Bokelskere.no

Også har vi "Evolusjonens voktere" av Steinar Høiback.

Det kan være flaut å måtte innrømme at en bok som andre lovpriser opp i skyene, ikke har gått hjem hos meg. Ofte fatter jeg ikke hva forfatteren vil si med hver av de 15 novellene som boka inneholder. Ofte er det i én og samme novelle flere hendelser som blir fortalt, og jeg har problemer med å se sammenhengen mellom dem.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En novelle som gjorde et visst inntrykk på meg, var Buddhisten. Her driver forfatteren gjøn med folk som er eller vil være idealister. En tidligere embetsmann i Utenriksdepartementet søker og får jobb som leder for en humanistisk, idealistisk organisasjon. Mannen har konvertert til buddhismen fordi, som han sier det, da kan vinne innsikt gjennom smerte.
Jo vondere noe gjør, jo klokere blir en buddhist, mener han, et syn som passer utmerket sammen med hans egen livssituasjon. Men naturligvis ender alt her så ille som tenkes kan. Tendensen til å lyve som han støttet seg på den gang han skrev utenriksministerens taler, bringer han med seg inn i den nye organisasjonen. Han jukser med medlemslister, med revisjonsopplysninger, har sex med underordnede, avskjediger folk basert på følelsesmessige årsaker. Det hele ender med at han selv blir sagt opp, noe som igjen fører til at han låser seg inne på kontoret sitt sammen med et fastbundet kvinnelig gissel, hunden sin samt en kanne med bensin.

En annen novelle heter Andungen. Den handler om en familie med tto barn som bor på en gård der de bl.a. har ender. Det ene barnet er sammen med far når andeeggene ruges ut i rugemaskinen. Når en liten og tufsete andunge kom ut av egget, pleide pleide faren bare å klaske det hardt i gulvet. Den samme faren, som visstnok var glad i kona si, hadde selv ofte andre dammer på si. Det var damer som følelsesmessig ikke betydde noe for ham. Han snakket stadig om å putte tingene i de rette skuffene. Når det ikke var følelser innblandet, var det ikke noe problem at en gift mann lå med andre kvinner, mente han.
Flere av novellene handler om skilsmisse. Da er det gjerne mannen som forlater familien og kvinnen som sitter igjen og har problemer med å forsone seg med tilværelsen. Også barna lider ofte under foreldrenes ulykke.

Bokas siste novelle heter ”Vadehavet”. Den handler om et barn (vi får ikke vite om det er gutt eller jente) som bor alene med sin mor i København. Moren, som er skuespiller, gripes av depresjon eller Verdensangst, som hun kaller. Hun blir rådet til å flytte ut til havet, vekk fra alt det kunstige for å leve mer i pakt med det naturlige. De leier seg et hus på et sted som kalles Verdens Ende. En tid går det bra. Men så får moren venner, og piller og alkoholforbruk øker. Depresjonen er dermed tilbake. Mormoren som tilkalles, blir forferdet over alle medisinene hun finner i huset. En tid ser det ut som om moren klarer å komme seg på beina igjen. Men novella ender på håpløs måte der moren drar med seg barnet på leting etter det hun kaller ”Vadehavets Tomrom”.

Her på Vestlandet var det egentlig ventet både orkan og ganske mye regn, men nå har værgudene ombestemt seg, så det blir langt mer normalt heldigvis. Håper å få lest mer enn det jeg har gjort i de siste par ukene. En av bøkene jeg holder på med er "Klassen" av Marte Spurkland, den omhandler en avgangsklasse på videregående i 2017 og de muligheter og ikke minst utfordringer det medfører å være elev på videregående skole i vår tid. Boka gir også et ganske godt inntrykk av kravene som stilles til det å være lærer. God helg til alle :)

