Bokelskere.no

Kjenner at jeg kunne betalt ganske mye for å slippe å få navnet mitt i en av hans bøker...ummm...nå har det seg vel heldigvis slik at navnet mitt ikke kan brukes i hvilken som helst bok så lenge den ikke er skrevet av Karl Ove. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg aldri vil assossieres med noe som helst av hva denne horrible "forfatteren" Nesbø bedriver, selv om hans forlegger og ham selv og ca. 1 mill. nordmenn vil betegne det som litteratur. Kjell Hallbing skrev jo bedre på midten av 70-tallet. Mitt navn skal ikke misbrukes til slikt, no way!

Leste for et par uker siden "Faldbakken:The Hills". Det var rett og slett stillferdig fryd! Mens jeg leste den, så fikk jeg et lynnedslag av en tanke, et nytt begrep. Boken er en, for meg, veldig fasinerende beskrivelse av en restaurant som er veldig lik Teatercafeen i Oslo, og hovedpersonen er en fyr som veldig gjerne kunne jobbet der. Hele handlingen forgår innenfor restaurantens rammer, i det hele tatt er det ikke veldig mye konkret handling i denne romanen, den er nærmest som et litterært maleri. Handlingen kommer på en måte i bakgrunnen for personen, kulissene, stedet, og overflatisk sett personlighetene. Det er så stille i denne romanen at om det skulle betegnes som et kammerspill, så blir det nesten en overdrivelse, det hele er alt for "ambient" til det. Dette er må jo være en helt ny genre, ihvertfall for meg. Men, jeg liker det utrolig godt! Har alltid vært glad i ambient music, ambient litteratur er jeg herved i ferd med å bli kjent med, men har den slags litteratur en egen genre? Kan jeg forsøke med "Verbalt stilleben"?

Helt magisk! Men, jeg har ikke mulighet til å komme i nærheten av å komplettere en slik liste. Til det, har bussjåfører alt for få pauser. Veldig artig liste! Må se om jeg kan finne ei bok med en mørkegrønn buss på coveret. Den skal jeg lese!

Men, ærlig talt! Er det mulig å fylle den lista der med vakker kunst? Hadde jo vært helt konge om noen kunne poste de punktene de allerede har fiksa i sitt liv. For meg ser dette ut som et livsprosjekt.

Nå har jeg telt, og selv om jeg har lest et tusentallsbøker i mitt liv, så har jeg bare klart 21 av disse punktene i løpet av et helt liv! Ja...dette er for hardcore readers, jeg er nok desverre bare en hardcore gamer som leser litt på si.

Er det mulig å fylle den lista med virkelig bra litteratur? Bøker som ikke bare blir en lidelse å lese? I så fall, post den! Så skal jeg kanskje jobbe med den i 3 år. Vel og merke, om det er dypt, klokt, frivolt, kjærlig, tungt, ekte, frikst, annerledes, dystert, positivt nytenkende og grensesprengende og alle de andre gode adjektivene jeg har glemt. Da skal det leses!

Ja...blir kanskje en litt drøy debut dette, men det har sin rot i en halvfuktig natt på Både & i Kristiansand. Jeg satt for meg selv og drakk min pils stille og urolig. Så kom det inn en liten gruppe med unge damer, og jeg fant motivasjon til å menge meg med dem. Ikke ofte jeg gjør slik, men det aner meg at mine instinkter er helt på høyde, min alder til tross. Jeg setter meg ned i ytterkant av selskapet, og spør den nærmeste skjønnheten, "Hva har du lyst til å snakke om". Hun var ganske diffus, men jeg skjønte ganske raskt at dette ikke var en middelmådighet, så jeg presset videre...litt. Uansett, det endte med at vi snakket om hva vi hadde gjort i livet, som var fint, og hun forteller om sin hovedoppgave om Garborg sin roman "Fred". (Jeg fortalte litt om hva jeg hadde gjort som bokhandler)

Jeg ble veldig begeista. Jeg har jo alltid visst at Garborg er min mann! Selv om jeg ikke har lest ham. Nå har jeg begynt på "Fred", og de to første kapitlene gir meg nesten en følelse av at han beskriver noe jeg opplevde på Tveit på 70-tallet. Jeg skal lese hele romanen, ett kapittel per dag, dvs. omtrent en måned med "Fred". Gleder meg som en mann!

Dette var da et heftig første innlegg fra en fyr dere ikke kjenner. Men om noen orker å svare på spørsmålet på toppen her, så kan det hende at jeg blir en bra bidragsyter på Bokelskere.no. Om dere ikke kjenner til Rhineheart, så prøv, han er mye flottere enn de fleste såkalt nytenkende forfattere om dagen. Han debuterte tidlig på 70-tallet, han tar opp et tema som er tidløst, og som ikke minst passer veldig godt i den høytiden vi har foran oss. Forventningens tyranni. Ja, jeg har hørt tyranni-begrepet bli brukt før, i dårlige sammenhenger. Jula er ikke nødvendigvis drevet av gode forventninger, og noen ganger føler jeg at i jula hører virkelig begrepet hjemme. Ja, jeg feirer ikke jul lenger. Kanskje fordi jeg er tyrannisert av samfunnet, eller fordi jeg er en fri fugl, eller fordi jeg kjente Garborgs budskap før jeg leste hans vakre ord. Hvem vet.

Uansett, i går kveld hadde jeg en stor opplevelse, ved at jeg fikk en oppvåkning, en vekker av en kvinne som er 33 år yngre enn meg, og tilsynelatende opplevde meg, og behandlet meg som en likeverdig. Hun understrekte det hele ved å fortelle at hun aldri hadde forventet en intellektuell samtale på et slikt sted, hvorpå jeg med fryd kunne belære henne om at, jo det er her det skjer...med riktige folk.

Så nå skal jeg til på kapittel tre av Garborgs "Fred"...i originalversjon.

Gleder meg til å bli en del av dette selskapet. Om folk her er åpne(rause og friske), så kan det hende jeg vil fortelle om de bøkene jeg til enhver tid leser. Akkurat nå er det "M.H.Olsen:Tilfeldig utvalg", den er forøvrig tilfeldig valgt...ummm...ja! Jeg kan kanskje fortelle mer om det siden, ikke minst hvordan den ble valgt. Der er en metodikk. ;-)

Igjen, kan boken "Terningmannen" ha en verdi i dagens angstfylte samfunn?