppvekst, liksom bare levd i en grøt av hverdager, er det sannsynlig? Barn har sterk evne til å få fram følelser i voksne rundt seg, jeg synes også dette forholdet virker for friksjonsfritt, eller hun for bevisstløs.

Vigdis Hjorth skriver alltid godt, men jeg synes langt fra dette er hennes beste.

Ikke spesielt bra- strengt tatt. Konseptet - å ta utgangspunkt i sangene man bare elsket som tenåring og ung voksen for å fortelle om den samme tiden - som er bra, burde vært utnyttet langt bedre.

har akkurat begynt, har lest meg inn i den spanske borgerkrigen. Herregud så godt han skriver. For en fortelling og for en forteller. Det litterære nivået til en styrmann født i 1905 overgår det meste om ikke alt av de seinere krigshistorikernes skrifter. Roy Jacobsens Bratteli biografi er det eneste jeg kan tenke meg som er like godt skrevet som det jeg har lest til nå.

Dette var en veldig tankevekkende "fortelling". Hadde forventet at den skulle være strengere mot de svenske kommunistene (med Jan Myhrdal i spissen) som var Pol Pots gjester i 1978, men forfatteren evner å sette det inn i en sammenheng som ikke gjør bildet fullstendig svart-hvitt. Det er forøvrig holdningen hans til alle de parallelle historiene han fremstiller - og det er en fantastisk måte å nærme seg dette stoffet på.

Samtidig er den lettlest, tankefull, engasjerende og vakker - med andre ord langt mer enn man kan forvente seg av en bok i "dokumentarsjangeren".

Gled deg! Selv setter jeg igang med nok en Franzen bok på sengekanten i kveld.

Noen ganger når jeg har lest en veldig bra bok (hvis boka er veldig bra kan jeg glede meg hver dag over ventetid og togturer etc hvor jeg får lese) blir jeg nesten litt deppa når jeg er ferdig med den, nesten som jeg har mistet en venn. Og da er det ikke bare å erstatte den med en gang.

enkelt svar - bøker er overalt, uansett utseende. Bokhyllene begynner å "smile" fordi de er stappet fulle og selve hyllene holder på å gi etter...

Strålende når bøker står til forventningene ikke sant?

Gled deg Rose Marie! Jeg har ikke lest noe av ham før og det gikk helt fint...men skal definitivt igang med resten av forfatterskapet nå :) Ergo kan jeg enda ikke si hvilken som er best desverre.

Det er deilig å lese noe som føles som nytelse Trond! Den fikk meg til å tenke litt på klassetilhørigheten min dog - ser at enkelte mener det er en bok om middelklassen for middelklassen. På den ene siden kan jeg se at den handler om klasse, på den andre føler jeg at enkelte av de eksistensielle problemstillingene som stilles ikke er så klasseavhengige.

Fin og viktig liste! Anbefaler også "Kom no, natt!" av Hans Sande.

Rett og slett utrolig bra. Nok snakka.

Hadde store forventninger til denne boka, da det jeg har lest av Deaver før har vært veldig bra krim. Denne syntes jeg var heller middelmådlig.

Klassisk Bernhard. Og siden han er en av mine absolutte favorittforfattere ble jeg selvsagt veldig fornøyd. Aldri er agressivitet så treffende og morsomt.

Vil også si at det er kanskje en av de mørkeste også, og jeg er litt overrasket over direktheten i volden som blir beskrevet i boken, med tanke på at unge leser den. Men den beste av Tiffany, absolutt!