Selv liker jeg å tro at rasespørsmål er noe som hører fortida til, at det er latterlig å hevde at én rase skal stå over de andre. Men etter å ha lest denne boka, blir jeg minnet på at verden slett ikke har kommet så langt ennå.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen i denne boka er en afroamerikansk sykepleier ved navn Ruth. Hun er enke, mannen hennes som var soldat i Afghanistan, ble drept der 10 år tidligere. Hun har en sønn i tenårene, Edison. Ruth har klare planer for guttens framtid, og han lever helt opp til forventningene. Ruth har i 20 år arbeidet ved en fødselsklinikk. Hun er grei og omgjengelig og skjørter sitt arbeid på utmerket vis.
Handlingen starten en dag da Ruth skal overta etter en annen pleier som er i ferd med å gå av vakt. Et foreldrepar, Turk og Brittany Bauer har nettopp fått en sønn som de vil kalle Davis. Ruth har nettopp tatt hånd om barnet for å bade det etter forskriftene da faren krever å få snakke med sjefen hennes. Marie som er sjefen på avdelingen, får beskjed om at foreldrene ikke vil at barnet deres skal stelles av en afroamerikaner.
Turk Bauer er medlem av en gruppe som proklamerer den hvite rases overherredømme. På den glattbarberte skallen sin har han fått tatovert inn et hakekors. Marie retter seg etter foreldrenes ønske. En klistrelapp der det står: ”Afroamerikansk personell skal ikke ta seg av denne pasienten” blir lagt ves lille Davis Bauers journal.
Neste dag Ruth er på jobb er det hektisk aktivitet. Ruth er blitt bedt om å overta overvåkingen på spedbarnstua da en annen pleier må gå for å assistere ved et keisersnitt. På spedbarnstua ligger Davis som skal overvåkes etter å ha gjennomgått en øliten harmløs operasjon. Plutselig oppdager Ruth at gutten har pustevansker. Hun steller med ham slik hun etter vanlige regler skal gjøre. Men da hun hører skritt nærme seg, trer hun tilbake for hun skulle jo ikke røre dette barnet. Pleiepersonalet som kommer inn på rommet og ser guttens tilstand, slår alarm. I all hast bringes oksygenmaske inn, og Ruth får beskjed om å foreta hjertekompresjoner. Likevel er ikke barnet liv til å redde. Han dør i hendene på pleiepersonalet. Oppstyret har trukket guttens foreldre bort til spedbarnstua, og de lar seg ikke avvise. Full av panikk står de der og retter all anklage mot Ruth.
Det kommer til rettssak der Ruth anklages for å ha forvoldt barnets død. Fra aktoratet side legges det all vekt på at hun ble sint da sjefen hennes tok fra henne oppgavene rundt lille Davis. Derfra er det ikke lang vei til å hevde at hun ble drevet av hevntanker og hat mot det lille barnet. Kennedy er navnet på kvinnen som blir Ruths forsvarer. Hun hører til blant de hvite amerikanerne som benekter rasefordommene. Hun sier at hun ikke bryr seg om andre menneskers hudfarge Under rettssaken vil hun ikke betone rasespørsmålet. Derimot legger hun all vekt på de medisinske kjensgjerningene.
Det viser seg at Davis hadde en diagnose, men fordi han ble født på slutten av uka, ble prøvene ikke analysert i tide. Derfor ble den lille operasjonen mer dramatisk for ham enn for andre spedbarn. Ekspertene er enige om at dette kan ha vært årsaken til dødsfallet, men helt beviselig sikker kan man ikke være. Lenge ser det ut til at rettssaken kommer til å ende i aktoratets favør. Den kompromissløse Ruth er like ved å gi Kennedy sparken fordi denne ikke ser ut til å se saken i det rette lys. Men så plutselig snur forsvareren, og rasespørsmålet kommer opp på bordet. Det resulterer i at Bauerfamilien tabber seg riktig ut. Nye momenter fører også til at juryen etter hvert får et nytt syn på saken, og Ruth kan til slutt forlate rettslokalet som en renvasket person.
Det virker som om forfatteren er helt oppsatt på at boka skal ha en happy-ending. Litt påfallende synes jeg når boka har fått et siste kapittel som foregår 6 år senere. Her er det Turk som er hovedpersonen Brittaney er død, og han har fått en ny familie som han lever lykkelig sammen med. Og det drøyeste av alt – han har helt brudt med sin fortid og er nå blitt en helt vanlig tolerant amerikaner uten snev av rasefordommer.

Som så mange andre krimbøker handler denne om to forskjellige saker som presenteres parallelt - en ny og en gammel. Men til forskjell fra de fleste andre bøker med slikt innhold er det få berøringspunkter mellom de to forbrytelsene. Det eneste må være at de har foregått på så å si samme plass.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen starter med et likfunn. En død mann blir funnet i en lagunesjø i nærheten av Reykjavik. Mye tyder på at liket er blitt dumpet der. Kroppen er blitt påført påfallende store skader som om mannen han falt ned fra en svært stor høyde. Dessuten kan det virke som om han har fått et kraftig slag i bakhodet allerede før fallet. Mannen het Kristvin. Han var utdannet flymekaniker og jobbet på flyplassen på Keflavik. Her hadde amerikanerne satt opp en kjempestor hall. Også sivile fly kunne bli reparert her, på militært område.

