Bokelskere.no

Ein av klassikarane i dansk litteratur - og ei favorittbok for min del! Dansk småbyliv karikert på beste vis, sett gjennom augene til den kyniske toller Knagsted og den naive og livsfjerne overlærer Clausen, som likevel finn kvarandre som dei motsetnadene dei er. Ei rekkje kostelege scener - men mest av alt beundrar eg Gustav Wied si evne til å få personane til stå fram og leva sitt eige liv, utover boka sine rammer. Fantastisk replikkføring - det er som du verkeleg høyrer folk snakka!

Overvurdert??? Eller er det berre meg...? Eg brøyt løpet ca 2/3 på vegen, etter å ha både lese og høyrt boka som lydbok (og i amerikansk versjon). Godt mogleg dette er den ultimate romanen om hvalfangst, i det minste Ulysses-versjonen - og eg opplevde stor dikting og djup tenking undervegs, i lange essay-liknande partiar. Samstundes var det noko tyngjande og stundom klossete ved teksten som fekk meg til lesa seinare og seinare, heilt til eg til slutt dabba av.

Overvurdert??? Eller er det berre meg...? Eg brøyt løpet ca 2/3 på vegen, etter å ha både lese og høyrt boka som lydbok (og i amerikansk versjon). Godt mogleg dette er den ultimate romanen om hvalfangst, i det minste Ulysses-versjonen - og eg opplevde stor dikting og djup tenking undervegs, i lange essay-liknande partiar. Samstundes var det noko tyngjande og stundom klossete ved teksten som fekk meg til lesa seinare og seinare, heilt til eg til slutt dabba av.

En svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer.

Er ferdig med bind 3 og har en følelse av at disse tre bindene kunne ha blitt skrevet over 1 og en halv bok. Dette er å foregripe noe som jeg ikke har lest men, hvis dette fortsetter i de tre kommende bindene så ville det holdt med tre bøker i steden for seks.

Knausgård skriver absolutt godt, men det er som sagt mye som kunne ha blitt strøket for å gjøre bøkene enda bedre.

Dette er nok en velskrevet roman, selv om jeg aldri har vært eller kommer til å bli glad i oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest før. Men det er tross alt blitt bra underholdning i vinterkulda med fiksjon og fakta om fiksjon og fakta, ikke sant?

Da jeg leste denne boka, fikk jeg den litt ubehagelige følelsen av at forfatteren har blitt for rørt av sin egen fortelling. Hvis man tar biografien med i betraktningen, er jo det mer enn forståelig, men det betyr ikke nødvendigvis at alt oppleves som like viktig/trist/sterkt for leserne. Jeg synes ikke dette er en helt vellykket roman.

Nå har jeg lest The Road/ Veien. Leste halve boken på norsk/engelsk. Begge versjonene er noe av det sterkeste jeg har lest til dags dato. Er spent på hvordan de skal klare å overføre dette til filmlerretet.

Knausgård har fått oss til å se etter Proust og ingen ting er bedre enn det. Jeg legger en tidligere kjøpt første del av "sporet av den tapte tid" under treet til meg selv ettersom de voksne i min familie ikke lenger får gaver...

Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Skuffet.

ja det er jo knausgård som har noe larsson over seg. men de har allikevel hver sin stemme. jeg er litt redd for rangere forfattere overfor hverandre men jeg våger å si at stig larsson er en større forfatter etter å ha lest to tynne bøker. ser fram til å lese mer av ham. neste blir "nyår"

Jeg har lest Stig Larsson sin Natta de mina og igjen blir jeg grepet av at mine ord ikke strekker til når jeg har lest noe så godt som dette. Det er uten tvil den beste prosadiktsamlingen jeg har lest noensinne.

ingen krise å ikke ha hørt om alle forfattere. jeg gleder meg stort over hver gang komme over en ny forfatter. hvis du liker knausgård så anbefaler jeg deg stig larsson. helst "natta de mina" men som en begynnelse ville jeg nok ha lest "autisterna", den siste finnes også på norsk uten at jeg kjenner til oversettelsen ennå.