Politifolkene som har fått ansvar for Kristvinsaken, er Erlendur og Marion. Den første av dem har på egenhånd kastet seg over en gammel sak, forsvinningen av ei jente, Dagbjørt, for 25 år siden. Hun simpelthen forsvant på vei til skolen. Dagbjørt, som selv var en grei og ryddig jente, pleide å ta en snarvei gjennom et beryktet område som kaltes Kamp Knox. Her i brakkeliknende leiligheter bodde det mest sosialklienter. Hadde Dagbjørt hatt kontakt med noen av dem? Erlendur prøver å finne folk som den gang sto den forsvunne jenta nær. Tips han mottar, bringer ham fram til to personer, den gang unge menn. Den ene, Mensalder, jobber nå på en bensinstasjon. For 25 år siden jobbet han på den amerikanske militærbasen. Amerikanernes nærvær på Island brakte med seg nye varer til øya der det var stor varemangel og rasjonalisering. En ting som har vært svært populært blant ungjentene var grammofonplater med amerikansk musikk. På privat basis drev Mensalder en viss form for svartebørshandel. Han hadde lovet å skaffe Dagbjørt noen plater. På den aktuelle dagen hadde han også en avtale med henne om å kjøre henne til skolen. Men Dagbjørt dukket aldri opp på avtalt sted, og den unge mannen var redd for å bli mistenkt hvis han fortalte noen om dette. Den andre mannen som får mistanken rettet mot seg, er naboen til jenta, en underlig skrue som heter Rasmus. Han bor alene i nabohuset etter moras død. Ofte står han i vinduet og kikker over til Dagbjørt. Det tar lang tid og mange besøk før Erlendur klarer å komme inn på denne nervøse og innesluttede mannen. Til slutt kommer det fram at Rasmus i sin fantasi hadde et hemmelig, lidenskapelig forhold til ungjenta. På den aktuelle dagen klarte han å lokke henne til seg. Et lite basketak oppstår. Uheldigvis ender det med at Dagbjørt faller og slår seg kraftig. Rasmus mister besinnelsen og denger løs på henne. Etterpå låser han jenta inne i en bil i garasjen. Dette kommer til å bli jentas gravkammer gjennom 25 år.

Mens Erlendur bruker mye tid på denne gamle saken, blir det overlatt til Marion å ta seg av saken rundt Kristvin. Hun får god hjelp av Caroline fra det amerikanske militærpolitiet. Kristvinn hadde hatt nær kontakt med amerikanerne. Gjennom dem hadde han fått tilgang til marihuana, noe han ga videre til sin kreftsyke søster, som trengte det for å dempe smertene. Kristvin hadde også et forhold til en av de amerikanske kvinnene på basen, Joan. Problemet var at hun allerede var gift. Ektemannen var av en ganske voldelig natur. Da Kristvin forsvant sto bilen hans parkert nær huset til dette amerikanske paret, med oppskårne dekk. Noen ville tydeligvis hindre ham i å komme av gårde. Kristvin må ha flyktet inn i den store hallen og klatret opp på en plattform under taket. Herfra må han ha blitt dyttet ned. Men det skal vise seg at saken er mer komplisert enn som så. Her dreier det seg om ikke bare utroskap, men om storpolitikk.

Kristvin hadde reparert et Hercules-fly på vegne av et privat selskap som ble kalt Northen Cargo Transport. I den forbindelse hadde han sneket seg til å ta en titt på den tildekkete lasten som viste seg å være amerikanske våpen. Kristvin begynner å stille spørsmål, noe som ikke faller i god jord hos amerikansk etterretning som er involvert. Eneste mulighet for dem er å få den plagsomme islendingen til å tie for godt. Da saken er opprullet og det islandske politiet står klar til å ta seg av de skyldige, sette amerikansk etterretning foten ned. Dette vil de ta seg av selv, og det helper ikke at saken dreier seg om drapet på en islending.

Så tilbake til innledningsspørsmålet. Har disse to sakene noe felles? I begge kommer det fram en kritikk av amerikanernes nærvær på Island. Handlingen i boka viser hvordan den fremmede nasjonen er med på å forandre det gamle samfunnet.

Også har vi "Goddag, herr Einstein" av Jean-Claude Carriere og boka jeg etterlyste lenger nede på siden. Begge blir sammenlignet med "Sofies verden". Dessuten "Dinosaurens fjær".

Også har vi "Goddag, herr Einstein" av Jean-Claude Carriere og boka jeg etterlyste lenger nede på siden. Begge blir sammenlignet med "Sofies verden". Dessuten "Dinosaurens fjær".

Er det virkelig ikke flere sånne bøker?

Jeg har også merket ditt fravær, Rolf, du er en god representant for seniorklassen her på dette nettstedet ;-)

"Den svakeste dør" av Kåre Skuland. Søk på denne boka og det kommer frem 2 tråder. Blant annet har jeg skrevet om denne boka.

Dette er en bok med et positivt budskap. Egentlig skjer det lite spesielt her, Det er dagligdagse, trivielle gjøremål det fortelles om.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen Zahl er en mann på 32 år. I ungdommen ble han utsatt for en stupeulykke som han aldri har kommet seg helt over. Fremdeles bruker han stokk når han skal gå, og han får sterke smertestillende tabletter. Zahl bor på en øy der man på ta ferge for å komme inn til byen som ligger på fastlandet. Nå er man i ferd med å bygge en undersjøisk tunell som skal erstatte fergen. Zahl har en tvillingbror, Sigbjørn. Mens Zahls liv har gått helt i stå, har Sigbjørn, som bor inne i byen, kone og to barn. Zahl har i noen år bodd for seg selv i gården ”gamlestue”, men nå har Sigbjørn som er odelsgutten til det hele, bestemt at dette huset skal selges. Slik at Zahl, da handlingen starter, er i ferd med å flytte hjem til hovedhuset der faren bor. Sigbjørn hevder at nå er det på tide at Zahl starter på et nytt liv inne i byen. Zahl motsetter seg dette sterkt. I ledige stunder (som det egentlig er mange av) driver han med utstopping av fugler.

Øyas gamle lege går av med pensjon, og en ny kvinnelig lege overtar i hans sted. Hun setter et stort spørsmålstegn ved Zahls utstrakte pillebruk. Prøver som blir tatt tilsier ikke at dette skulle være nødvendig, og hun vil ikke skrive ut nye resepter. Et stort misforhold oppstår mellom henne og pasienten.

Zahl blir nødt til å rasjonere på bruken av de tablettene han allerede har, og oppdager til sin forundring at dette går greit. Selv stokken som han i mange år nå har støttet seg til, er kanskje heller ikke helt nødvendig. En tidligere ungdomsvenninne av Zahl, Kathrine, har kommet hjem til øya. Hun er utdannet dyrlege og har tekt å åpne praksis her. En dag ligger en stor mengde fugler på bakken. Zahl kontakter Kathrine, men hun kan ikke gi noen fornuftig forklaring på hvorfor dette har skjedd. Dette blir opptakten til mer kontakt mellom Zahl og Kathrine. De feirer nyttår sammen, og da Zahl kommer hjem neste morgen, finner han faren sin død i stolen foran TV. Det kan virke som om faren har ventet på at dette skal skje. I lang tid har han kvittet seg med den ene etter den andre av eiendelene sine. Etter begravelsen komme Kathrine med en gave til Zahl En av hundene hennes har fått valper, en valp blir overrakt til Zahl. Også Sigbjørn kommer med en god nyhet. Det har gått opp for ham at det kanskje ikke er til Zahls beste å måtte flytte til byen og starte på nytt. Han tilbyr Zahl å ta over gården. Sigbjørns sønn, Birk, viser stor interesse for onkelens utstopping av fugler. Birk vil gjerne tilbringe tid sammen med Zahl. Men den beste kameraten hans heretter blir nok den lille valpen som har fått navnet Kompis. Midt oppe i det hele ser det ut til at Zahl helt har glemt smertene sine.

Hva denne boka egentlig vil fortelle? Kanskje at veien fra et traurig til et godt og lykkelig liv egentlig kan være ganske kort. Er man i harmoni med omgivelsene sine og har man noe meningsfullt å drive med, er dette kanskje alt som skal til

Hva med en tråd om bøker som kombinerer skjønnlitteratur og fakta? Skriv også hva dere synes om bøkene. Til slutt kan vi ha en kåring av den beste boka hvis det er mulig. Først ut er "Sofies verden". Mange på bokelskere.no synes den er kjedelig, men jeg synes den er interessant.

På forhånd takk

Boka har en omfattende handling med mange dramatiske innslag, uten å være direkte blodig eller voldelig. Den har en litt besynderlig oppbygning. Den kronologiske handlingen avbrytes ofte av kapitler med overskriften ”I buret” og ”Harddisken”. Særlig den siste virker noe malplassert. Først helt på slutten får vi vite at handlingen her henger sammen med resten.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Det er mange personer involvert i handlingen. Likevel forstyrrer ikke dette oversikten nevneverdig. Vi er innom svært forskjellige miljøer – alt fra de rikeste pappaguttene i Stockholm til småkriminelle innvandrergutter, mange fra Syria. Også de to hovedpersonene er svært forskjellige. Vi har den unge ambisiøse advokatkvinnen Emelie. Hun blir satt til å samarbeide med Teddy som nettopp har kommet ut av fengselet etter åtte år. Oppgaven de skal gripe fatt i, er å finne den forsvunne investoren, Philip Schale som er blitt kidnappet. Oppdragsgiver er Philips far, Carl-Johan Schale. Han er nær venn av Magnus, en av deleierne i Leijons, firmaet der Emelie arbeider. Dette er et oppdrag fjernt fra alt annet Emelie har erfaring med. Derfor pålegger Magnus henne å ta kontakt med Teddy som etter fengselsoppholdet har lagt forbryterbanen bak seg. Philip ble tatt til fange hjemme hos seg selv. Noen ringte på døra og dro en papirpose nedover hodet hans. Philip våkner opp i et mørkt rom. Han er bundet og teipet. Av og til kommer en person inn med litt mat til ham, en maskert person med et jokeraktig ansikt. Kidnapperne vil ha penger fra ham – mange millioner. Men det tar tid å få overført så mye penger. I mellomtiden må han vente, og hva vil skje med Philip etterpå? Et par ganger forsøker han å overmanne fangevokterne sine. Men til ingen nytte. En gang klarer han til og med å rømme, men blir innhentet. Han blir overført til et annet sted, et hus som ligger svært øde til.

Teddy og Emilie oppsøker huset der Philip ble holdt som fange. Mens de er her, blir de overrasket av noen inntrengere. En luftig slåsskamp utspiller seg. Etterforskningen avslører mye rundt personen Philip. Bl.a. skal han ha voldtatt en ung kvinne, Anina. Nå finner Emelie denne kvinnen drept i sitt hjem. Ved hjelp av et bilnummer klarer Teddy og Emelie det nye tilholdsstedet for kidnapping. De finner Philip liggende på gulvet, svært skadd. Her er også Ian som har vært en i Philips vennegjeng. Nå viser det seg at det er han som har stått bak kidnappingen Utenfor herjer en ungdomsgjeng. De har stoppet den andre kidnapperen, han som var jokerfjeset. Det viser seg nå at denne personen er Dejan, Teddys bestekamerat fra gammelt av. Han har fortsatt virksomheten som også Teddy var med og drev tidligere. I guttegjengen utenfor er Teddys nevø, Nikola. Han har alltid sett opp til onkelen sin, og Teddy ser det nå som sin oppgave å passe på at gutten ikke ramler utfor.

Det spesielle ved denne boka er at offeret for kidnappingssaken ikke er noe offer i vanlig forstand. Det viser seg etter hvert at det er blant rikfolkene vi finner de største skurkene, de som er i stand til å gjøre alt for å rydde en oppstått hindring av veien. Drapet på jenta Anina var det Carl-Johan Schale som sto bak. Han ville forhindre at sønnen Philips rykte skulle bli svertet. Den samme faren hadde behandlet sine barn på en fryktinngytende måte. Hver gang de satte seg opp i mot hans prinsipper, ble de straffet på grusomste vis. Resultatet ble en sønn, like egoistisk som faren. Datteren hans derimot brøt med faren og gikk sine egne veier.

Da jeg var ferdig med å lese denne boka, satt jeg igjen med følelsen av at historien rundt noen av disse personene ikke var blitt fortalt til ende. Jeg ventet nærmest på en fortsettelse, og jeg håper at jeg finner den i de to neste bøkene til forfatteren.

Skriver mer her så den siste etterlysningen min legges merke til.

Og takk!

"Fire klassikere i en" av C. S Lewis inneholder "Gud på tiltalebenken" som jeg har etterlyst før. Noen som vet om den er å få tak i?

Noen som vet hvor man får tak i "Al-Qaida og veien til 11. september"?

Mange kjente kristne personer har fått et festskrift som er en bok som på en måte hyller den personen. Er festskrift laget til personer som ikke har med kristendommen å gjøre og hva kjennetegner et festskrift?

På forhånd takk!